Annonse
Holdningendring blant lærere kan bidra til at elevene i større grad opplever at lærerne bryr seg om dem, behandler dem med respekt og har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX 

Lærere slår tilbake mot ny skolemodell​– Vi trenger mindre klasser, ikke holdningsendring

En evaluering viser at frafall i skolen skyldes forholdet mellom skolen og eleven. Dette er en oppgave lærerne tar på alvor, mener Utdanningsforbundet.

I en evalueringsrapport om prosjektet «Identifisering, kartlegging og oppfølging» (IKO-prosjektet) pekes det på at lærere må endre holdning for å få ned frafallet til risikoelever.

Dette er en modell som har blitt testet på flere skoler for å få flere elever til å fullføre videregående skole.

Utdanningsforbundet mener det et positivt at IKO-modellen legger opp til tidlig innsats på videregående.  Det er bra at elever som er involvert i prosjektet opplever en god og styrket relasjon til læreren. 

Deres erfaring er at lærere tar dette ansvaret på alvor, men forbundet kan ikke slutte seg til at holdningsendring blant lærere er svaret på å forebygge og redusere frafall på videregående. 

– Læreren trenger gode rammer for å bygge gode relasjoner til alle elever. Klassestørrelse er for eksempel en avgjørende faktor. Mindre klasser med færre elever gir lærerne mulighet til å gi den enkelte elev bedre oppfølging, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.

Tettere oppfølging

Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.

OsloMets analyser viser at modellen har redusert andelen elever med høyt fravær målt i timer (mer enn 25 timer) og dager (mer enn 20 dager). Den effekten slår sterkest ut to år etter innføring av modellen. 

Resultatene tyder også på at IKO-modellen styrker elevenes opplevelse av støtte fra lærerne og reduserer skoletilpasningsproblemer.

En antagelse i IKO-modellen er at frafall ikke skyldes eleven selv, men forholdet mellom skolen og eleven, går det frem i rapporten.

Utdanningsforbundet mener at det må være gode rutiner for oppfølging når elever begynner på videregående og har flere ganger tatt til orde for at elevene må følges opp tettere det første halvåret. 

– For elevene er det ofte avgjørende hvem de møter på videregående og hvordan de blir møtt faglig og sosialt.  Særling er god oppfølging første halvåret er viktig. Vi vet at tiden rundt skolestart og frem til skolestart er kritisk for mange.  Derfor har mange skoler gode rutiner for oppfølging i denne perioden, sier Skyvulstad.

Kunnskaps- og integreringsminister mener man trenger mer kunnskap om hvordan vi skal få flere elever til å gjennomføre videregående skole.

– Med dette prosjektet får vi mer kunnskap som skoleeiere kan bruke videre, og regjeringen har som ambisjon at ni av ti skal fullføre, seier Jan Tore Sanner.

På skolenivå består modellen av tiltak for:

  1. Tydeligere struktur og systematikk

  2. Bedre bruk av administrative data 

  3. Kompetanseheving og holdningsendring.

På elevnivå består modellen av tiltak for:

  • Identifisering av risikoelever,

  • Kartlegging av utfordringer i og årsaker til elevenes situasjon

  • Intervensjoner og oppfølging.

Vil ha holdningsendring

Ifølge forskerne ved OsloMet virker det logisk at IKO-modellen bidrar til å endre lærernes holdning til elevene, noe som igjen kan bidra til at elevene i større grad opplever at lærerne bryr seg om dem, behandler dem med respekt og har tro på at de kan gjøre det bra på skolen.

– Lærerens relasjonskompetanse og det at læreren ser den enkelte elev er viktig for å gi elevene god og tilpasset opplæring.  Tett oppfølging og god relasjon mellom lærer og elev som er basert på tillit er viktig for elevenes trygghet, trivsel, at de motiveres til læring og fullfører videregående. Utvikling av relasjonskompetanse er et viktig element i alle lærerutdanninger, sier Skyvulstad.

Ifølge rapporten ser det også ut som skolenes bruk av IKO-modellen bidrar til en viss reduksjon i selvrapporterte problemer med konsentrasjon og det å komme for sent til timen. Dette styrker også forskernes antagelse om at tiltaksskolene er på rett vei.

Utdanningsforbundet peker på at frafallsproblematikken er komplisert, og ar det ikke finnes ett enkelt svar på hvordan frafallet på videregående skal reduseres.

– Vi må også ta høyde for at dette er en ny modell som har blitt prøvd ut i noen kommuner.  Rapporten kan kanskje peke på noen tendenser, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om skolen sammen med andre aktører best kan forebygge frafall, sier Skyvulstad.

Fare for personvern

IKO-modellen er et tidligvarslingssystem og benytter informasjon om elevenes prestasjoner og fravær for å predikere risiko for frafall.

Flere av lærerne og skolelederne som deltok i prosjektet utrykker bekymring for stigmatisering av elever, for at identifiserte risikoelever ikke følges opp og for at elevenes personvern ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

Utdanningsforbundet mener at en slik bekymring må tas på alvor. 

– Skal vi forsvare bruken av en slik modell må det sikres gode rutiner for at behandling og bruk av data.  Vi må være trygge på at den enkelte skole som verken bidrar til å stigmatisere eller true elevenes personvern. Ledelse og lærere må ha kunnskap og felles forståelse for rutiner og regelverk for bruk av data. Det må også være takhøyde for at berørte lærere og elever får utrykke sine synspunkter, bekymringer og blir hørt, sier Skyvulstad.

Tidskrevende

En evaluering av prosjektet viser at det er særlig tre faktorer som påvirker implementeringen av modellen. Tid og ressurser, tro på modellen og etiske innvendinger. Tid er en begrenset ressurs.

For en del lærere oppleves ekstraarbeidet med IKO som å skulle konkurrere med deres «oppdrag som lærere», noe som svekker lærernes motivasjon for å innføre modellen.

– Nok tid og ressurser er viktige forutsetninger for å lykkes med innføring av nye metoder og modeller som skal forebygge frafall. Vi har merker oss at evalueringen viser til at flere lærere opplever IKO som et ekstraarbeid som å skulle konkurrere med deres «oppdrag som lærere», og at dette har svekker lærernes motivasjon for å innføre modellen, sier Skyvulstad.

Utdanningsforbundet mener det må settes av nok tid og ressurser slik at læreren får tid til å implementere modellen på en god måte som kan tilpasses fag og undervisning. 

– Skal modellen bidra til økt trivsel, trygghet og motivere til læring, må læreren få tid til å tilrettelegge og tilpasse opplæringen og modellen til den enkelte elevs behov og forutsetninger.  Det er viktig at et det følger med nok ressurser hvis modellen skal implementeres bredere, sier Skyvulstad.

At lærere har tro på modellen, ser ut til å bidra til at de prioriterer å gjøre aktivitetene som kreves fordi de mener at IKO kan bidra til å hjelpe risikoelever. Sammen med ønsket om å forebygge frafall, ser tett oppfølging fra ledelsen ut til å bidra til lærernes innføring av aktivitetene i IKO.

Må ta tak på ungdomsskolen

Frafall i videregående kjennetegnes først og fremst ved at elever har svært lave opplæringspoeng fra ungdomsskoletrinnet. Har man under 25 opplæringspoeng er sjansene for å fullføre videregående svært lav. 

– Derfor må vi begynne å adressere frafallsutfordringene i langt større grad til allerede på ungdomstrinnet. Her handler det om å styrke både de teoretiske og de praktiske fagene, det handler om å få lærere med fagkompetanse også i de praktisk-estetiske fagene og det handler om å få ro og tid til læring, sier Skyvulstad.

Rapporten viser til at IKO- modellen har bidratt positivt holdningsendringer blant elevene, og at dette har bidratt til å redusere frafall. 

– Elevenes holdninger til oppmøte er viktig, men spørsmålet er om holdningsendringene rapporten viser til, ses godt nok i sammenheng med innføring av fraværsgrensen som vi vet har bidratt å redusere frafall ved skoler i hele landet, sier Skyvulstad.

Flere av utfordringene med implementeringen av den nye skolemodellen ser ifølge analysen ut til å ha blitt mindre etter hvert som lærerne har fått bedre kjennskap til modellen og til IKO-verktøyet.

Økonomiske hindringer

Utdanningsforbundet mener at det finnes en rekke med tiltak de mener vil redusere frafallet i videregående skole. Et av dem går ut på at elever på videregående må få tilbud om programfag både i første og andre klasse som er i tråd med deres ønsker. Det må også skapes et bedre samarbeid om fordeling av læreplasser over fylkesgrensene.

– Alle elever som har bestått vg2 må få læreplass eller en yrkesfaglig opplæring over to år i regi av skolene dersom de ikke får læreplass, sier Skyvulstad.

Andre tiltak er at elevene i større grad må gjøres oppmerksom på fagskolen som alternativ til høyere utdanning og at videregående skoler må ha tilgang på råvarer og utstyr som sikrer en mer variert undervisning.

– Vi må tilbake til forsvarlige klassestørrelser i videregående opplæring som sikrer mulighet til at elevene får tett oppfølging og god relasjon med læreren.  Elever både på yrkesfag og studieforbedrende utdanninger må få variert undervisning og tilgang til oppdatert og relevant utstyr, læremidler og råvarer.   En større undersøkelse fra SSB (2018) peker på et stort behov for flere kvalifiserte lærere i videregående opplæring.  Her trengs det en satsing på å rekruttere og kvalifisere flere lærere til videregående opplæring, noe vi retter en særlig oppfordring om til fylkeskommunen, sier Skyvulstad.

IKO-modellen:

  • IKO står for identifisering, kartlegging og oppfølging. Modellen er utviklet for at skolene skal komme raskere i gang med målrettede tiltak for elever som står i fare for å avslutte opplæringen. Modellen skal først og fremst bidra til endringer i system et, hensikten er å forbedre strukturer ved oppfølging av risikoelever.

  • IKO-modellen retter seg spesielt mot elever som ikke kvalifiserer til spesialundervisning, og dermed ikke har noen juridisk rett til ekstra oppfølging, men som likevel har behov for tett oppfølging i perioder.

Annonse
Annonse

IKO-modellen:

  • IKO står for identifisering, kartlegging og oppfølging. Modellen er utviklet for at skolene skal komme raskere i gang med målrettede tiltak for elever som står i fare for å avslutte opplæringen. Modellen skal først og fremst bidra til endringer i system et, hensikten er å forbedre strukturer ved oppfølging av risikoelever.

  • IKO-modellen retter seg spesielt mot elever som ikke kvalifiserer til spesialundervisning, og dermed ikke har noen juridisk rett til ekstra oppfølging, men som likevel har behov for tett oppfølging i perioder.

Annonse