Demonstrasjoner mot innvandringskritisk parti i Tyskland

Rundt tusen mennesker samlet seg foran en klubb i sentrum av Berlin der partiet Alternativ for Tyskland (AfD) feiret valgresultatet. For første gang siden 2. verdenskrig får nasjonalistpartiet en solid representasjon i den tyske nasjonalforsamlingen.

Demonstrantene ropte blant annet «Ut med nazistene» og «Hele Berlin hater AfD». Dusinvis av politimenn sperret inngangen til klubben og pågrep en håndfull demonstranter for mindre forseelser.

En av demonstrantene sa til nyhetsbyrået AFP at «det er viktig å vise at det ikke er akseptabelt i Tyskland at et slikt parti får plass i nasjonalforsamlingen».

Protestmarsj

Det ble også demonstrert i andre tyske byer, inkludert Köln vest i landet der rundt 400 mennesker samlet seg. Markeringen i Köln var en del av den landsdekkende kampanjen «Nasjonalisme er ikke et alternativ».

I havnebyen Hamburg i nord marsjerte demonstranter mot partiets lokale hovedkvarter. I Tysklands økonomiske finanssenter Frankfurt var det også protestmarsj samt i den østlige byen Leipzig.

Foreløpige resultater viser at AfD ligger an til å få rundt 13 prosent av stemmene, noe som gjør partiet til det tredje største i Tyskland med hele 93 seter i nasjonalforsamlingen.

Vil granske Merkel

Partiets tone ble stadig skarpere etter hvert som valgkampen skred fram. Blant annet uttalte partiets ledere at Tyskland burde være stolt av sine krigsveteraner og hevdet at all terror har sin grobunn i islam.

Det første løftet fra en av partiets to ledere, Alexander Gauland, er en parlamentarisk gransking av statsminister Angela Merkel. AfD hevder hun kan ha brutt loven i forbindelse med håndteringen av flyktningkrisen i 2015.

Partiet ble stiftet så sent som i 2013 som et EU-skeptisk parti, men har senere markert seg som både innvandrings- og islamkritisk.

Vant stemmer fra både venstre og høyre

AfD har hentet velgere fra hele det politiske spekteret. De etablerte partiene vil få en formidabel utfordring med å vinne dem tilbake.

Mens AfD stormer inn i Forbundsdagen med rundt 13 prosent av stemmene, går kristenkonservative CDU og sosialdemokratiske SPD kraftig tilbake.

Det er ingen tilfeldighet. Bakgrunnstall fra Infratest dimap viser nemlig at begge de to storpartiene har blødd velgere til nykomlingen på ytre høyre.

Ifølge beregningene har mer enn 1 million velgere gått fra CDU og CSU til AfD.

Samtidig har SPD tapt 500.000 velgere og venstreradikale Die Linke 430.000 velgere til partiet.

«En kraftig vekker»

AfDs suksess er noe alle partier i Tyskland bør ta på alvor, mener professor Elin Nesje Vestli ved Høgskolen i Østfold.

– Dette bør være en ganske kraftig vekker, sier Vestli til NTB.

Hun tror både de kristenkonservative og sosialdemokratene vil måtte jobbe hardt for å vinne tilbake AfD-velgerne.

Da de første prognosene ble lagt fram søndag kveld, sa statsminister Angela Merkel at hun ville forsøke å overbevise AfDs velgere ved å «lytte til deres bekymringer og frykt» – og ved å løse Tysklands problemer.

Vestli tror grundige analyser må til.

– Det handler ikke bare om å ta velgernes følelser på alvor. Det må også gi seg utslag i konkret politikk, sier hun.

Bare fire år er gått siden AfD ble stiftet. Partiet har vært preget av indre maktkamper og strid om retningsvalg, men uten at det ser ut til å ha skremt vekk velgerne.

Den første tida var det euroskepsis som var partiets kjernesak. Men i 2015 ble AfDs første leder Bernd Lucke presset ut av Frauke Petry. Partiet begynte da å bevege seg i en ny retning der innvandringsmotstand og islamkritikk ble løftet fram som de viktigste sakene.

I vår ble Petry selv skubbet til side av en ny ledelse, og partiet tok enda noen skritt til høyre.

En ny arena

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen, tror AfD vil lage mye bråk i Forbundsdagen.

– De får en arena å spille på som de ikke har hatt før, sier hun.

– De vil kunne presse regjeringen, spesielt når det gjelder innvandring. Jeg tror vi vil få en litt annen retorikk i Forbundsdagen.

Som tredje største parti i nasjonalforsamlingen blir AfD også skjenket både partimidler og administrative medarbeidere. Dermed får partiet etablert seg på en annen måte enn før.

Men AfD blir også trukket inn i det parlamentariske systemet, påpeker Bundt. Hun tror det kan føre til at partiet blir ansvarliggjort på en annen måte enn før.

#87Prozent

For mange andre velgere i Tyskland kom AfDs suksess som en stor skuffelse søndag kveld.

Emneknaggen #87Prozent begynte raskt å spre seg på Twitter, med henvisning til de 87 prosentene som stemte på andre partier enn AfD. I flere byer tok folk dessuten til gatene for å demonstrere mot partiet.

– Med unntak av de 13 prosentene som har stemt på AfD, tror jeg det er mange i Tyskland som nå tenker at dette er skremmende, ubehagelig og sikkert også flaut, sier Vestli.

AfDs oppslutning er bemerkelsesverdig høy, spesielt med tanke på Tysklands spesielle historie, mener Bundt.

– Men det er tross alt mange flere som har stemt på andre partier, påpeker hun.