Kommunene har tatt 1 milliard mer av regningen for de aller svakeste

– At dette innslagspunktet stadig heves, gir en rekke kommuner store utfordringer når det gjelder ressurskrevende tjenester, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS og Helgesen håper på hjelp fra de kommende budsjettforhandlingene i Stortinget og ber i den forbindelse om at kommunenes tilbud til brukere med behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester kan bli videreført uten budsjettkutt. Det var noe av budskapet da KS var i høring om statsbudsjettet i Stortingets finanskomité mandag.

Men dette har KS bedt om tidligere også, uten å bli hørt. De siste fire årene har regjeringen fått igjennom sine innstramminger i den statlige finansieringen av ressurskrevende tjenester.

Voldsom vekst i antall brukere

Siden 2005 har antall innbyggere med behov for ressurskrevende tjenester økt mye mer enn befolkningsveksten som sådan.

I 2007 var det 4140 innbyggere i Norge som mottok denne typen ekstraordinære tjenester. 12 år senere – i 2019 – er antallet doblet. Neste år vil 8271 mennesker motta slike tjenester her i landet. Ifølge tall fra KS har antallet brukere med behov for ressurskrevende tjenester økt med hele 22,3 prosent her i landet bare siden 2007. I samme periode har veksten i befolkningen i aldergruppen 18 – 66 år kun økt med 5,2 prosent.

Fra staten til kommunene

Etter den store HVPU-reformen på 1990-tallet og nedleggelse av statlige institusjonsplasser i psykiatrien, skulle ansvaret for «mennesker med særskilte behov» i størst mulig grad overføres til kommunene.

Målet var å slippe disse gruppene ut av institusjonene og bidra til å gi dem et mer normalt og verdig liv.

Men dette koster, og det var selvsagt at det må følge penger med når kommunene får omfattende nye oppgaver på tjenesteområdet. En utfordring har vært at det ikke er like lett å forutse hvor mange i hver kommune som staten skulle bidra med å finansiere tjenester for. Den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester derfor ble etablert i 2004 for å kompensere kommunene for svært kostnadskrevende enkeltbrukere innen helse-, sosial- og pleie- og omsorgstjenester som tidligere ble gitt tilbud på et annet forvaltningsnivå.

Kommunenes kostnader øker

Det er lønnsutgifter til ekstra personell som staten dekker 80 prosent av i denne spesialordningen for finansiering av ressurskrevende tjenester. De resterende 20 prosentene av lønnen, samt andre kostnader, skal kommenuene dekke selv. Men kommunene har en slags «egenandel» – staten kommer ikke på banen før kostandene til de ressurskrevende tjenestene overfor en enkelt innbygger når et visst nivå. Dette innslagspunktet lå i 2014 på 1,010 millioner kroner. Men ved hvert statsbudsjett de siste fire årene har regjeringen økt dette innslagspunktet for statlig toppfinansiering av såkalte «ressurskrevende tjenester» jevnt og trutt. I neste års statsbudsjett er innslagspunktet vokst til 1,320 millioner.

Det høres kanskje teknisk ut, men i klartekst handler det om at den statlige støtten til de med størst bistandsbehov her i landet er kuttet med over 1 milliard kroner.

• 2016: Innslagspunktet for statlig toppfinansiering av tjenester til dem som har aller størst behov for kommunale tjenester øker med 10.000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Det innebærer en svekkelse av finansieringen av en ordning som skal omfatte de aller svakeste. For kommunene er konsekvensen at utgiftene til ressurskrevende tjenester øker med 61,6 millioner kroner.
• 2017: Innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester øker med 50.000 kroner utover anslått lønnsvekst. For kommunene er konsekvensen at utgiftene til ressurskrevende tjenester øker med 317,1 millioner kroner.
• 2018: Ordningen svekkes ytterligere ved at innslagspunktet heves med nye 50.000 kroner utover lønns- og prisvekst. For kommunene er konsekvensen at utgiftene til ressurskrevende tjenester øker med 316,9 millioner kroner.
• 2019: Igjen svekkes denne ordningen ved at innslagspunktet nok en gang heves med nye 50.000 kroner utover lønns- og prisvekst. For kommunene er konsekvensen at utgiftene til ressurskrevende tjenester øker med om lag 330,8 millioner kroner.

I sum har altså utgiftene til ressurskrevende tjenester økt med1,026 milliarder til sammen i de siste fire statsbudsjettene.

Når regjeringen hever terskelen for når kommunene skal få ekstra tilskudd til tjenester for mennesker med særlig behov, kan det få dramatiske konsekvenser for kommunebudsjettene – særlig i små kommuner, påpeker KS når de nå skal prøve å få stortingspolitikerne til å revurdere økningen i neste års statsbudsjett.