Annonse
deprimert.jpg

– Uførhet går «i arv»

Det er blant konklusjonene til overlege Hans Magne Gravseth ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han har forsket på forholdet mellom sosial klasse og uførhet blant nordmenn født i perioden 1967-76, og sammenhengen synes klar.

– Det er omtrent fem ganger så stor risiko for tidlig uførepensjonering for en som ikke fullfører videregående skole sammenlignet med dem som har fullført videregående ved 20 års alder, sier Gravseth til NTB.

Ifølge Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er det et særtrekk ved det norske arbeidsmarkedet at bare rundt 5 prosent av jobbene ikke krever utdanning.

– Å ha foreldre som mottar uførepensjon, er en annen betydelig risikofaktor, sier han. Stami-forskeren hevder arvelige diagnoser bare kan forklare en liten del av denne sammenhengen.

– Vi vet fra før at utdanningsnivået synes å gå i arv, men vi kan heller ikke utelukke at foreldres funksjon som rollemodeller også spiller inn, sier Gravseth.

Reform

På Stortinget og innad i regjeringen går diskusjonene høyt om endringene i uførepensjonen som skal legges fram før jul. Påstanden om at uførestatistikken skjuler arbeidsledighet, gikk statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i rette med under torsdagens finansdebatt.

– Sannheten er at ledigheten er svært lav uansett hvordan du måler den. Norge har en av de høyeste sysselsettingsrater i den vestlige verden, sa Stoltenberg. Han erkjente at Norge topper internasjonal trygdestatistikk, men hevder dette skyldes et godt utbygd trygdesystem.

Regjeringen arbeider nå med endringer i uførepensjonen for å få den til å harmonere med pensjonsreformen som innføres fra nyttår. Samtidig diskuteres endringer i selve uføreordningen. Striden står om levealdersjusteringer, endringer i barnetillegget, kutt i ytelsene til unge uføre, skattlegging av uføre som lønnsmottakere og kortere opptjeningstid før pensjonsalder.

Det er antydet at 15 milliarder kroner årlig kan spares inn fra 2050 på å endre de uføres alderspensjoner.

Tall NTB har hentet inn fra Nav viser at antallet uføre har økt fra 279.573 i 2000 til 346.239 i 2010, når man slår sammen mottakerne av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Blant unge i alderen 18-29 har antallet uføre økt fra 8.231 til 11.567 i samme periode.

Psykiske lidelser

– Den årlige tilgangen av unge uføre er tredoblet de siste 30 årene, heter det i en Nav-rapport fra 2009. Rapporten som er ført i pennen av Søren Brage og Ola Thune, ser nærmere på de medisinske årsakene til ung uførhet, og slår fast følgende:

* Omtrent halvparten har en alvorlig psykisk lidelse – psykisk utviklingshemming, kromosomavvik eller schizofreni/autisme.

* En snau firedel har andre psykiske lidelser som atferds- og personlighetsforstyrrelser eller angst- og depresjonstilstander.

* De resterende har somatiske sykdommer som årsak, spesielt vanlig er cerebral parese og epilepsi.

Rapporten konkluderer med at det vil kreve betydelige satsing og spesielle tiltak for å få disse gruppene ut i arbeidslivet. En tilsvarende rapport fra analyseselskapet Econ Pöyry i 2009 slår fast at endringer i arbeidslivet kan forklare hvorfor det er vanskelig for unge med psykiske lidelser å skaffe seg jobb.

– Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke, anføres det. (©NTB)

 

Annonse
Annonse
Annonse