Nyskaping

– Norge og Romania snart eneste land uten AI-strategi

EU krever nasjonale AI-strategier av alle medlemmer og Norge innen sommeren. Men regjeringen vil helst digitalisere i fred.

Publisert Sist oppdatert

EU-kommisjonen kom fredag med en marsjordre til medlemslandene samt Norge og Sveits. Innen midten av 2019 - altså om et halvt år, skal alle presentere egne nasjonale AI-strategier med konkrete planer for investeringer og tiltak.

Norske eksperter har vært med på utformingen av dokumentet. Men likevel har signalene fra regjeringen vært at man ikke har behov for en egen strategi på akkurat dette området hvor Norge uansett blir små.

Tanken er at arbeidet med digitalisering og de strategiske retningene som pekes ut i Digital21-utvalgets rapport, er dekkende.

Lei av å vente

Slik ser man det ikke i IKT-Norge. Der i gården er man lei av å vente på regjeringen. Mandag arrangerte de et innspillsmøte til en nasjonal strategi for kunstig intelligens.

– Vi kan ikke sette oss ned og vente på myndighetene. Vi gjør det selv, sier IKT-Norge-direktør Fredrik Syversen

Han mener statsminister Erna Solberg har vært for utydelig i sine utspill om kunstig intelligens og behovet for en nasjonal strategi.

Kollega i IKT-Norge Torgeir Waterhouse forklarer.

– Det viktigste er at vi får igang en samtale om dette. Så kan det godt hende diskusjonen ender med at Erna har rett i at vi ikke trenger en strategi, men da har vi i hvert fall undersøkt det skikkelig, sier han.

Den franske AI-strategien

Under seminaret forklarte There Olsson fra Business France en gruppe som profilerer fransk næringsliv på vegne av den franske ambassaden, hva Frankrike gjør på dette området.

Ifølge henne bygges planen ut hele tiden med nye deler. Men så langt er det kjent at man har satt av 1,5 milliarder euro til AI-strategien.

– Tidlig ble man enige om at den største utfordringen var å samle det pågående arbeidet og rette det mot et felles mål, sier hun.

I planen er det mest konkrete at offentlige data skal gjøres tilgjengelig for trening av algoritmer. Helse og transport er også trukket frem som de viktigste satsingsområdene.

– Innen helse kan teknologien blant annet brukes til å forutse sykdom og bidra til effektivisering av helsevesenet. Innen transport er det potensialet for autonome biler som har fått mest oppmerksomhet, sier Olsson.

Man har også konkrete planer om å innføre en egen fagskole for AI.

Dele eller skjerme?

Morten Dalsmo Konserndirektør i Sintef Digital var leder for Digital21-utvalget. Han peker på at rapporten fra utvalget bør danne grunnlaget for en strategi for kunstig intelligens.

– Vi har en strategi, la oss heller jobbe videre med den, sier han og peker på at et av grepene fra Digital21 var nettopp å opprette en egen dataportal som gjør offentlige datasett tilgjengelige.

Men ikke alle er like overbeviste om at dataene nødvendigvis skal gjøres helt åpne og tilgjengelige for alle.

– Jeg er redd for at vi er naive og gir bort data til de store internasjonale teknologiselskapene istedet for å bruke dem til å bygge opp en egen leverandørindustri på dette området, sier Astrid Undheim som er leder for Telenors forskningsenhet for kunstig intelligens.

Hun mener vi fortsatt er helt i startgropen av utviklingen av AI.

– Vi må trene data selv i Norge. Da trenger vi en ordentlig nasjonal lab for dette, sier hun.

Det finnes flere mindre miljøer som driver med dette. Blant annet Norwegian Open AI lab. Undheim håper denne kan skaleres opp.

Morten Irgens, prorektor ved OsloMet, holdt et kort innlegg der han argumenterte for at vi bør betale oss inn i det gode AI-selskapet ved å gå inn i Digital Europe.

– Snart er et bare Norge og Romania som ikke har en egen AI-strategi, sier han.

Flere av innspillene som kom frem under møtet skal nå tas med i det videre arbeidet til IKT-Norge som har planer om å lansere en egen rapport i første kvartal av 2019.

Powered by Labrador CMS