Norske bistandsmidler brukes til alderstesting av unge asylsøkere

Norge ga 36,6 milliarder kroner i bistand i 2016, og norsk bistand utgjorde 1,11 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). Midtøsten, og særlig Syria, fikk mest, mens norsk bistand styrket sin satsing på utdanning.

Men stadig mer av bistanden brukes på flyktninger i Norge. Blant annet til alderstesting av unge asylsøkere og på norskopplæring.

LES MER:

• Utviklingsmeldingen: Dobler bistanden til fornybar energi og rekilgiøse minoriteter

Norge er ikke alene om å bruke deler av bistandsbudsjettet hjemme. De siste årene har stadig flere OECD-land økt andelen hjemmebasert bistand kraftig. I OECD er man enige om at deler av bistandsbudsjettet kan brukes til å finansiere livsopphold for nyankomne flyktninger det første året.

I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2016 var det høsten 2015 en debatt om at Norge økte denne hemmelige bistanden kraftig i forhold til tidligere år. Med regjeringens forslag kunne man komme opp mot 17 prosent «hjemmebasert» bistand, advarte Redd Barna den gang.

Resultatet ble 18,4 prosent – noe som er «ny norsk rekord». Flyktningkrisen i 2015 får naturlig nok skylda, men spørsmålet er om dette er nye trend som vil vedvare. I så fall blir Norge blant de klart største mottakerne av norsk bistand.

LES MER:

• Bruker bistand hjemme: 17 prosent av bistandsbudsjettet kan gå til tiltak i Norge

18,4 prosent av bistanden brukes «hjemme»

I 2016 gikk 6,7 milliarder kroner av den norske bistanden til flyktninger i Norge, melder Norad i sin ferske rapport om norsk bistand i 2016. Det utgjorde altså 18,4 prosent av bistanden. Det er klart mye mer enn i årene før, men faktisk mindre enn det var budsjettert med.

– Det er verdt å merke seg at nesten en femtedel av bistanden ble brukt til å dekke utgifter i Norge som følge av den store flyktningstrømmen, sier direktør Jon Lomøy i Norad.

Bistandsbudsjettets flyktningutgifter i Norge økte kraftig i 2016, opp fra 3,7 milliarder året før. Dette skyldes det store antallet flyktninger som kom til Norge mot slutten av 2015. OECDs regelverk åpner for å utgiftsføre deler av flyktningekostnadene som bistand de første 12 månedene etter at flyktningene ankommer landet.

Det var budsjettert 7,4 milliarder bistandskroner til flyktningutgifter i 2016.Statistikken viser at det endelige tallet faktisk ble lavere enn planlagt.

Alderstesting og norskopplæring

Men hva brukes da de 6,7 milliardene med bistandspenger som regjeringen velger å bruke «hjemme»?

Ifølge direktør i Norad Jon Lomøy så brukes midlene i Norge til å gi flyktninger livsopphold det første året.

– Dette er Norges bidrag til å ta vårt ansvar i flyktningkrisen, sa Lomøy til NRK sist uke.

Dagens Perspektiv har fått tilgang til norske myndigheters rapportering til OECD, og der kommer det fram at det norske bistandspenger som brukes på flyktningtiltak i Norge ikke bare brukes til livsopphold og helse, men også til tiltak som i første rekke har som mål å regulere antall asylsøkere og flyktninger.

Blant annet brukes bistandspenger til å gjennomføre en kontroversiell alderstest av unge asylsøkere, der man ved en røntgenundersøkelse av tenner og hender, mener å kunne anslå et menneskes alder.

De fleste enslige mindreårige asylsøkerne får innvilget asyl i Norge, men når UDI er i tvil tilbyr de alderstester.

Tanntestene og røntgenundersøkelse av hender, er metoder som har vært utsatt for massiv kritikk. I fjor sommer sa Folkehelseinstituttet at dagens alderstesting av asylsøkere ikke er tilstrekkelig vitenskapelig basert, og både Universitetet i Oslo og en rekke leger har nektet å foreta slike undersøkelser på vegne av UDI.

Ifølge VG kostet disse testene 13 millioner kroner i fjor.

Leder for politikk og samfunn i Redd Barna Gunvor Knag Fylkesnes reagerer sterkt på at norske bistandspenger går til slik alderstesting.

– At midler som er satt av til fattigdomsbekjempelse og utvikling i fattige land brukes til de omstridte alderstestene av enslige mindreårige asylsøkere i Norge viser at regjeringen har en opprydningsjobb å gjøre. Disse testene har kun som hensikt å regulere innvandring til Norge, ikke hjelpe flyktninger, sier Knag Fylkesnes.

Er integrering bistand?

Knag Fylkesnes i Redd Barna mener også det er feil at bistandspenger går til rene integreringstiltak for flyktninger i Norge. Blant annet går en del av bistandspengene til norskopplæring.

– Dette kan heller ikke regnes som livsopphold, det er et integreringstiltak. Redd Barna mener det er feil å bruke bistandsmidler på tiltak i Norge. Norge skal selvsagt respektere retten til å søke asyl, ha en human og solidarisk flyktningpolitikk, men det bør ikke tas fra bistandsbudsjettet, sier Fylkesnes.

Både nåværende og tidligere storting og regjeringer har slått fast at formålet med norsk bistand er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling i fattige land. Det finnes ingen øvre grense for hvor stor andel av norsk bistand som skal belastes med flyktningutgifter i dag.

– Regjeringen og Stortinget har mulighet til å endre på dette ved å ta disse utgiftene ut av bistandsbudsjettet eller sette et tak for hvor mye av bistanden som skal kunne brukes i Norge, sier Gunvor Knag Fylkesnes.

OECD vil klargjøre reglene

Retningslinjene i OECD sier at man kan bruke bistandsmidler på innenlandske flyktningutgifter de første 12 månedene etter ankomst. Utover dette er det uklart.

– Det finnes heller ingen øvre grense for hvor stor andel av norsk bistand som skal belastes med flyktningutgifter. OECD-regler for hvilke innenlands flyktningutgifter som kan inkluderes i bistanden har blitt kritisert for å være utydelige og åpne for svært ulik praksis på tvers av medlemslandene. Dette kom også frem i OECDs oversikt over global bistand for 2015, forteller Knag Fylkesnes. Ifølge henne har land som Australia, Korea og Luxembourg alle valgt å holde flyktningutgifter utenfor bistandsbudsjettet. Samtidig viser OECDs oversikt at innenlands flyktningutgifter som andel bistanden doblet seg fra 2014 til 2015. For to år siden gikk 10 prosent av den globale bistanden til innenlands flyktningutgifter. Om noen dager kommer tallene for 2016. De vil sannsynligvis vise at innenlands utgifter har spist ytterligere av OECD-landenes bistandsbudsjetter.

– Det pågår for tiden en prosess i OECD der en egen arbeidsgruppe er nedsatt for å avklare disse reglene nærmere. Sivilsamfunnet har gitt flere innspill som uttrykker bekymring for at mange land går utenfor rammene av hva som burde føres som bistand. Som et ledd i prosessen gjennomførte OECD en spørreundersøkelse til alle medlemsland, hvor de spurte hva slags utgifter landene fører som offentlig bistand, sier Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.