Samfunn

Robin Bakkehaug (20) og Martine Moen Heisholt er blant de første elevene som startet på friskolen Feiring VGS i fjor høst.

– Jeg har overgått meg selv her

Angst og mangel på oppfølging gjorde at Martine Moen Heisholt ikke maktet å gå på «vanlig skole». Ett år på Feiring VGS har endret alt. Flere lærere og miljøterapeuter har bidratt til mestringsfølelse, og ambisjonene for 18-åringen er nå å bli ambulansesjåfør.

Publisert Sist oppdatert

En liten kjøretur unna Eidsvoll ligger den tidligere hjerteklinikken i Feiring omslynget av natur og med utsikt mot Norges største innsjø. For fire år siden ble Feiringklinikken lagt ned og flyttet til Gardermoen. Bygget har siden den gang stått tomt. Helt fram til i fjor høst.

Da startet 67 elever med en ting til felles: de hadde droppet ut av offentlig videregående skole. Noen av dem slet med lærevansker, noen slet med fysiske utfordringer og for andre stoppet den psykiske helsa deres dem fra å komme seg på skolen.

Utenfor skolen er det ikke et menneske å se – selv om sola skinner og våren titter frem. De siste månedene har skolen vært på rødt nivå. Besøk er forbudt og flere av skolens fasiliteter er lagt på is. Likevel får elevene som går her bo på skolen og ha undervisning i klasserommene. Det er de alle svært takknemlige for.

– Det er ikke synd på oss. Vi har sluppet unna de strengeste koronatiltakene, sier Robin Bakkehaug da Velferd møter han og Martine på uteterrassen.

Klassens klovn

Robin var 18 år da han kom til et punkt hvor det ble for mye for både han og lærerne på Eidsvoll VGS. Fram til da hadde han levd livet og kosa seg mye – skolen hadde ikke vært førsteprioritet.

– Jeg var klassens klovn og har alltid vært ganske urolig, sier han.

Han ga offentlig skole to forsøk. Først på studiespesialiserende, deretter yrkesfag.

– På det andre forsøket klarte jeg bare så vidt å stable meg gjennom med veldig dårlige karakterer til å være yrkesfag.

Han gikk på restaurant- og matfag med fokus på servitøryrket fordi han er glad i mennesker og som servitør fikk han jobbe med folk, samtidig som han fikk yte en tjeneste. Han så ut til å ha truffet blink på andre forsøk, men så skar det seg igjen.

– Jeg var allerede rastløs og det kombinert med et yrke hvor det er mye alkohol og lange arbeidsdager er det lett for at det sklir litt ut. Men det skjønte jeg heldigvis før det var for sent. Jeg skjønte det ville vært en dårlig kombinasjon.

Alle forventinger innfridde

Det tok to år fra Robin droppet ut av offentlig skole til han søkte seg videre. Først til Krokeide VGS i Bergen som er søsterskolen til Feiring VGS. Han var litt for sein ute med å skaffe seg hybel, og bestemte seg da for å søke seg til den nyopprettede skolen i Feiring som lå noen kilometer unna hjemmestedet i Eidsvoll.

Han hadde klare forventinger om at lærerne på Feiring skulle ha mer forståelse for enkeltmennesker enn det han hadde erfart på offentlig VGS.

– Jeg viste jeg kom til å trenge oppfølging og at jeg er faglig svak på en del områder. Alle forrentningene mine har blitt innfridd. Det var ganske overraskende.

Han trekker spesielt fram oppfølgingen og støtteapparatet rundt skolen. Noe lignende har han aldri opplevd før

– Jeg mener det er verdt et forsøk for de som har gitt opp skole. Feiring fikk hvertfall meg bort fra X-boksen, sier han med et flir.

Feiring VGS har som mål å gi elever som faller utenfor offentlig videregående skole en ekstra sjanse til å fullføre. Drømmen til skoleadministrasjonen er at elevene på slutten av året skal gå ut med et kompetansebevis eller vitnemål i hånden.

Rektor ved skolen, Gudrun Fodstad, viser vei langs de mange gangene som tidligere var pasientrom. I dag er det lite som minner om at dette stedet pleide å være et sykehus. Rommene er omgjort til hybler for elevene og i oppholdsrommene spiller elever ping-pong og biljard.

– Elever som ikke har turt å spise sammen med andre på flere år, første gang vedkommende går i kantinen og spiser – det er en suksess, sier Fodstad.

I kantinen får elevene servert fire måltider hver dag. Elevene disponerer også et eget kjøkken hvor de selv kan kokkelere dersom dagens meny ikke frister. På grunn av koronasituasjonen må elevene klassevis spise de ulike måltidene sammen, noe som reduserer tiden de får brukt i kantinen.

Fjernet helsepreget

Det hele startet med Krokeide skole som ble etablert i 1946 i Fana utenfor Bergen av Tuberkuløses hjelpeforening. Skolen var en yrkesfaglig skole for tuberkuløse. Da sykdommen ble utryddet i Norge endret organisasjonen navn til Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL).

De fortsatte skolen for yngre mennesker med hjerte- og lungesyke som ikke hadde arbeid på grunn av sykdommen. På begynnelsen av 2000-tallet ble skolen mindre og mindre relevant og søkertallene var lave. I 2015 tok Stiftelsen Krokeide over skolen og anlegget og omdefinerte målgruppen og innholdet av skolen til å være rettet inn mot ungdom som ikke har fullført videregående på grunn av lærevansker eller psykiske utfordringer.

I løpet av de ti siste årene har skolen derimot fokusert mer på undervisning og mindre på helse. Helsesykepleier kommer innom en gang i uken, men det er gjennom Eidsvoll kommune. Ingen helsepersonell er ansatt på selve skolen.

– Vi driver med prososiale aktiviteter for helse, mens vi har mye samarbeid med helsevesenet utenfor skolen for elevene sin del. Mange av elevene har psykologtimer, noe vi tilrettelegger for, sier rektoren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto – HR-hjertet mitt brenner for at disse elvene skal få være en del av samfunnet, sier rektor Gudrun Fodstad. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Feiring VGS ble startet i fjor høst på grunn av etterspørselen etter en lignende skole som Krokeide på Østlandet. Skolen er en såkalt friskole og har et litt annet regelverk enn den offentlige skolen. De har samme læreplan og fraværsgrense, og et vitnemål herifra betyr like mye som et vitnemål fra en annen videregående skole.

Det som skiller Feiring og Krokeide fra den offentlige videregående skolen er at de har mer ressurser tilgjengelig for elevene. Større lærertetthet, mindre klasser, mer faglig støtte og i tillegg til det pedagogiske har skolen også et 24 timers frisklivsperspektiv, samt en egen miljøavdeling.

– Dette bidrar til å gi elevene et nytt fundament for livet, finne en ny trygghet og erfare mestring både i sitt eget liv og det å mestre faglige utfordringer, sier styreleder for Stiftelsen Krokeide, Trond Solvang.

Tanken er å kunne tilby mellom 70 og 80 prosent av elevene hybler på skolen. Siden dette er det første leveåret for skolen, bor alle elevene som i dag ønsker på skolen. Til høsten skal skolen øke antallet elever fra 67 til 116, og 88 av disse vil få tilbud om hybel. Personalstaben skal også utvides fra 39 til 50 ansatte og ledelsen skal dobles.

Ressurskrevende elever

Selv om kost og opphold er inkludering i skolegangen, betaler ikke elevene noe ekstra for å gå på Feiring. Skolen mottar beløpet som følger alle VGS-elever gjennom livet og får et internattilskudd som over statsbudsjettet.

– Hadde vi ikke fått det statlige tilskuddet, hadde vi ikke hatt mulighet til å drive skolen, sier Fodstad.

Felles for elevene er at de fleste har kjent på utenforskap, har hatt lite venner, dårlige skoleerfaringer, en mobbehistorikk og oppvekstproblematikk

Som andre friskoler har Feiring en spesiell målgruppe blant sine elever. De ønsker å tilrettelegge et tilbud for nokså ressurskrevende elever gjennom videregående. Dette er ikke et sted hvor elever kan ta opp igjen fag som de allerede har fått standpunktkarakterer i, de kan kun tilby plass til dem som ikke har fullført.

Felles for elevene på Feiring er at de alle har noen ekstra kilo i ryggsekken. Mange av elevene sliter med lære- og skrivevansker eller psykiske utfordringer. Det kan være snakk om dysleksi, psykiatri, angst, fobi, spiseforstyrrelse, depresjon, autisme, ADHD og personlighetsforstyrrelse. Noen av elevene sliter også med muskelsykdommer, ME, epilepsi eller diabetes.

– Felles for elevene er at de fleste har kjent på utenforskap, har hatt lite venner, dårlige skoleerfaringer, en mobbehistorikk og oppvekstproblematikk, forklarer rektoren.

Skiller seg ikke lenger ut

Elevens tidligere erfaringer med skole er å være «den spesielle» i klassen. På Feiring hadde man derimot skilt seg ut dersom man ikke slet med noe.

– Siden alle her sliter med noe, så er du ikke den spesielle eleven, men en av mengden hos oss, sier rektor.

De ansatte er opptatt av at elevene skal være en del av en klassemiljøet. Tidligere har mange av disse elevene opplevd en-til-en-undervisning eller å være del av en liten gruppe, noe som har ført til et lite utvalg av venner. Det å være en del av en større klasse, har betydd mye for elevene.

– Klassemiljøet her er ganske unikt. Akkurat nå er det ikke mange elever på skolen, så det preger nok situasjonen, sier Robin.

Han tror det gode skolemiljøet skyldes klare rammer rundt og innspillet av miljøterapeuter.

– Hvis du sover litt lenge en dag, er det alltid noen som kommer og banker på døren for å spørre deg hvordan du har det. Miljøarbeiderne skaper en trygghet i hverdagen.

– Alle elevene her vet at alle har sine egne utfordringer. Det gjør at terskelen for å si ifra til de andre ikke er så høy dersom man har det vanskelig. Vi har det bedre sammen, jobber mer på lag med hverandre og hjelper hverandre på en helt annen måte. De er et utrolig bra fellesskap, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto Martine og Robin forteller at de har møtt på tidligere lærere som er henrykt og til dels sjokkerte over hvor godt ungdommene har klart seg etter at de byttet skole. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Vil bli ambulansesjåfør

Alle elevene ved Feiring har drømmer for fremtiden. De ønsker seg jobb, høyere utdanning, familie, leilighet og å lære mer.

Martine klarte ikke fullføre offentlig VGS på grunn av angst og psykisk helse. Hun fikk ikke god nok tilrettelegging eller oppfølging på sin tidligere skole. Til slutt valgte hun å droppe ut for å jobbe i barnehage. Det tok to år før hun fant en annonse om Feiring VGS og bestemte seg for å gi skolen et siste forsøk.

– For min del er det viktig å i det hele tatt få fullført videregående. Jeg hadde ikke mange forventinger til Feiring da jeg kom hit, men tenkte jeg burde gi det et forsøk. Jeg håpet at lærerne hadde litt mer forståelse for situasjonen min og at jeg skulle få litt mer veiledning og at jeg i det hele tatt skulle komme meg på skolen, forteller hun.

Det har hun absolutt fått til og kjenner nå på en større motivasjon til å fullføre.

– Jeg har fått god hjelp av de ansatte til å lykkes. På offentlig skole hadde de ikke miljøarbeidere. Der måtte man klare seg selv. Her kan man snakke med miljøterapeutene når som helst. De sjekker alltid inn, hører hvordan det går og man merker at de bryr seg om deg, sier hun.

Martine merker en stor forskjell både på karakterene, fraværet og at angsten sakte men sikkert har forvunnet.

– Før slet jeg med å komme meg gjennom skolehverdagen og få bestått. Jeg var ingen eksemplarelev. Målet mitt var å fullføre, men nå ser jeg at jeg faktisk gjør det ganske bra. Jeg har overgått meg selv takket være av lærere og miljøterapeuter, sier hun med et smil.

Klasse­miljøet her er ganske unikt

Hun trekker fram det gode skolemiljøet som en viktig faktor for at hun i dag har et godt forhold til skolesystemet.

Før Feiring hadde ikke Martine noen spesielle framtidsambisjoner. Hun liker å jobbe med mennesker og fant raskt ut av det var ambulansesjåfør hun ønsket å bli. Om ikke mange måneder er hun ferdig med første år på helse- og oppvekstfag.

– Jeg trodde aldri jeg kom til å få karakterene jeg trengte for å kunne bli det.

Selv om Martine ikke har merket mye til koronasituasjonen på skolen, synes hun det er litt kjedelig at årets praksis ikke kunne gjennomføres på grunn av pandemien.

– Jeg anbefaler de som tviler på om dette er riktig valg for dem til å søke. Jeg angrer ikke og er her fremdeles, sier hun.

Vil ta høyere utdanning

Robin tar for øyeblikket påbygg og har nå siktet seg inn på Øst-Europa-studier til høsten. Studiet handler om immigrasjon og det å være flyktning og hvorfor integrering er viktig.

– Jeg vil ha studiekompetanse fordi samfunnet i større og større grad krever studiekompetanse eller yrkesfagutdannelse for å komme seg videre i livet.

Første dag på påbygg inngikk elevene en pakt som handlet om at det kommende året kom til å bli tøft og at de skulle hjelpe og støtte hverandre. Målet var at alle skulle gjennomføre.

I den offentlige skolen ligger gjennomføringsgraden til elevene på 70 prosent. Tall fra Krokeide viser at elevkullet som gikk ut fra Krokeide VGS i fjor sommer kunne vise til en gjennomføringsgrad på 85 prosent. Karakternivået ligger også på det samme.

– Oddsen min hadde nok vært 20 prosent på å fullføre påbygg på offentlig VGS. Jeg har fått mer troen på at det kommer til å gå i løpet av dette året. Spesielt det første halvåret da vi fikk de midlertidige karakterene våre og jeg så hvordan jeg lå an. Her var det 5-ere gitt, utbryter Robin.

Han ser ikke lenger på seg selv som klassens klovn og føler selv han får den hjelpen han trenger av de ansatte.

– Noe det de ansatte her er best på når det gjelder problemene som vi elever har, er å gjøre oss selv bevisste på hva vi selv kan gjøre. Hvis jeg løper hysterisk til en miljøarbeider og spør: «Hva gjør jeg nå?!» spør de alltid om hvor det gikk galt, når kunne du gått andre veien slik at dette ikke skjedde?

– De er gode på å sette seg ned med deg og hjelpe deg med å finne dine egne verktøy som du selv kan bruke for å fikse problemene dine, sier Robin.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto I en klasse på 20 elever er det alltid to lærere til stede i undervisningen. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

To lærere i klasserommet

På Feiring har de to lærere i klasserommet til enhver tid. Dersom klassen bikker 20 elever, har de noen ganger tre pedagoger til stede.

– Dersom noen elever for eksempel sliter med brøk matematikkfaget, kan disse jobbe sammen i en gruppe men en lærer i et studieverksted om akkurat dette temaet en liten tid før de returnerer til resten av klassen. Vi har ikke spesialundervisning en-til-en med noen elever, understreker Fodstad.

Hun opplever at elevgruppen viser stor omsorg for hverandre og at de er flinke til å involvere hverandre.

– I høst var det noen elever som startet senere enn de andre og de ble tatt imot med åpne armer. Vi prater ikke noe særlig om diagnoser fordi livserfaringene deres er ganske like, forklarer hun.

Rektoren forklarer at både Krokeide og Feiring ønsker å være et supplement til den offentlige skolen.

– Den offentlige skolen er best for de aller fleste elever, men det er 30 prosent som faller ut fra den offentlige skolen i året. Hva som vil skje i år med korona vet vi ikke enda, men vi frykter tallene kan være høyere enn i et normalår. Vår rolle er å få flere til å gjennomføre og sitte igjen med et vitnemål etter endt skolegang, sier hun.

De fleste elever finner Feiring og Krokeide gjennom Nav-systemet og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Mange av dem mottar støtte gjennom Nav eller har falt utenfor arbeidslivet. Mange bor fremdeles på jente- og gutterommet og har dokumenterte lærevansker.

Opptakskravene til skolen er enkle: du skal ha fullført grunnskolen, ha dokumentert krav på tilrettelagt undervisning og en realfagkompetansevurdering dersom du har brukt opp ungdomsretten som går ut ved fylte 24 år.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto Når skolen ikke lenger er på rødt nivå gleder elevene seg til å igjen ta i bruk svømmebassenget på skolen. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Ingen aldersgrense

For å søke seg til Feiring, kan man være mellom 16 og 60 år. I år er gjennomsnittsalderen ved Feiring 19,9 år, mens på Krokeide er den 24,9 år.

– Vi ønsker elever som har falt ut av videregående skole, men hvis en elev har hatt det vanskelig på ungdomskulen og falt ut der, skal ikke den eleven få enda et slag i ansiktet på offentlig VGS, da er de velkommen hit også.

– Det handler om å være der for de som trenger det. Flere av elevene har sittet på rommene sine i flere år og finner skoletilbudet på nettsidene selv, sier rektoren.

Skolen er landsdekkende og har elever helt opp til Finnmark, selv om de fleste elevene er fra Østlandet.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det tidligere var lettere for ungdom som droppet ut å skaffe seg arbeid i industrien eller til sjøs dersom de var skolelei, sier Fodstad.

I dag er det nesten umulig å få seg arbeid dersom man ikke har fullført videregående. Det er grunnlaget man må ha for å komme videre i samfunnet.

Stiller krav til elevene

Som på offentlig videregående skole, blir det også stilt krav til elevene ved Feiring. Her er det ikke om å gjøre å sy puter under armene på elevene. De må gjennomføre skoleløpet og møte opp til timene.

– Hvis ikke vi stilte krav, kunne det sikkert vært fristende for noen å bare bo her og få gratis mat uten å delta i undervisningen. For å bo her skal du gå på skole og ha et ønske om å fullføre. Vi gjør det vi kan for å hjelpe dem med det, sier rektor.

Skolen har både pedagoger og miljøterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. De går på skift og er på jobb fra åtte om morgenen til ti på kvelden.

Jeg har overgått meg selv takket være av lærere og miljøterapeuter

– Miljøterapeutene er flinke til å drive med vekking av elever om morgenen. Elevene med angst trenger kanskje en avtale med noen for å spise lunsj – da kan en terapeut være en god støttespiller. De er litt med inn i klasserommene, de har leksehjelp, og ellers er de flinke til å være med på aktiviteter og trening.

Under omvisningen passerer vi en stor gymsal i kjelleren, et fullverdig treningsrom, musikkrom, strikke-stue og svømmebasseng. Akkurat nå er disse tilbudene stengt på fritiden på grunn av pandemien, ellers er de åpne for elevene i helgene og på ettermiddagene.

Miljøterapeutene er tilgjengelige i helger og på natten. Det er alltid to våkne voksne på skolen til enhver tid. I feriene stenger skolen helt ned.

– Vi har en forventing om tilstedeværelse og deltagelse uavhengig av helseutfordring. Vi mener læring er avhengig av trivsel og at vi trenger venner for å trives.

Fokus på elevgruppen

En av suksesskriteriene til Feiring er klasseteamromsmodellen. Den handler om at alle pedagoger og miljøarbeidere som er tilknyttet en klasse, kommer sammen en gang i uken for å diskutere klassen.

Hvis de ser at en elev sliter å komme seg opp om morgenen, finner rådgivningsapparatet sammen løsninger. Teamet jobber aktivt med å se ulike innfallsvinkler for eleven og ser hele menneske for å komme med tiltak for at eleven kommer seg på skolen.

– Vi har mange profesjoner som jobber sammen med forskjellig kompetanse og de har alle forskjellige innfallsvinkler. De deler informasjon på en god måte og det er viktig for oss at vi ikke skal ha noen profesjonskamper. Vi skal jobbe sammen for elevens beste.

Rektoren forklarer at mange av elevene sliter med søvnproblemer, og da er det greit å ha miljøterapeuter om natten hvis elevene trenger noen å snakke med.

Den flate strukturen hjelper også skolen med å være kreativ og løsningsorientert.

– Hvis noen kommer med innspill på hva vi kan gjøre bedre, skal vi kunne snu oss fort rundt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto På skolen har elevene tilgang til treningsrom på ettermiddagene og helgene. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Skal utvides

Mange av rommene i skolebygget står fremdeles ubrukt. Til høyre for skolen er det en hel fløy som enda ikke er tatt i bruk. Men fra neste år skal det bli enda mer aktivitet i bygget.

I dag tilbyr skolen helse- og oppvekstfag, studiespesialiserende og påbygg. Til neste år vil det være mulig å søke seg til VG2 studiespesialiserende og VG2 helse- og oppvekstfag. Skolen har også søkt om å få ha informasjonsteknologi og media og bygg- og anleggsteknikk.

På sikt ser rektoren for seg en skole med over 200 elever og rundt 100 ansatte. Skolen er totalt godkjent for 248 elever.

– Har dere sett en endring hos elevene fra de startet til i dag?

– Vi som jobber her er veldig stolte og glad i elevene, arbeidsplassen vår og hva vi får til. Vi ser mye utvikling i rykk og napp. Det er en utvikling på det sosiale, men også i det faglige. Hvis en elev tidligere har fått «ikke vurdert» i et fag og plutselig for 3-ere, så er det en suksess, sier hun og legger til at de også har noen 6-er kandidater.

Tøft under pandemien

Rektor forklarer at det har vært tøft å drive en helt ny skole i et annerledesår. Ansatte har måtte avvente aktiviteter og kreative metoder i form av undervisningen som de i utgangspunktet hadde planlagt.

– Man kommer ikke nær nok med alle restriksjonene og tometersregelen. Det gjør undervisningen vanskelig og kreativiteten lidende.

– Hvordan har pandemien påvirket elevenes psykiske helse?

– Det må være tøft å være ungdom og ikke få være så sosial som de kunne tenkt seg. Men det å bo på internatskole dette året er kanskje en fordel. At noen velger å være mer på rommene sine er forståelig når vi er på rødt nivå og det er mindre aktiviteter. Noen isolerer seg nok litt mer enn vanlig på grunn av situasjonen. Det hjelper at vi kommer nærmere vår og vi kan bruke uteområdet og naturen mer, sier hun.

Rektor har stor tro på at friskoler som Feiring og Krokeide kan hindre at flere faller utenfor arbeidslivet. De har en misjon om at eleven skal oppleve mange seiere og stå der til sommeren med vitnemål i hånden.

– Det åpner helt andre muligheter for eleven – men også for familien til eleven. Det at barnet etter tre år på jente- eller gutterommet plutselig er mer ute, gjør skolearbeid og får seg venner, gjør noe med hele familien. Mange foreldre er veldig glade for tilbudet og ser en tydelig forandring hos sine barn.

Martine og Robin forteller at de har møtt på tidligere lærere som er henrykt og til dels sjokkerte over hvor godt ungdommene har klart seg etter at de byttet skole.

– HR-hjertet mitt brenner for at disse elvene skal få være en del av samfunnet, avslutter Fodstad.

Powered by Labrador CMS