Annonse
NAV-TANDEM: Daværende arbeids og Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen fyrte av statsskuddet for Nav-reformen i juli 2006. Foran på tandemsykkelen satt Navs første direktør, Tor Saglie, og bak ham daværende nestleder i KS, Odd Arild Kvaløy. Foto: Cornelius Poppe / NTB 

Frp vil skrote Nav-partnerskapet mellom stat og kommune – men møter motbør

Da Nav ble etablert i 2006 ble de statlige etatene trygdeetaten og Aetat slått sammen med den kommunale sosialtjenesten. Dermed ble Nav et partnerskap mellom stat og kommune, og det er en modell som byr på utfordringer.

Partnerskapsmodellen innebærer blant annet at Nav har to eiere og to styringslinjer.

Nå tar stortingspolitikere fra Fremskrittspartiet til orde for å skrote hele partnerskapsmodellen for Nav.

Lederen for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg, har sammen med sine partifeller Gisle Meininger Saudland og Helge André Njåstad lagt fram et representantforslag der de foreslår å overføre ansvaret for sosialhjelpen og andre kommunale ytelser til staten og gjøre Nav til en rent statlig etat.

Forslaget de la fram 9. februar, lyder slik: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å avvikle partnerskapet i Nav og legge samtlige ytelser og tjenester i Nav under én statlig styringslinje.»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIL SKROTE PARTNERSKAPET: Erlend Wiborg og to andre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag om å avvikle partnerskapet i Nav. (Foto: Jon Olav Nesvold/NTB)

Utfordrer likebehandling

Dagens organisering og ansvarsdeling i Nav gir ulike tolkninger, ulik praktisering av regelverk og et delt budsjettansvar. Det reiser en rekke prinsipielle og praktiske betenkeligheter, skriver de tre Frp-politikerne i sitt forslag.

De mener prinsippet om at alle borgere skal sikres likebehandling gjør at dagens organisering av Nav er problematisk. Samtidig mener de dagens system gjør det fristende for kommunene å skyve regningen over på staten.

Når ansvar for noen ytelser ligger hos staten og andre hos kommunen, kan det ifølge Frp-representantene føre til at kommuner med store sosialhjelpsbudsjetter utøver press på ledere ved Nav-kontoret til å være rausere med å innvilge av arbeidsavklaringspenger eller andre statlige ordninger for å redusere utgiftene på kommunale budsjetter.

Les også: Statliggjøring av Nav løser ikke problemet

Ulike vilkår for Nav-ansatte

Partnerskapet mellom staten og kommunene betyr at noen medarbeidere ved de lokale Nav-kontorene er ansatt i kommunen, mens andre er ansatt i staten.

Dermed er lønns- og arbeidsvilkår forskjellige selv om de kommunalt og statlig ansatte kan ha mange av de samme arbeidsoppgavene.

De tre Frp-representantene mener det er et problem at ansatte ved Nav-kontorene har ulike betingelser, avhengig av om de er ansatt i staten eller i kommunen.

«Det er videre åpenbart at det å ha ansatte med ulike arbeids- og rammebetingelser for utøvelsen av arbeidet de er satt til å utføre, bidrar til å skape en uheldig deling internt i Nav», skriver de i forslaget.

De ansatte i Nav bør ha én arbeidsgiver og like arbeidsbetingelser, fastslår de.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NEI TIL STATLIGGJØRING: – Den kommunale siden av Nav har mange oppgaver utover det å yte økonomisk sosialhjelp, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen. (Foto: FO)

FO fraråder avvikling av partnerskapet

De ansatte i Nav er godt kjent med utfordringene knyttet til partnerskapet mellom stat og kommune. Fagforeningene som organiserer Nav-ansatte, er imidlertid delt i synet på om statliggjøring av Nav er en god idé.

Fellesorganisasjonen (FO) er kritisk til forslaget om å overføre ansvaret for sosialhjelpen til staten og å skrote dagens partnerskapsmodell.

– Vi er tydelige på å fraråde avvikling av partnerskapet, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO, som organiserer mange kommunalt ansatte i Nav.

– Den kommunale siden av Nav har mange oppgaver utover det å yte økonomisk sosialhjelp. Å ivareta det sosialpolitiske mandatet forutsetter en tett forankring i Nav til øvrige kommunale tjenester, sier hun til Velferd.no.

Man kan ikke ha én modell – et mini-Oslo – som man kommer med ovenfra og ruller ut i hele landet.

Nav-kontorene skal gi et helhetlig tilbud til det enkelte menneske, og da er ikke løsningen å overføre ansvaret til staten, fastslår Kvisvik. Hun ser en fare for at det sosialpolitiske mandatet kan bli snevret inn hvis Nav gjøres til en rent statlig etat.

– Et Nav-kontor må være klart forankret i det enkelte lokalsamfunn og folk som bor der. Det er mange ulike lokalsamfunn i Norge, og kommunene må ha frihet til å tilpasse arbeidet til lokale forhold. Man kan ikke ha én modell – et mini-Oslo – som man kommer med ovenfra og ruller ut i hele landet, sier hun.

Ønsker gjennomgang av Nav

Kvisvik erkjenner at partnerskapsmodellen byr på utfordringer, men ser det som en bedre modell en et statlig Nav.

– Det er utfordrende med to eiere og to arbeidsgivere. Men man kan skape nye problemer ved å overføre alt ansvaret til staten. Man må finne gode løsninger innenfor partnerskapet, sier Kvisvik.

Å endre noe i en organisasjon som Nav, er ikke noen quick fix.

FO-lederen påpeker at samarbeidet mellom den statlige og kommunale delen av Nav fungerer bedre i dag enn det gjorde tidligere.

– Samarbeidet har satt seg bedre. Undersøkelser viser at man jobber mer i tverrfaglige team enn før.

Kvisvik advarer mot å tro at alle utfordringer i Nav skyldes partnerskapsmodellen. Hun mener at for eksempel trygdeskandalen kan være et symptom på systemproblemer som ligger et helt annet sted, og ønsker en helhetlig gjennomgang av Nav velkommen.

– FO har et helt år bedt om en helhetlig gjennomgang av Nav hvor det sees på styringsform, organisering, arbeidsform og kompetanse opp mot det som er Navs totale samfunnsoppdrag, sier FO-lederen.

Eventuelle endringer i organiseringen av Nav må være grundig utredet, understreker hun.

– Organiseringen av Nav bør ikke endres gjennom et representantforslag på Stortinget. Skal man gjøre endringer, må det skje etter en grundig gjennomgang. Å endre noe i en organisasjon som Nav, er ikke noen quick fix, fastslår Mimmi Kvisvik.

JA TIL STATLIGGJØRING: I NTL Nav mener vi løsningen er å gjøre hele Nav statlig, sier nestleder Torgeir Homme i NTL Nav. (Foto: Privat)

NTL støtter statliggjøring

I motsetning til FO er Norsk Tjenestemannslag positiv til en statliggjøring av Nav. Mange av de statlig ansatte i Nav er organisert i NTL.

Velferd.no har kontaktet ledelsen i NTL Nav for å få en kommentar til den pågående debatten om å gjøre Nav til en rent statlig etat. Vi har ikke lyktes med å få et svar, men nestleder Torgeir Homme i NTL Nav har i et tidligere intervju med Velferd.no slått fast at organisasjonen er imot partnerskapsmodellen.

– Vi mener partnerskapsmodellen er en dårlig modell. Den har iboende motsetninger og skaper problemer. Det er en modell som ikke finnes andre steder enn i Nav, sa Homme til Velferd.no høsten 2019.

– I NTL Nav mener vi løsningen er å gjøre hele Nav statlig, fastslo han.

Uenighet blant forskere

Også blant forskere er det delte meninger om det er en god idé å skrote partnerskapsmodellen for Nav.

Blant dem som har tatt til orde for å gjøre Nav til en rent statlig etat, er professor Lars Inge Terum ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

«Dagens todelte Nav er uheldig for brukerne og kan føre til mindre rasjonell ressursbruk enn om midlene kom fra samme kasse», skrev Terum i en kronikk i Aftenposten i fjor høst.

Terum påpeker at partnerskapsmodellen blant annet innebærer at det er to styringslinjer, to finansieringskilder, to klageordninger og flere dataløsninger.

«De siste 10–15 årene er betydelige ressurser blitt satt inn for å håndtere utfordringene som dette partnerskapet mellom stat og kommune skapte», skriver han i kronikken.

Det var ingen som ønsket et partnerskap i utgangspunktet.

Partnerskapsmodellen er en modell som ingen egentlig ville ha, ifølge Terum.

– Det var ingen som ønsket et partnerskap i utgangspunktet, sier han til Velferd.no.

Da man besluttet å slå sammen flere etater i Nav, var det enighet om at sosialhjelpen skulle inngå. SV og Fremskrittspartiet ville at sosialhjelpen skulle ha nasjonale stønadsnormer og at utgiftene skulle finansieres av staten, men de nådde ikke fram. Flertallet ville at sosialhjelpen fortsatt skulle være kommunenes ansvar, forteller Terum.

– Partnerskapsmodellen ble derfor til som resultat av en målkonflikt. Det var en nødløsning, som ingen som sådan var sterkt for, sier Terum.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GRUNNLEGGENDE PROBLEMER: – Noe går bedre enn tidligere, men de grunnleggende problemene med partnerskapet er ikke borte, sier professor Lars Inge Terum ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci/OsloMet)

Koordineringsproblemer

At partnerskapet fungerer bedre enn tidligere, er ikke et godt argument for å beholde modellen, mener han.

– Noe går bedre enn tidligere, men de grunnleggende problemene med partnerskapet er ikke borte. Det interessante er om partnerskapsløsningen representerer en merverdi – noe som gjør at de lokale Nav-kontorene blir satt bedre i stand til å løse de komplekse oppgavene. Så langt har ingen argumentert godt for det. Todelingen skaper derimot koordineringsproblemer, og jeg mener man bør få ned kompleksiteten i organisasjonen, sier Terum.

Man har ikke data for hvordan brukerne opplever endringene som har skjedd i Nav.

Han påpeker samtidig at man vet lite om brukernes erfaringer.

– Nav-ledere opplever at det går bedre, mens veiledere ikke opplever at situasjonen er så veldig forskjellig fra før. Og man har ikke data for hvordan brukerne opplever endringene som har skjedd i Nav. Det er ikke sikkert de har samme erfaring som lederne i Nav. Vi vet kort og godt ikke i hvilken grad partnerskapet er en kilde til mer helhetlige tjenester.

Et argument for dagens ordning er at de folkevalgte i kommunene skal bestemme stønadstilbudet til de mest vanskeligstilte innbyggere. Slik var det i noen grad fram til på 1990-tallet, ifølge Terum.

– Den siste rapporten til Arbeidsforskningsinstituttet stadfester imidlertid det tidligere bildet om at det ikke er slik nå. Tilbudet til sosialhjelpsmottakerne i kommunene bestemmes i hovedsak av de tilsatte ved Nav-kontorene, sier han.

Et annet argument for at sosialhjelpen skal være kommunal er at det er hensiktsmessig å se den i sammenheng med andre kommunale tjenester, som for eksempel rusomsorgen og boligtiltak.

– Det er et godt argument at mennesker som får sosialhjelp, også er avhengig av andre tjenester. Men det gjelder også de som mottar statlige ytelser, som for eksempel arbeidsavklaringspenger. Man kan like gjerne argumentere for at sosialhjelpen bør ses i sammenheng med de statlige ytelsene, mener Terum.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BEDRE TJENESTER: – Partnerskapet har bidratt til målsettingen om bedre tjenester til vanskeligstilte, sier forskningsleder Knut Fossestøl ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. (Foto: Pål Arne Kvalnes, OsloMet)

– En dårlig idé

Forskningsleder Knut Fossestøl ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet mener det er en dårlig idé å avvikle partnerskapet i Nav.

Partnerskapet er omstridt, men statliggjøring av Nav løser ikke problemet, skriver han i en kronikk på Velferd.no.

Fossestøl har gjennom mange år forsket på Nav, med spesiell vekt på arbeidet ved de lokale Nav-kontorene. Han har blant ledet nylig en avsluttet evaluering av den lokale gjennomføringen av stortingsmeldingen «Nav i en ny tid» fra 2016, som blant annet inneholdt tiltak for å sikre bedre tjenester til Navs brukere.

Jeg synes man kan si at partnerskapet er litt bedre enn sitt rykte.

Funnene i denne evalueringen er medvirkende til at Fossestøl advarer mot å avvikle partnerskapet i Nav.

– Jeg synes man kan si at partnerskapet er litt bedre enn sitt rykte. Man har jobbet med dette i 15 år i Nav, og det går bedre enn før, sier Fossestøl til Velferd.no.

Vi bør ikke bruke tid på forslag som like gjerne kan skape nye problemer som å løse gamle, advarer han.

– Med en ny omorganisering risikerer man å skade den positive utviklingen som har funnet sted. Nye organisasjonsreformer er ikke det man skal holde på med. Man bør heller arbeide med å forbedre det som fungerer. Nav må få mulighet til å konsolidere seg, sier Fossestøl.

Bedre tjenester

– Er din begrunnelse for å beholde modellen pragmatisk: at selv om modellen ikke er ideell, bør man gjøre det beste ut av den?

– Ja, det er delvis en pragmatisk argumentasjon. Men det handler også om at partnerskapet har bidratt til målsettingen om bedre tjenester til vanskeligstilte. Det gjelder spesielt for ungdom, men det har også vært en positiv utvikling for andre utsatte grupper som trenger bistand fra flere instanser på en gang, sier Fossestøl.

Hvis utfordringen er å sikre tjenester tilpasset den enkeltes helhetlige behov, så blir ikke dette nødvendigvis enklere ved å overlate alt ansvaret for inntektssikring til staten, mener han.

– De vanskeligstilte bor i en kommune og forholder seg til personer i kommunen der de bor. Det er på dette stedet de skal få tjenester der inntektssikring skal ses i sammenheng med andre kommunale tjenester.

Noen ganger krever komplekse problemer også komplekse løsninger.

– Lars Inge Terum sier at inntektssikring følger nasjonale standarder, og han spør hvorfor ordningene da skal være kommunale…

– Han har et poeng, men partnerskapet dreier seg ikke bare om stønad til livsopphold, men også om kommunens ansvar for forebygging, veiledning og helhetlige tjenester. Det er en fare for at statliggjøring kan svekke kommunenes interesse for disse oppgavene. Formålet til lov om sosiale tjenester krever en mobilisering av lokale ressurser og at man ser på hele familiens situasjon, og jeg tror at dette blir vanskeligere hvis sosialhjelpen statliggjøres, sier Fossestøl.

Han advarer mot å tro at det finnes enkle måter å løse Navs utfordringer på:

– Noen ganger krever komplekse problemer også komplekse løsninger, konstaterer han.

Annonse
Annonse
Annonse