Annonse
Regjeringen Solberg i 2013. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Stadig mindre tro på privatiseringen i Norge

Det viser den store sosiokulturelle undersøkelsen Norsk Monitor fra Ipsos som måler holdninger i den norske befolkningen over tid.

– Ved siden av endring i gudstro er dette kanskje den største megatrenden vi kan spore i nordmenns holdninger de siste 20 årene, sier prosjektansvarlig for Norsk Monitor John Spilling i Ipsos til NTB.

Klart mindretall etter 20 år

Mens det i 2001 var hele 69 prosent som sa seg helt eller delvis enig i påstanden «det er for mye statlig innblanding og regulering i dagens samfunn», var andelen falt til 38 prosent i 2019.

Og mens det i 2001 var 64 prosent som sa seg helt eller delvis enig i påstanden «mange oppgaver ville bli bedre eller billigere løst dersom de ble overført fra det offentlige til private selskaper», var andelen falt til 38 prosent i 2019.

Tidsseriene viser at holdningsendringene knyttet til statlig innblanding særlig skjøt fart i årene etter at Solberg-regjeringen inntok regjeringskontorene med et fall på 7 prosentpoeng fra 2013 til 2019.

Velgermassen mot venstre

Valgforsker Johannes Bergh, som leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, sier undersøkelsen underbygger funn fra valgundersøkelsen i 2017, som viser at velgermassen har beveget seg ideologisk mot venstre mellom valgene i 2013 og 2017, selv om Solberg-regjeringen ble gjenvalgt.

– Vi så en dreining mot venstresiden i økonomiske høyre-venstre-akse-spørsmål generelt, både blant unge og gamle og blant de fleste partiers velgere, sier Bergh til NTB.

Han sier årsaken kan være sammensatt.

– Det ene er at vi har hatt en regjering fra høyresiden siden 2013 som har tatt politikken i den retningen, og da er det ikke uvanlig at velgerne reagerer med å gå i motsatt retning, som et slags korrektiv. Det kan også bety at det har skjedd en utvikling med mindre statlig innblanding og mer privatisering, slik at selv om man tidligere syntes det var for mye statlig innblanding, så opplever man det ikke slik lenger. At man er fornøyd med status quo. Det kan også være at man ikke er fornøyd med det man har sett av privatisering av tjenester, sier Bergh.

Høie: – Ingen motsetninger

– Høyre i regjering har jobbet hardt for å gi nordmenn bedre tilbud fra det offentlige, og på en enklere og mer effektiv måte. Det kan forklare at færre ser behovet for private. Og så er offentlige tilbud noe helt annet i dag enn for 20 år siden. I 2002 var den gjennomsnittlige helsekøen på 87 dager. Nå er det 59 dager, skriver nestleder Bent Høie i Høyre i en kommentar på epost til NTB.

Han sier Høyre mener det ikke er noen motsetninger mellom et godt tilbud fra det offentlige og private aktører.

– Vi mener at folk tjener på at det finnes en miks av begge deler. Det er sånn vi får innovasjon og valgfrihet, to ting Høyre setter høyt, sier han.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener tallene viser at mange opplever at privatiseringen har gått for langt.

– Norge styres i dag av en regjering som skrev i sin regjeringserklæring i 2013 at det ikke er forskjell på velferdstjenester og andre tjenester. Mange opplever at offentlige tjenester er fjernere og mer usikre. En sterk offentlig velferdsstat, som sørger for at alle får den hjelpen de trenger uavhengig av lommebok og adresse, er noe av det mest verdifulle vi har i Norge, og det er også nødvendig for arbeidsplasser i hele landet og vekst i næringslivet. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke og investere i velferdsstaten, framfor å privatisere og sentralisere tjenestene, slik dagens regjering holder på med, skriver han i en epost til NTB.

Annonse
Annonse
Annonse