Dette kan Norge lære fra USA om å løfte bedrifter i vekst

Den tidligere lederen for Tøyen Startup Village ble i vår plukket ut som eneste norske kvinne til å delta i det amerikanske lederskapsprogrammet programmet Women & Entrepreneurship sammen med 19 andre kvinner fra hele verden.

Hvert år velger alle de amerikanske ambassadene ut noen personer som de nominerer til å delta i den amerikanske ambassades International Visitor Leadership Program (IVLP). Programmet har blitt arrangert siden 1942. Hvert år er det syv til åtte nordmenn som deltar i ett av de mange programmene.

• LES OGSÅ: Vil snu investortrenden i Norge med flere «unicorns»

I år kom det inn totalt 75 nominasjoner til programmet Women & Entrepreneurship og 20 av de ble valgt ut til å delta. Kvinnene var fra Bolivia, Surinam, Mexico, Norge, Sør-Afrika, Zambia, Kamerun, Hviterussland, De Arabiske Emirater, Egypt, Tyrkia, Makedonia, Tadjikistan, Russland, India. Luxemburg, Singapore, Malaysia, Gaza, Australia.

– Man trenger å gå ut av sin egen komfortsone av og til, og å få muligheten til å delta på dette var et privilegium, sier Beathe Due.

Lærdommen hun fikk fra reisen har hun store planer om å ta i bruk hjemme i Norge.

Deler teknologien

Due beskriver reisefølget som en fantastisk, mangfold gjeng. Kvinnelig entreprenørskap var fellesnevnerne til damene. Alle kvinnene var i skjæringspunktet mellom private og offentlige virksomheter, akademia og oppstartsmiljøene.

– Det å reise til USA for å lære mer om hvordan de fremmer vekstbedrifter, var veldig lærerikt. De ligger langt foran oss her. Det som overrasket meg mest var hvor modne de etablerte bedriftene var og hvor modne universitetene var til å samarbeide med co-working space og startup-økosystemet. Her har Norge mye å lære, sier hun.

• LES OGSÅ: – Tror det vil poppe opp mange flere småselskaper

Det ene oppstartsmiljøet Due besøkte var i New York. De hadde fått 16 millioner dollar fra Verizon og et par andre selskaper før de i det hele tatt begynte. Det spesielle her er Verizon tar sin teknologi og gjør den tilgjengelig for alle som jobber oppstartsmiljøet og lar oppstartsbedriftene leke seg med teknologien, prøve å finne nye tjenester og utforske bruken av teknologien.

– Alle skjønner at man ikke kan bli rik på å leie ut kontorer til oppstartsbedrifter. Det er ikke poenget. Poenget er at du skal løfte frem startups slik at de kan vokse og skape nye verdier og arbeidsplasser. Jeg tror å ha et tredje rom er viktig. At nyskapning ikke nødvendigvis skal skje på universiteter eller i etablerte bedrifter, men i et samarbeid med oppstartsmiljøene, sier Due.

Få folk i arbeid

Et av de mange stoppestedene til gruppen var i Utah, som også er USAs mest voksende økonomi. Her besøkte de Salt Lake City. I byen engasjerte universitetene seg i det å få folk ut i arbeid.

– De har en sterk innarbeidet kultur for livslang læring, forteller Due og legger til at USA har et enormt gap i teknologikompetanse.

• LES OGSÅ: – Flere bærekraftige bedrifter med kvinnelige investorer

Flere som de møtte mente det er en konsekvens av en altfor streng innvandringspolitikk. For at de skal få nok flinke folk, må universitetene og allerede etablerte bedrifter selv starte opp miljøer. De hadde blant annet programmeringskurs for flyktninger som var i regi av universitetene og store selskaper som kom inn og underviste.

I Kansas besøkte reisefølget The kauffman foundation som er et sted for hvor folk kan komme å ta kurs, lære nye ting og få finansiering til prosjekter.

– Den store forskjellen på USA og Norge er at de ikke har like stor offentlig støtte som i Norge. Mye er basert på private initiativer. Det er en større energi i USA for å skaffe inntekter, starte en bedrift og skape verdier, sier Due.

Større vilje til å handle

Felleskapstenkingen stod veldig sterkt i de byene Due besøkte i USA. Men hun understreker hvis du ikke passer inn, er det ikke noe nettverk som plukker deg opp.

– Det har vi i Norge. Det er et privilegium, legger hun til.

Inntrykket til Due er at viljen til å skape verdi i startupmiljøene i Norge er på lik linje med de amerikanske. Forskjellen ligger derimot i de etablerte bedriftene og universitetenes satsninger.

• LES OGSÅ: Flest menn starter foretak, men kvinnene følger etter

– Det er mye snakk om entreprenørskap i Norge men langt fra det samme fokuset og vilje til handling. I USA er de mye mer på og mer aktive. De ser at dersom de investerer stort i disse prosjektene, kan de hente mye tilbake, sier Due.

Dersom du søker offentlig støtte i USA, er det en lang byråkratisk prosess. Systemet er veldig tungrodd.

– Det er akkurat det samme som her i Norge, men det rare er jo at vi har teknologi i dag som kan gjøre disse prosessene enklere, så hvorfor bruker vi de ikke?

Hjelp til å skalere

I New York var har de en egen sektor for offentlig forvaltning som har laget et prosjekt kalt «We New York City». 40 prosent av de som starter egen bedrift i New York er kvinner og mennesker med innvandrerbakgrunn. De driver enkle personforetak, men med dette prosjektet ønsker de å hjelpe disse enkeltpersonforetakene å skalere.

– Det som var gjennomgående i byene vi besøkte, Washington, Salt Lake City, New York og Kansas var at det var tre utfordringer som gikk igjen for alle som starter for seg selv, spesielt kvinner. Det er tilgang til finansiering, nettverk og selvtillit, sier Due.

• LES OGSÅ: Få kvinner starter aksjeselskap

En investor som de møtte sa at det hun så etter når hun skulle investere var menneskene.

– Ideen din kan du gjøre noe med, produktet ditt kan fikses, designet, men man kan ikke gjøre noe med de menneskene som er der. Du må være i et team som er skikkelig bra. Menneskekompetanse blir bare viktigere og viktigere, legger Due til.

Hun forklarer at man ikke nødvendigvis trenger ha penger for å være investorer. Man kan investere i tid og være mentor. Det ønsker hun selv å se litt mer på fremover.

Bygge kultur

Et gjennomgående tema på reisen var hvordan man skal få flere kvinnelige investorer, grunnleggere og ledere. Reisefølget hadde flere spennende diskusjoner i alle byene vi var i om dette temaet.

– Svaret flere kom med, var at man må bygge kultur. Skal man bygge kultur, kan man ikke bare bygge kultur blant den delen som er en minoritet. Hvis du slår alle minoriteter sammen blir det en majoritet. Du må bygge kultur hos alle. Hvis barn lærer seg å jobbe sammen med andre, ulike kjønn og ulike kulturbakgrunnen, vender man seg til å jobbe slik, sier Due og legger til:

– Skal vi få til en langvarig endring og få flere jenter til å velge teknologifag, eller starte for seg selv, må vi bygge kultur. Da må vi vise barn, både gutter og jenter at vi kan jobbe sammen, at det er lov og viktig at vi er forskjellige, at man ikke må være enten rosa eller blå. De rosa og blå stereotypiene som fortsatt reproduseres er helt på trynet, de lager bare veldig trange rammer for identiteter, både for gutter og jenter som vokser opp i dag, slår hun fast.

• SYNSPUNKT: Kan kultur styres?

På universitetet i Washington møtte Due en kvinne som hadde laget et kurs om kvinner og entreprenørskap. På dette kurset er en tredjedel av studentene menn.

– Det er kulturendring. Det at guttene har lyst til å ta hennes kurs, sier litt om dynamikken og kulturen hun skaper. Det er viktig.

• LES OGSÅ: Frykter sosialt stigma og folkesnakk dersom de skulle mislykkes

Det er veldig enkelt å investere i noen som ligner litt på deg selv. Due mener derimot at kompetansen med å se folk uavhengig av bakgrunn er viktig.

– Man må kunne sette pris på andre selv om de ikke er like deg. Kanskje det er nettopp det som føles litt skummelt. Det er en kunstform. Det er en kunst å kommunisere med folk som ikke er like deg eller jobber i et annet fagfelt enn deg, sier hun.

Due mener vi fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder å klare å kommunisere verdi og hva ideer kan lede til, til en person som bare forstår tall. Her mener hun vi må man få inn noen formidlingskyndige folk.