Samfunn

KrF-leder Knut Arild Hareide og Utviklingsminister Nicolai Astrup er uenige om retningen i bistandssektoren. Bildet er fra budsjettforhandlinger i 2013.

Bistand til forhandlingsbordet

Motstanden mot endringer i bistandssektoren er sterk. Nå kommer KrF Norad til unnsetning.

Publisert Sist oppdatert

KrF vil kreve at det opprettes et eget departement for utvikling som er uavhengig av Utenriksdepartementet.

Ifølge flere medier skal dette være et innspill i mulige regjeringsforhandlinger.

KrF-leder Knut Arild Hareide har uttalt at et eget departement er viktig fordi forvaltningen av bistandsområdet ikke er god nok slik systemet fungerer i dag.

Bistandsreform

Samtidig foregår det et reformarbeid i sektoren hvor to styringsmodeller skal være aktuelle.

Argumentet som oftes løftes frem er mangel på forvaltningskompetanse.

En evaluering utført av KPMG har pekt på at Norads rolle som tankesmie for bistandssektoren med fordel kan tones ned slik at mer politiserte oppgaver kan overføres til UD.

I den ene modellen blir Norad, det mektige direktoratet for nødhjelpsarbeid, helt integrert i UD. I den andre bevares Norad, men direktoratet underlegges sterkere politisk styring enn i dag.

KrF støtter ikke noen av disse alternativene.

Kritikere av bistandsreformen mener omleggingen vil stille UD friere til å koble bistand og politikk.

Dette skal særlig skje gjennom at den tyngste fagkompetansen i Norad flyttes over til UD.

Det vil trolig også gi utviklingsminister Nicolai Astrup mer kontroll over de rundt 34 milliardene med årlige bistandsmidler. I dag forvalter Norad rundt 13 av disse milliardene.

Utviklingsdepartement

Professor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen, pekte i en kronikk i Aftenposten, nylig på flere eksempler hvor bistandsforvaltningen hadde sviktet.

Han mener et eget utviklingsdepartement eller et direktorat med et klart mandat burde håndtere budsjettet.

Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, er imidlertid til skeptisk til et eget utviklingsdepartement.

Til Agenda har hun uttalt at et eget utviklingsdepartement føre til oppsplitting av fagmiljøer og svekke samstemthet i norsk utenrikspolitikk.

Forrige gang Norge hadde et utviklingsdepartement var mellom 1983 og 1990. Det ble først opprettet av Kåre Willoch og videreført av Gro Harlam Brundtland og Jan P. Syse i etterfølgende regjeringer.

Leder i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, er mangeårig bistandskommentator.

Han mener at regjeringen kan innfri løftet om reform på en måte som gir politisk gevinst og bedre forvaltning. Ved å opprette et nytt departement som rekrutterer fra UD og Norad, trenger man ikke øke antallet byråkrater, skriver han i en kronikk i DN.

Norge dårlige på kåring

Men at det er behov for endringer blir stadig mer klart.

Norge ble nylig kåret til et av landene med minst effektiv bistand av Center for Global Development (CGD) hvor den innflytelsesrike økonomiprofessoren og tidligere Harvard-rektoren Lawrence H. Summers er styreformann.

I 2005 ble Norge rangert som nest best på bistand. I 2018 landet vi på 12. plass. Men Norge er fortsatt blant de aller mest generøse giverlandene.

I rapporten peker CGD på at 80 prosent av bistanden deles ut bilateralt (stat-til-stat) og kun 20 prosent multilateralt, og at det særlig er i den bilaterale delen av bistanden at det er rom for forbedringer.

Høye tariffer pekes også på som et problem. For å forbedre rangeringen sin må Norge åpne for handel om fattige land og fjerne høye subsidier til landbruket, er konklusjonen.

Powered by Labrador CMS