– Det er en «dødens dal» et sted på veien fra forskning til verdiskaping

I forrige uke lanserte Innovasjon Norge med brask og bram en internasjonal utstillingsplattform for innovative og grønne løsninger utviklet her i landet. På scenen sto både statsministeren, næringsministeren og klima- og miljøministeren. Alle trakk frem næringslivets evne til å innovere, og verdien det har for Norge.

Men selv om det er mange spennende oppstartsbedrifter som vokser frem, må mye gjøres bedre for at Norge skal klare å hevde seg internasjonalt som innovasjonsland, mener den nye styrelederen i Innovasjon Norge, Gunnar Bovim.

Han er også er rektor ved landets største universitet, NTNU, og det er særlig på hans daglige arbeidsplass at han ser et så langt ubenyttet potensial.

– Universitetene er en del av grunnlaget for innovasjon i Norge, sier Bovim.

– Jeg ser for meg langt mer samarbeid på tvers. Her er det en åpenbar og ubrukt samarbeidsflate, mener han.

Modellen som Forskningsrådet benytter seg av, med direkte involvering i ulike prosjekter på universitetene, er noe å trakte etter for Innovasjon Norge, mener han.

– Både universitetene og Innovasjon Norge har som oppdrag å skape innovasjon. Likevel er det svært lite kontakt mellom disse. Jeg ser for meg langt mer direkte kontakt, sier Bovim.

Forutsetning for gode løsninger

Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen forteller at de har faste dialogarenaer med universitetene og instituttene både på ledelsesnivå og på fagnivå.

– Jeg opplever at vi har et svært godt samarbeid med både universitetene og forskningsinstituttene. Det er av avgjørende betydning for Forskningsrådet å ha en tett dialog med institusjonene som utøver forskning, sier han.

– Dette fungerer både som en lyttepost og som en arena der man kan diskutere saker av felles interesse. Den tette dialogen er en forutsetning for å få til gode løsninger på utfordringer i sektoren, og for at Forskningsrådet skal innrette sine virkemidler på en best mulig måte, sier han.

Dødens dal

Og virkemiddelapparatet har mye å gå på, mener prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Morten Irgens.

– Vi vet at det er en «dødens dal» et sted på veien fra forskning til verdiskaping. Jeg tror at universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene gjerne vil delta i en dialog om hvordan vi sammen med Forskningsrådet og Innovasjon Norge kan bygge en bro over denne.

Han ser for seg en slags «trekantdialog» mellom disse om hva de kan gjøre for å få en bedre effekt av kunnskapsutviklingen på universitetene. Ideelt sett skulle de fått inn arbeids- og næringslivet som en fjerde part.

– Offentlige instanser bør ikke bare snakke seg imellom, og derfor er det mulig vi bør bringe inn i diskusjonen de som skal levere verdiskapingen, altså arbeidslivet og næringslivet. Hvis vi klarer å få med arbeidslivet og næringslivet utenfor disse offentlige institusjonene, så hadde det antakelig vært sunt, sier Irgens.

Finansiering

Det er imidlertid ikke nok at Innovasjon Norge og Forskningsrådet blir flinktere til å gjøre en arbeidsfordeling.

– En av de viktigste tingene for å få dette til er ikke bare at virkemiddelapparatet strukturerer seg litt annerledes, men også at universitetenes oppdrag tydeliggjøres, styringsevnen styrkes, og deres insentivstruktur justeres, mener Irgens.

Da HiOA jobbet frem en søknad for å oppnå universitetsstatus i fjor, var det ingen krav knyttet til innovasjon, forteller han.

– Tar vi et langt blikk ser vi at universitetene og høyskolene er en utrolig viktig komponent i verdiskapingskjeden, for at det faktisk skjer viktig innovasjon i samfunnet. Men denne komponenten kan bli og bør bli svært mye mer effektiv og umiddelbar. Til det trenger vi en måte å finansiere aktiviteter vi ikke kan legge inn i forskningen eller utdanningen. Rigger vi systemet riktig, vil universitetene, Innovasjon Norge og Forskningsrådet finne sine roller i en sømløs overgang av verdiskapende steg fra forskning, til utviklingsarbeid, til innovasjonsarbeid, entreprenørskap – og ut til verdiskaping i samfunnet, sier Irgens.

– Det er flere ting som motvirker hvert steg i verdiskapingskjeden fra kunnskapsutviklingen og til samfunnet. Det kan være nyttig å analysere dette i denne forbindelsen.

Mandat i endring

Daglig leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, ønsker debatten velkommen.

– Innovasjon Norges mandat og strategi er i endring. Det blir en av styrets viktigste oppgaver fremover, og et tettere samarbeid med for eksempel universitetene kan jeg absolutt stille meg bak, sier hun.

Det nye styret i Innovasjon Norge holder sitt første møte 29. juni.