Samfunn

Forbrukerrådet mener 180.000 fondskunder i DNB har betalt for en fondsforvaltning de ikke har fått.

180.000 navnløse DNB-kunder

Forbrukerrådet går til sak på vegne av 180.000 fondskunder i DNB. Men først vil de vite om noen av dem ikke har lyst til å være med på laget.

Publisert Sist oppdatert

Forbrukerrådet krever at DNB betaler tilbake penger til kunder som har investert i tre fond i DNB, fordi de ikke skal ha fått den fondsforvaltningen de har betalt for. Men verken rådet eller domstolen vet hvem kundene er. Forbrukerrådet har heller ikke fått medhold i at DNB må dele kundelisten.

Derfor rykker Oslo tingrett lørdag inn kunngjøringer i flere papiraviser for å informere om saken.

– Grunnen til at de gjør det er at de som ikke ønsker å være en del av søksmålet, skal ha anledning til å melde seg av, sier Jorge Jensen, som er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

I annonsen blir det informert om hvordan man kan hoppe av søksmålet. Det er Oslo tingrett som administrerer avmeldingen, og det kan gjøres på nett.

– Taushetsplikt

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld svarer slik på hvorfor banken ikke har gitt Forbrukerrådet kundelistene, slik at de kunne sende ut informasjonsbrev til dem som er omfattet av søksmålet:

– Oslo tingrett har lagt til grunn at vi har taushetsplikt og derfor ikke kan utlevere opplysningene til Forbrukerrådet. Tingretten har besluttet at andelseierne skal gjøres kjent med søksmålet gjennom kunngjøring på tingrettens hjemmesider og i pressen, noe som også er en vanlig fremgangsmåte for å gjøre dette, sier han.

– Passivt, ikke aktivt

Saken Forbrukerrådet anlegger er det største gruppesøksmålet i norsk historie. Bakgrunnen er at rådet mener DNB ikke har drevet aktiv forvaltning av fondet DNB Norge og to andre relaterte fond. Det koster langt mer å ha sparepengene sine i et aktivt forvaltet fond enn et såkalt indeksfond som automatisk følger kursen på børsen. Forbrukerrådet mener altså kundene har betalt for en aktiv forvaltning, men ikke fått det.

I 2014 fikk da også DNB beskjed om å endre praksisen av Finanstilsynet.

– Det er så lav aktivitet, og sjansen for at man skal få en meravkastning er så begrenset. Vi har ikke sett noen norske eller europeiske fond som har så lav grad av aktiv forvaltning som disse fondene, sier Jensen.

Han understreker at kundene Forbrukerrådet går til sak på vegne av, ikke vil måtte betale noen omkostninger for saken. Det eneste de «risikerer» er å få igjen penger, dersom domstolen er enig i at de har betalt for mye.

Til sammen er DNB saksøkt for 690 millioner kroner.

Ifølge Jensen har saken fått følger, selv om den ikke er avgjort. Han mener bankene tilbyr andre spareprodukter enn før og automatiske indeksfond, som kundene betaler mindre for, markedsføres hyppigere.

DNB avviser

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld konstaterer at banken er uenig med Forbrukerrådet.

– DNB Norge-fondene har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg. Resultatene viser også dette. Over to tredjedeler av andelseierne omfattet av gruppesøksmålet har tjent mer penger på å være investert i DNB Norge-fondene enn i et indeksfond i perioden 2005 til 2015, sier han til NTB.

Han sier det aldri er hyggelig å møte kunder i retten og påpeker at de forsøkte å finne en løsning med Forbrukerrådet utenfor rettssalen. Forbrukerrådet har imidlertid ønsket å ta saken til retten for å få en prinsipiell avgjørelse som gjelder hele bransjen.

Gruppesøksmålet mot DNB

  • Forbrukerrådet har saksøkt DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

  • Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. Forbrukerrådet mener fondet ikke er aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som er oppnådd, er svært lik Oslo Børs' hovedindeks. Motsatsen til et aktivt fond er et passivt fond eller indeksfond, som følger børsindeksen automatisk.

  • Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB må betale tilbake det kundene har betalt ekstra, til sammen 690 millioner kroner.

  • Finanstilsynet kritiserte DNB i 2014 for ikke å ha forvaltet fondene slik de har lovet kundene. DNB etterkom tilsynets pålegg om å endre praksis i mai 2015. Forbrukerrådet viser både til Finanstilsynets vurderinger og en egen gjennomgang foretatt av eksperter ved Norges Handelshøyskole.

  • DNB avviser Forbrukerrådets anklager.

  • Oslo tingrett har satt av tre uker til saken, som starter 20. november.

Powered by Labrador CMS