Annonse
Næringsminister Iselin Nybø (V), her på besøk i Askos matvarelager på Kalbakken nylig, stiller i Stortingets muntlige spørretime onsdag.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix      

Strengere krav for krisehjelp i Danmark enn i Norge

Strengere krav for å unngå misbruk av krisepakken til norske bedrifter, blir tema når næringsminister Iselin Nybø (V) møter i Stortingets muntlige spørretime onsdag, etter det NTB forstår.

Den danske regjeringen har slått fast at selskaper som betaler utbytte, kjøper tilbake egne aksjer eller er registrert i skatteparadiser, ikke skal kunne søke om krisehjelp.

Betingelsene gjelder for regnskapsårene 2020 og 2021 og for bedrifter som mottar mer enn 60 millioner kroner, ifølge avtalen.

I Brussel og andre EU-hovedsteder drøftes lignende begrensninger, men i Norge sa Stortinget nei til utbyttenekt og nøyde seg med å be om moderasjon.

– Mulig å begrense

Verken Arbeiderpartiet eller SV gir imidlertid opp kampen.

– Både på utbytte og skatteparadiser har Danmark i sine krisepakker lagt inn veldig strenge krav. Det er akkurat det vi har fått høre fra norsk høyreside at er både unødvendig og umulig, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Han spør seg hvorfor stortingsflertallet velger å være «så utrolig mye mer naive enn sine danske kolleger».

– Når Danmark mener det er fornuftig å legge inn krav om utbyttestans og krav som hindrer at krisehjelp går til bedrifter som bruker skatteparadiser, er det et veldig sterkt argument for at vi burde gjøre det samme i Norge, sier Lysbakken.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik mener det er mulig å begrense utbytte for selskaper som mottar krisehjelp. Et alternativ er å trekke støttebeløpet fra i utregningen av utbyttegrunnlaget, mener hun.

– Danmark har klart det, og det viser at det går an, det er gjennomførbart, sier Tajik til E24.

Får nei i flere land

Diskusjonen om betingelsene for krisehjelp går høyt i flere EU-land.

  • Frankrikes finansminister Bruno Le Maire understreket nylig overfor Franceinfo at selskaper som får statsstøtte, ikke kan betale utbytte eller kjøpe tilbake egne aksjer.

  • Financial Times har omtalt et forslag fra EU-kommisjonen om å nekte selskaper som mottar krisehjelp, å betale utbytte eller bonuser.

  • I Nederland har flygiganten KLM fått beskjed om å droppe utbytte til aksjonærene hvis selskapet benytter seg av offentlige hjelpetiltak.

Advarer mot utbyttefest

Da den norske kontantstøtten ble vedtatt 7. april, ba finanskomiteen bedriftene vise moderasjon

«Komiteen forventer at utbetalt støtte ikke bidrar til bonuser, lønnsvekst til ledende ansatte eller utbytte ut over det som tas ut som ordinær lønn og skatt,» heter det i innstillingen.

Statsråd Nybø understreker at det ikke er grunnlag for noen utbyttefest.

– Jeg forutsetter at bedriftsstyrene vurderer og tar hensyn til den situasjonen de er i, når de skal foreslå utbytte, sier hun til NTB.

– De som får denne krisehjelpen, har et omsetningsfall på 30 prosent. Det de får dekket, er faste, uunngåelige utgifter inntil 80 prosent, med en egenandel på 10.000 kroner.

– Svært streng inngripen

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har pekt på at et utbytteforbud vil være en «svært streng inngripen» overfor både banker og forsikringsselskaper og vil ramme alle likt.

– Det vil også gå ut over små sparebanker, og det vil medføre at gaver til lag og foreninger ikke kunne gis nå, sier han.

Nybø peker på at enkelte selskaper kan måtte ta ut utbytte for å kunne betale formuesskatt.

Et annet argument mot utbyttenekt er at større konserner kan ha behov for å betale utbytte for å redde datterselskaper.

Annonse
Annonse
Annonse