Samfunn
– Gjør lite for å forbedre studenthelsen
Fredag la regjeringen frem en strategi for å fremme god psykisk helse. Nå raser studentene fordi de ikke føler seg godt nok inkludert i planene.
Norsk studentforening (NSO) påpeker at det i planene presenteres konkrete tiltak for skole og arbeidsliv, men «ingen for studentene».
– Denne strategien gir oss dessverre lite for å forbedre studenthelsen. Det er bra med overordnede tiltak, men den særskilte livssituasjonen studenter opplever krever også særskilte tiltak, sier Mats Beldo leder i Norsk studentorganisasjon.
Han forventer at studentenes psykiske helse er en viktig del av det generelle folkehelsearbeidet, og at vertskommunene og de offentlige helseforetakene har kunnskap om studenthelse.
Et viktig mål er at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
– Dette er den første strategien noen sinne som spenner over hele psykisk helsefeltet, fra folkehelse til behandling og rehabilitering, og den omfatter alle aldre; barn, unge, voksne og eldre, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Inkluderes ikke
«Dokumentet som nå er fremlagt sier ingenting om læringsmiljøet på hverken høyskoler eller universitet,» skriver NSO i en pressemelding.
Regjeringens kvalitetsmelding for høyere utdanning som ble lagt frem tidligere i år inneholder flere punkter om studenters psykiske helse.
- LES OGSÅ: Skolestress verre enn kroppspress
Norsk studentorganisasjon (NSO) forstår ikke hvorfor studenthelse ikke inkluderes i det generelle folkehelsearbeidet på samme måte som for barn og unge i det øvrige utdanningsløpet.
– Vi vet at mange studenter opplever studiehverdagen som utfordrende. Vi forventer at både Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen tar dette alvorlig og er med på å sikre hjelp til de som trenger det, og at arbeidet med studentenes læringsmiljø styrkes slik at flere studenter mestrer studiehverdagen, avslutter Beldo.
Meste hele livet
Alle sektorer har ansvar for innbyggernes psykiske helse, ikke bare helsesektoren. Sju departementer står bak strategien.
– Helsesektoren spiller en viktig rolle, men mange av virkemidlene ligger i andre sektorer. Derfor vil regjeringen arbeide for at psykisk helse skal forankres bedre i alle sektorer som har ansvar for virkemidlene, sier Høie.
Han legger vekt på at god psykisk helse handler om å mestre hele livet, det handler om tilhørighet og inkludering i samfunnet.
- LES OGSÅ: Behandler psykisk og fysisk sykdom likt
– Grunnlaget legges i lokalmiljøet: i hjemmet, i barnehagen, i skolen og på arbeidsplassen. Ikke minst er nærmiljøet og lokalsamfunnet viktig for psykisk helse og mestring blant eldre, sier Bent Høie.
Prioriterer barn og unge
Strategien omfatter alle aldre, men barn og unge har fått spesiell oppmerksomhet. Mange barn og unge sliter med psykiske helseutfordringer i ulik grad, og hvert femte barn eller unge har så betydelige plager at det går utover daglig fungering.
– Dette er urovekkende tendens som vi må snu. Derfor skal strategien følges opp av en opptrappingsplan for barn og unge, og de skal selvsagt delta i arbeidet med å lage en slik plan, sier Bent Høie. Opptrappingsplanen skal dekke helsefremmende og forebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge.
Et hovedmål i strategien er at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Regjeringen peker på at godt folkehelsearbeid gir store muligheter for å fremme god psykisk helse og livskvalitet i hele befolkningen; barn og unge, voksne og eldre. Livsstil og psykisk helse skal ses i sammenheng.
- LES OGSÅ: Grubler du for mye?
– De levevanene som er positive for fysisk helse, er også positive for den psykiske helsen. Vi har vært for lite opptatt av å synliggjøre at helsevennlige valg også virker på den psykiske helsen, sier Bent Høie. – Derfor skal psykisk helse være en del av alt arbeidet vi gjør for å bedre fysisk aktivitet og kosthold, og for å redusere bruk av alkohol og tobakk.
