Samfunn
Rettssystemet kan få kjempetrøbbel om politireformen blir en suksess
Domstolene sto ute i kulden da den omfattende Nærpolitireformen ble utformet. Nå frykter de at flere oppklarte saker resulterer i et så stort press på dommere at det går ut over kvaliteten i den tredje statsmakt.
I årsmeldingen for 2016 fra Domstoladministrasjon (DA) ropes det varsku om sparebluss og høyt press på dommere.
Om den gjennomgripende Nærpolitireformen får ønsket effekt, kan situasjonen bli enda vanskeligere.
«De siste årene har det vært en åpenbar ubalanse i bevilgningene til politiet og kriminalomsorgen sett i forhold til domstolene. Denne ubalansen ser ut til å fortsette,» heter det i årsmeldingens vurdering av egne fremtidsutsikter.
Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST har økt med over tre milliarder kroner i inneværende regjeringsperiode. Samtidig er driftsbudsjettene i domstolen kraftig strammet inn. Alle midler går der til husleie og lønn.
Årsmeldingen fortsetter:
«Økte beholdninger og saksbehandlingstider rammer brukere av domstolene hardt. Lange saksbehandlingstider har menneskelige og økonomiske konsekvenser. Når det tar lang tid før sakene kommer til hovedforhandling, har det også en negativ effekt på kvaliteten på den bevisføringen som skjer ved vitner.»
– Vi er veldig oppmerksomme på at politiet og påtalemyndigheten har fått økte midler, og om det slår inn med styrke i domstolene. Det er alltid vanskelig å si om det er en konkret årsakssammenheng, men det er all grunn til å tro at det vil ha en slik effekt, sier DA-styreleder Bård Tønder.
Leder av justiskomiteen på Stortinget og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik mener en i utarbeidelsen av politireformen ikke i tilstrekkelig grad har sett rettssystemet i sammenheng.
– Det er naturlig å se ting i sammenheng, og se at økt saksbehandlingskapasitet i politiet følges opp hos alle som er direkte berørt av det. Det er både domstolen og kriminalomsorgen.
Overfor Dagens Perspektiv bekrefter DA at de «ikke har vært inne i bildet når det gjelder politireformen,» og har derfor «ingen synspunkter på omfang og gjennomføring» av den.
Regjeringen: – En prioritet
Regjeringen, ved statssekretær i justisdepartementet Toril Charlotte Ulleberg Reynolds, sier at sammenhengen i straffesakskjeden skal prioriteres.
– Den kraftige satsingen på politiet har gitt en økning i antallet straffesaker i domstolene, en utvikling vi har ønsket. Samtidig satses det blant annet kraftig på digitalisering av domstolene for å modernisere domstolene, og gjøre de bedre i stand til å håndtere den økte saksmengden, sier hun.
Hun vedgår at økte ressurser til påtale kan føre til flere saker i domstolene, og at dette er «en ønsket utvikling.»
– Samtidig er det imidlertid ikke nødvendigvis slik at økt bemanning i politiet kun medfører flere saker i domstolene. Bemanningsøkningen i politiet medfører også bedre forebygging av kriminalitet, noe som kan gi færre saker i domstolene. Regjeringen følger derfor nøye med på utviklingen i både politi, påtale og domstolene for å unngå at saksbehandlingstiden øker ytterligere og at domstolene blir en flaskehals i straffesakskjeden. En sammenhengende straffesakskjede er en prioritet hos denne regjeringen, slår hun fast.
Hva som prioriteres i budsjettet for neste år er dog for tidlig å si.
Ansvar for egen struktur
I stedet kommer Domstoladministrasjonen med en utfordring til justisdepartementet.
– Vi synes det er interessant at Politidirektoratet gjennom denne reformen har fått delegert ansvar for politistrukturen. Domstoladministrasjonen ønsker tilsvarende ordning, der DA fastsetter strukturen for domstolene, skriver presseansvarlig for DA, Erling Moe i en epost.
I dag vedtas denne strukturen av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen.
– Dette gir Domstoladministrasjonen mindre fleksibilitet når det gjelder blant annet styring av domstolressursene, skriver Moe.
