Annonse
Kulturminister Trine Skei Grande, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og Jon Helgheim (Frp) snakker med lærling Abdi Nori. Foto:  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Regjeringen skjerper norskkravet og vil ha opptil fire års introduksjonsprogram

Flyktninger med høy utdannelse kan klare seg med tre måneders introduksjonskurs, mens de minst utdannede skal få fire års opplæring i norsk språk og samfunn.

Det framgår av forslaget til ny integreringslov som regjeringen la fram fredag formiddag.

Tanken er å etablere en betydelig mer tilrettelagt norskopplæring for nyankomne flyktninger og innvandrere på familiegjenforening enn dagens standardiserte, toårige introduksjonsprogram muliggjør. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes kompetanse- og utdanningsnivå.

– Det kan være mennesker med legeutdanning, analfabeter eller svært lite utdanning som blir sittende i samme klasserom. Slik skal det ikke være. Vi ønsker et mer tilpasset tilbud til den enkelte og åpner for at lengden på introduksjonsprogrammet kan variere fra tre måneder og opptil fire år, avhengig av hva slags utdanning og kompetanse man har med seg fra hjemlandet og hva som skal være den enkeltes sluttmål, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Strengere norskkrav

Regjeringen foreslår også å skjerpe kravet til muntlige norskferdigheter for rett til norsk statsborgerskap til å ligge på et nivå der man kan «opprettholde en samtale om de fleste allmenne emner og kan hanskes med uforutsette situasjoner eller spørsmål som oppstår». Man skal kunne «samtale om de fleste emner, og kan håndtere uforutsette situasjoner uten å få språkproblemer», ifølge Sanner.

– Norsk språk er nøkkelen til å delta i små og store fellesskap i samfunnet og til å få innpass i arbeidslivet. Man må lære seg språket for å skaffe seg jobb, venner og nettverk der man bor, sier Sanner.

I fjor gikk 55 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet rett over i arbeid eller utdanning.

Reform av hele lovverket

Forslagene som ble sendt ut på høring fredag, innebærer opprettelsen av integreringsloven og endringer i lov om norsk statsborgerskap.

– Vi gjennomfører nå en reform av hele lovverket og den norske integreringspolitikken. Flere flyktninger skal få formell utdanning og komme i jobb. Vi må sikre at de som kommer til Norge og får opphold her, får de beste forutsetningene for å bruke sine kunnskaper og evner, og til å ta aktiv del i samfunnet, sier Sanner.

Et nytt er innføringen av en integreringskontrakt mellom den enkelte flyktning og kommunen han eller hun blir bosatt i. Kontrakten skal inneholde konkrete mål for den enkelte, herunder forventninger og sluttmål for opplæringen. Regjeringen foreslår også en rett og plikt til karriereveiledning og kompetansekartlegging.

 

Annonse
Annonse
Annonse