Samfunn

Une Aina Bastholm og Arild Hermstad, er begge såkalt nasjonale talspersoner for MDG. Nylig vedtok partimedlemmene at de i fremtiden kun skal velge én partileder og én nestleder. Hvem det blir, gjenstår å se. Om det vil hjelpe på oppslutningen, gjenstår også å se.

Ingen grønn dans på roser

Mens grønne partier opplever løft ute i Europa, får ikke norske MDG så mye som en liten dult på målingene etter FNs klimarapport.

Publisert Sist oppdatert

At KrF får et løft på målingene er kanskje ikke så rart, med den oppmerksomheten partiet opplever om dagen. Men at ikke Miljøpartiet De Grønne har fått å mye som et lite byks etter FNs klimarapport står i en merkelig kontrast til andre land i Europa.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) får 2,7 prosent i oktober, ned 0,1 prosentpoeng fra september, og får dermed sin laveste oppslutning etter stortingsvalget i september 2018.

Det viser Poll of Polls gjennomsnitt av alle de ni partimålingene som er foretatt av ulike meningsmålingsinstitutter i oktober.

Blant de ni målingene Poll of Polls trekker ut sitt gjennomsnitt fra, varierer MDGs oppslutning i oktober fra pene 4,2 på Norstats måling for NRK, mens de er nede i 2,0 prosent på Vårt Lands oktobermåling. Et artig poeng her er at det er Norstat som står bak også denne målingen – så at feilmarginene er store, særlig for de små partiene, blir da veldig tydelig.

I Oslo, hvor MDG sitter i byrådet sammen Ap og SV, holder partiet noenlunde stand, men også her har oppslutningen falt siden kommunevalget. Ved kommunevalget i 2015 fikk MDG 8,1 prosent oppslutning i Oslo, mens en måling Respons gjorde på Oslo-partiene i september i år ga MDG 7,8 prosent.

Grønn schizofreni i Norden

I Norge klarer ikke Miljøpartiet De Grønne å skape noen grønn bølge. Det gjør forresten heller ikke deres søsterparti i Danmark. Hos våre danske venner har ennå ikke De Grønne fått nok velgere til representasjon i Folketinget.

I Sverige ble Miljöpartiet de Gröna representert i Riksdagen for første gang i 1988. Fra 2014 har partiet vært i regjering sammen med Socialdemokraterna. Om de får fortsette i regjering når svenskene omsider skulle få stablet en ny regjering på beina etter det kaoset som nå rår etter valget 9. september er høyst uvisst. Ved valget mistet partiet oppslutning – fra 6,9 til 4,4 prosent.

På Island derimot, er det mye grønt krutt. Her ble Venstrebevegelsen – de grønne etablert i 1999. De har allerede rukket å sitte i regjering, men ved siste valg i 2013 gikk regjeringspartiene på et nederlag, selv om Venstrebevegelsen – de grønne etablert gjorde et godt valg og fikk 10,9 prosent av stemme. Ved det siste valget til Alltinget, i oktober 2017, fikk partiet hele 16,9 prosent av stemmene og Katrin Jakobsdottir som leder Venstrebevegelsen – de grønne, ble ny statsminister for en rødgrønn samarbeidsregjering.

Også i Finland har de grønn sans. Der fikk partiet Det grønne forbundet 8,53 prosent oppslutning ved det siste riksdagsvalget i 2015 – opp 1,3 fra forrige valg.

 

Grønn bølge i Europa

I resten av Europa har de grønne partiene i mange år hatt en viktig og sentral posisjon i mange lands politiske landskap. Og de har fått ytterligere vind i seilene denne høsten.

Bare den siste måneden har grønne partier tatt et kraftig jafs av velgermassen i tre europeiske land.

I konservative Bayern, som er Tysklands desidert største delstat, fordoblet De grønne sin oppslutning og ble det nest største partiet i deltastasforsamlingen med 17,7 prosent av stemmene under forbundsvalget for en drøy uke siden.

Og denne helgen gikk De grønne fram med nesten 9 prosentpoeng i delstatsvalget i Hessen, og fikk en oppslutning på 19,8 prosent – og er med det nest største parti, sammen med sosialdemokratene SPD.

Omtrent samtidig, i Belgias lokalvalg, oppnådde det grønne partiet Ecolo rekordoppslutning og tok over 30 prosent av alle stemmene og ble største parti i flere distrikter – med stor framgang både i Brussel, Flandern og i Vallonia.

De velger grønt også i lille Luxembourg. Ved parlamentsvalg der denne måneden økte De grønne sin andel representanter med 50 prosent.

Også i Nederland styrket partiet Grønne Venstre sin representasjon fra fire til 14 parlamentsmedlemmer ved valget i fjor – og partiet har siden vokst fra 9 til 18 prosent på i meningsmålingene.

De grønne partiene fremstår «som de voksne i rommet» for mange velgere

Tydelig alternativ

Med en pro-EU-holdning, en human tilnærming til migrasjon og tydelighet om klimaendringer, biologisk mangfold og bærekraft, er grønne partier i siget i flere land, mener ekspertisen.

– De representerer et klart alternativ for folk som er frustrert over de tradisjonelle mainstream-partiene, men som ikke har noen preferanser mot ytre høyre, sier profosser i europeiske studier, Alexander Clarkson ved King's College i London til den britiske avisa The Guardian.

I land som Frankrike og Nederland er de sosialdemokratiske partiene nærmest utradert ved de siste valgene, mens sosialdemokratene også sliter tungt i flere andre land, som Tyskland, Italia og Hellas.

At De grønne står sterkt i hele Tyskland, viser en fersk meningsmåling fra Tyskland, som VG refererte til denne uken: Angela Merkels CDU/CSU er fortsatt største parti med 27 prosent oppslutning – ned 14 (!) prosent i forhold til valgresultatet i 2013. Deretter følger De Grønne med 17 prosent, mens sosialdemokratene SPD og ytre høyrepartiet AfD begge lander på 16 prosent.

– De Grønne utgjør en tydelig motpol til ytre høyre og har også vært med i europeisk politikk i over 40 år og har vist både lokalt og regionalt at de kan ta ansvar og styre. De grønne partiene fremstår «som de voksne i rommet» for mange velgere, sier Clarkson ved King's College.

Powered by Labrador CMS