Samfunn

Inngangen til et av ­Skandinavias mest kjente torg de seneste årene.

Nordens mest fryktede torg

Glade barn. Voksne snakker sammen over en god kopp kaffe til 17 kroner i kjøpesenteret. Frukt og grønt på torget til halve prisen av det sentrale Stockholm. Sylvi Listhaug har vært her. I det flerkulturelle miljøet som til og med skremte Donald Trump.

Publisert Sist oppdatert

Helt ærlig tror jeg ikke at et så stort antall etniske svensker kommer til å flytte til Rinkeby, slik at svensk kan bli hovedspråket her, sier assisterende rektor Hans Ovsjö (47) på Rinkeby ungdomsskole. I dag har samtlige av skolens rundt 150 elever ikke-svensk bakgrunn.

Rinkeby er en veldig annerledes del av Sverige enn hansabyen Visby, som står på UNESCOs verdensarvliste. Innenfor den vakre bymuren fra 1200-tallet huses Almedalsveckan, Arendalsukens forbilde. Over fire tusen seminarer og kanskje enda flere samtaler med rosevin løftet store og små svenske lederes adrenalin og fremtidsplaner i juli. Men før statsråder og strateger i Visby, tilbake til Rinkeby. Her minner mye om en stille og rolig bydel i en hvilken som helst europeisk storby, men rapporter om drap og gjengkriminalitet vekker oppsikt. Selv om nesten all skyting er knyttet til gjengkriminalitet med narkotika og våpen, gruer ofte Ovsjös kvinnelige kolleger seg til å reise hjem etter mørkets frembrudd. Forsikringsselskaper vil ikke ha kunder med butikk på Rinkebytorget. Bilforsikringen kan bli redusert til en tredel ved å flytte.

Søndag 9. september er det både lokalvalg og valg til Riksdagen i Sverige.

Statsråd Listhaugs advarsel

Foto Assisterende rektor ved Rinkeby ungdomsskole, Hans Ovsjö. (Foto: Privat)

Ledere på alle nivåer, ikke bare i Sverige, har de syv bokstavene i bevisstheten: Rinkeby – stikkord for problemer, kriminalitet, kort sagt en konkretisering av «svenske tilstander», som daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug på sin evnerike måte formidlet i alle kanaler som et skremmebilde overfor norske velgere to uker før stortingsvalget 11. september i fjor.

Erfaringene fra turbobesøket hos blant annet politiet i Rinkeby, tok Listhaug med seg til Holmlia i Oslo fem måneder senere:

– Vi skal ikke ta lett på dette. Jeg har selv vært i Sverige og hørt på erfaringene de har hatt der, med områder hvor det er gått helt galt. Det startet i det små. Det de var veldig tydelige på var: sett inn innsatsen tidlig når man ser det er utfordringer. Det er det her nå. Vi er langt unna svenske tilstander, og vi skal heller ikke få det, og det er derfor vi skal sette inn støtet, sa justis-, beredskaps- og innvandringsminister Listhaug i Dagsrevyen fra Holmlia 13. februar.

Å fortelle folk sentralt i Stockholm at man har tenkt seg en tur til Rinkeby, følges ofte av spørsmålet «Tør du det, da?».

Lørdag 18. februar tok det helt av. Da vakte USAs president Donald Trump oppsikt for sin advarsel mot for mange flyktninger med kobling til påfølgende terrorhandlinger ved blant annet å vise til hva som skulle ha hendt i Sverige kvelden før han holdt en alvorstale i Florida.

«Se hva som skjedde i Sverige i går kveld. Sverige! Hvem hadde trodd det? Sverige!», utbrøt Trump. Sannheten var imidlertid at det ikke hadde skjedd noe alvorlig i Sverige den fredagskvelden, verken i Rinkeby eller andre steder i vårt naboland. Tidligere stats-og utenriksminister Carl Bildt spurte på Twitter blant annet: «What has he been smoking?».

Rinkeby ligger bare ti stasjoner fra T-Centralen, der både flytoget og tog fra Norge kommer inn. Her snakker ungdommer også svensk. Etter tjue minutters reise – På Cafe Romeo i Rinkeby kjøpesenter – er det få Julie´r, men smilende unge kvinner med slør går forbi. Her snakker få av ungdommene svensk. Teksten på de små plakatene med bilde av president Erdoğan før valget i Tyrkia sto heller ikke på svensk. Men et lite steinkast unna, ved Rinkeby torg, der Listhaug stanset opp for fotografene, er det imidlertid hugget i stein på svensk:

«Frihet är när du slipper krig

och blir fri från

allt dumt som hänt

Frihet kan vara ensamhet

att få bestämma själv

att få resa dit du aldrig varit

Frihet är kärlek utan gränser»

Flere tekster står i gullskrift på store, sorte steinkaniner. Ofte med et visst håp og en fremtidsrettet optimisme.

Foto Rinkeby. Nordens mest fryktede forstad? (Foto: WikimediaCommons)

Skolebrann

Ett hundre meter fra steinkaninene ligger et grønt hus på venstre side inne på skoleområdet. Før det brant i 2010 var det oransje. Etter å ha satt fyr på noen biler én natt, trappet den lille gjengen opp herjingene med å tenne på huset hvor de ansatte arbeidet for å hjelpe dem med å skrive CV og søke jobb. I det som nå kun kalles Grøna huset ligger sløyden. På innsiden av dørvinduet til en av inngangene ble det åtte år etter brannen limt opp 10 tips «som inte kräver utbildning eller talang»:

Komma i tidAttitydVara förbereddAnstränga sigArbeidsmoralKroppsspråkEnergiPassionÖppen för coachingGöra det lilla extra

– Er ikke den listen fantastisk, spør assisterende rektor Ovsjö.

De største problemene i Rinkeby er den store arbeidsløs­heten og kanskje i enda større grad: den store håpløsheten

Han har vært her i tre år, og vet at lederjobben er karrierefremmende. Fartstiden er lang nok til å ha fått et solid innblikk i lokalmiljøet, men ikke så lang at han er blitt motløs. Lønningsposen er tykkere enn hos kolleger med samme stilling andre steder. Skolen får også mer penger per elev enn de fleste andre skoler. Derfor har de færre elever per klasse, rundt 20, mot normalt nærmere 30.

– De som mislykkes på skolen har en kort vei til en karriere på torget. Det er ikke vanskelig å bli fanget opp av det kriminelle miljøet hvis du er 15-16 år og har mislykkes på skolen. Rinkeby-skoles største problem er mangel på motivasjon blant elevene. Hvorfor skal de anstrenge seg når de ikke har gode forbilder? Det er kulturelt. Når somaliere og romer ikke har skolebakgrunn, er det vanskelig å motivere barna deres, sier skolelederen fra sitt utsiktspunkt.

Ovsjö mener en god politisk leder lytter til de virkelige problemene og ikke bare agerer ut fra egen politisk agenda.

– De største problemene i Rinkeby er den store arbeidsløsheten og kanskje i enda større grad: den store håpløsheten. Uten arbeid har man heller ikke noe håp om arbeid. Mange havner i et utenforskap det er vanskelig å ta seg ut av. Hvis noe kan gjøres fra politisk hold, er det å få mennesker i noen form for arbeid og hjelp til å lære seg det svenske språket så raskt som mulig. Man lærer ikke språket i Rinkeby, for her rekker det langt med eget morsmål. Man må komme seg til en arbeidsplass eller få studert svensk, sier skolelederen.

– Vi får mer penger per elev enn skoler i det sentrale Stockholm eller i villaområdene i nærheten. Men man kan kanskje få inntrykk av at politikerne med det lener seg litt tilbake, og lar oss i skolen ta ansvar for resten med de pengene vi får, sier Hans Ovsjö.

Å få frem fakta

Tidligere Høyre-statsråd Vidar Helgesen har bodd mange år i Stockholm. I mars kom han i Morgenbladet med sterk kritikk av sin tidligere statsrådskollega Sylvi Listhaug og norske mediers dekning av hennes Rinkeby-besøk:

«Når debatten om innvandring og flyktningspørsmål er så lettantennelig, må politiske ledere føre ansvarlig debatt. …. Dernest burde man være opptatt av å få frem fakta. Hvis man for eksempel reiser til et naboland «for å lære», så bør man bidra til å formidle læring. Et ikke tilfeldig valgt eksempel fra et naboland er bydelen Rinkeby i Stockholm, der ungdomsledigheten er redusert med over 30 prosent på tre år. Her har også pressen et ansvar. Da en god del norske journalister besøkte denne bydelen i fjor, så jeg ingen som formidlet dette imponerende resultatet av integreringspolitikk».

Med ideologisk kompass i Visby

Arbeidsmarkedsminister Ylva Johansson har ansvaret for samordningen av nyankomnes etablering. Sosialdemokraten er veteran i svensk politikk, med blant annet ti års statsrådserfaring. Mattelæreren ble skoleminister for snart et kvart århundre siden.

Foto Visby på Gotland er åsted for den kjente Almedalsveckan - svenskenes svar på – og vår inspirasjon for Arendalsuka. (Foto: Dreamstime)

– Hva er god politisk ledelse?

– Å kunne skille mellom spørsmål hvor man skal være pragmatisk og de saker der det er viktig å ta tak et ideologisk kompass. Og ikke blande disse to. Ett eksempel er at Sverige tok i mot flere flyktninger i 2014 og 2015 enn noe annet OECD-land noen gang har gjort, svarer Johansson på en benk i Visby.

– Svensk økonomi er blitt bedre og arbeidsløsheten er gått ned – tross den store utfordringen med flyktningene. Uten å låne en eneste krone! Og nå går det kortere tid å få nyankomne i jobb. Vi får trolig en vanskelig politisk situasjon etter valget. Men politiske partier kan ha ulik politikk, og likevel samarbeide. For meg er lederskap å kunne være veldig pragmatisk, brette opp ermene og ikke være redd for å hugge i og samarbeide. Men også skille på hvilke grenser som ikke skal trås over. Hvis man slipper inn et rasistisk parti som Sverigedemokraterna (SD) i styringen av Sverige, har man havnet veldig feil i bruken av det ideologiske kompasset og sviktet sitt lederskap, sier Johansson.

Stadig flere svenske velgere mener imidlertid at SD ikke er rasistisk. I sin tale i Visby sa partileder Jimmie Åkesson at de som stemmer på hans parti gjør det fordi de gamle partiene ikke har levert det de lovet.

– Den som stemmer på Sverigedemokraterna har forstått hvordan de gamle partiene har misbrukt sin makt og har forstått hvordan de har ødelagt vårt land. Det er derfor kloke svensker fra alle samfunnslag i dag velger å stemme på oss, sa Åkesson.

– Socialdemokraterna raserer folkhemmet. Vi bygger et nytt, sa Jimmie Åkesson.

Kompromisser over blokkene

Ylva Johansson har vært statsråd for tre statsministre og mener hun på nært holdt har sett mye god politisk ledelse som har ført Sverige i en god retning.

– Alle tre har vist at de kunne styre den svenske hverdagen uten bare å se på eget partis oppslutning på meningsmålingene. Ingvar Carlsson med ansvar for å sanere i økonomien og få oss inn i EU. Göran Persson mestret veldig vanskelige tider, og nå Stefan Löfven med flyktningkrisen.

– Et godt lederskap er å ikke være for fin i kanten og ikke sette sitt eget partis oppslutning først. Dårlig lederskap er å snakke mer enn man gjør.

– Er det noen grunnleggende holdninger politiske ledere i Sverige i dag er enige om?

– Det har vært det. I mange politiske saker har vi kunnet nå blokkoverskridende enighet.

Gjør du den minste feil, forstørres det ett hundre ganger og er kjent for alle på en brøkdel av et sekund

Vi står nå litt i et skifte som handler om lederskap, og vi vet ennå ikke utgangen. Mye fokus er på hvordan Moderaterna kommer til å opptre. Kommer de til å handle som hittil; ved å dra en linje der man ikke samarbeider med et rasistisk parti, men heller opptrer blokkoverskridende? Eller kommer man til å sette seg i en regjering som krever støtte av et rasistisk parti? Vi vet ikke om det finnes en enighet om ikke å slippe inn rasistene, sier Johansson.

– Er det en del av ditt politiske lederskap å ha fokus på SD koblet til Moderaterna? I den siste mandatperioden, hvor også SD har vært på vippen, har det jo vært flere sentrale blokkoverskridende kompromisser.

– Vi har jo fokus på blokkoverskridende enighet.

– Og det har dere fått innen blant annet energi, forsvaret og pensjonene.

– Ja, det var jo også det Löfven gikk til valg på. Noen ganger skal man gjøre kompromisser som er langsiktig bra for Sverige, selv om det koster en del stemmer.

Forsiktigere politikere

Statsråd Johansson har forandret seg på grunn av sosiale medier og hatet der.

– Gjør du den minste feil, forstørres det ett hundre ganger og er kjent for alle på en brøkdel av et sekund. Det er en stor risiko for at det gir mer forsiktige og kjedeligere politikere.

– Er du selv blitt mer forsiktig som politisk leder av de sosiale mediene?

– Ja, det tror jeg. Med hvordan jeg uttrykker meg.

Foto Ylva Johansson, er arbeidsminister i Sverige. Hun har forandret seg på grunn av sosiale medier – Gjør du den minste feil, forstørres det ett hundre ganger, sier hun. (Foto: AP/Ronald Zak)

– Så det hadde vært lettere for meg å få mer ut av deg for ti år siden enn i dag?

– Ja, det tror jeg. Man våger ikke å spøke. Det kan alltid misforstås. Man må være veldig forsiktig med hvordan man kan bli fotografert. Må hele tiden tenke på hvordan man kler seg og hvordan man ser ut. Jeg er mer på vakt nå, sier Ylva Johansson.

Per Schlingmann var sjefsideologen ett skritt bak Fredrik Reinfeldt, som endret det politiske landskapet i Sverige med Nya Moderaterna i midten av det forrige tiåret. Schlingmann svarer «absolutt» på spørsmålet om han er enig med Johansson i at politikerne er blitt mer forsiktige etter de sosiale mediers gjennombrudd.

– Alle hverdagssamtaler du har med andre mennesker, kan plutselig vendes rett imot deg. Veldig raskt kan menneskers virkelighetsbilde forandres. Om man omgås en viss typer personer, kan man tro at kriminaliteten øker, og at det er mord overalt. Alle har tilgang til alt, og politikken havner midt i det. Jeg tror vi i dag trenger politikere som har stor tro på seg selv, og som våger å ikke forholde seg for mye til sosiale medier, men som forholder seg til sine egne ideer, sier Moderaternas tidligere strateg.

I en TV-duell med justisminister Morgan Johansson under Almedalsveckan i juli, brukte SD-ideologen Mathias Karlsson ordet voldtekt gjentatte ganger. – Ja, det er nettopp det. Slik beskriver han virkeligheten. SD er veldig dyktige der, understreker Schlingmann.

Gi opp Rinkeby?

Ylva Johansson trekker frem tre saker hun som politisk leder kan gjøre for nyankomne som ønsker jobb:

  • Sørge for at de flytter dit de ledige jobbene finnes. – En slik ny lov har vi på plass, sier hun.

  • Sørge for at de får relevant utdannelse, og følger lokale jobbspor.

  • Stille krav til at individet selv skal hjelpe til, lære seg svensk og delta i de aktiviteter som foreslås.

– Og så har vi gjort om foreldrestøtten og tatt bort det som tilsvarer kontantstøtten i Norge. Dessuten har vi begrenset muligheten til å være hjemme lenge, for det ble en kvinnefelle, sier Ylva Johansson.

Hans Ovsjö sier at de nyankomne «må dusje seg med svensk».De burde høre på svensk radio og se svensk TV, men mange av dem ser ikke nytten av å lære svensk. Motivasjonen er ikke der når du kan kjøre taxi, t-banen eller ha vaskejobber uten å kunne særlig svensk. Det er en stor del av problemet, sier han. Den velformulerte og veltalende viserektoren tenker lenge kun på spørsmålet om hvordan det ikke-svensktalende miljøet kan bli svensktalende og hva politikerne kan gjøre.

– Er det en tapt kamp?

– Ja, hvis det er en kamp man ønsker å vinne. Helt ærlig kan jeg ikke se hvordan man skulle få nok etniske svensker til å flytte Rinkeby slik at de fleste snakker svensk i hverdagen, sier Ovsjö.

Jeg er overbevist om at vi har en til­tagende polari­sering og at partier med ekstreme hensikter kommer til å vokse

Ylva Johansson svarer derimot et standhaftig «Nei, vi gir absolutt ikke opp!», på spørsmål om utfordringene i for eksempel Rinkeby i Stockholm og Rosengård i Malmø er for store for politiske ledere.

– Men det er behov for å gjøre mye mer. Mange har vært i Sverige i ti-femten år uten å få en jobb. Barn vokser opp uten å ha sett mamma og pappa jobbe. Jeg er glad for at det går raskere for de nyankomne å få jobb, men etter dårlig politikk i lang tid har vi en integreringsgjeld som må nedbetales, sier arbeidsmarkedsministeren.

Skolelederen og den politiske lederen ser noe forskjellig også på den borgerlige danske regjeringens nye anti-ghetto-plan. Hans Ovsjö synes den danske retorikken minner mye om Sverigedemokraterna, og at mye av det som sies er fornuftig:

– Det er bedre for alle om innvandrerne ikke klumper seg sammen i parallellsamfunn med liten mulighet for å lære seg dansk eller svensk. Men denne debatten er følsom i Sverige, fordi man balanserer på en tynn line mellom rasisme og pragmatisme med fokus på tiltak som gagner alle borgere i vårt samfunn, sier Rinkeby-skolens nestleder.

Statsråden synes den danske planen er en «veldig dårlig idé».

– Du kan ikke styre hvor mennesker skal bosette seg. Alle som er kommet til Sverige og har fått oppholdstillatelse i Sverige er fullverdige deltagere i det svenske samfunnet og skal ikke særbehandles. Vi skal definitivt ikke ha noen tvang om hvor de skal få bosette seg. Det er å nedvurdere mennesker, og det er ødeleggende for integrasjonen, sier hun.

Hans Ovsjö er ikke sikker på om verken svenskene eller innvandrerne må endre seg.

– Utlendinger som har fått opphold kan få et lite hus på landsbygda, men flytter heller til liten leilighet i byen, fordi det er der deres landsmenn er. Som nordmenn og svensker på den spanske Solkysten er med hverandre. Det ligger i den menneskelige natur å ikke ville blande seg for mye med miljøer og kulturer man ikke kjenner, påpeker han.

Mer enn et etnisk spørsmål

Finansminister Magdalena Andersson viser til at Rinkeby alltid har vært et område der mennesker med lavere inntekter bor.

– Det er slik i Sverige, at blant dem som har lavere inntekt, er mange født i utlandet eller har foreldre som er det. Det er et sosioøkonomisk spørsmål mer enn et etnisk spørsmål, sier Andersson.

Ukeavisen Ledelse møter finansminister Andersson etter et besøket på et aldershjem i forbindelse med årets Alemdalenvecka. Hun mener politiske ledere kan bidra til å gjøre for eksempel Rinkeby til et mer populært sted å flytte til også for svensker med svenske røtter:

– Det handler om det samme som på mange andre steder: dels at man skal være trygg i sitt boområde, at vi får tatt et oppgjør med gjengkriminaliteten og at politiet har ressurser. Det skal også være bra førskoler, skoler og jobbmuligheter for alle som bor der. Regjeringen har økt kravene til aktivitet når man er ny i Sverige. Vi har fjernet bidrag og endret foreldreforsikringen så kvinner raskere kommer inn i arbeidslivet. Dessuten har vi innført en utdannelsesplikt i etableringsoppdraget, så flere nyankomne skal lære seg svensk og få en annen utdannelse. Det har gitt en effekt.

– Ulike mennesker har ulike behov. Er man ny i Sverige og har med seg en erfaring skal man raskt lære seg svensk og kanskje komplettere sin utdannelse. Det finnes ett hundre tusen ledige jobber i Sverige. Er man derimot litt eldre og ikke har med seg utdannelse, handler det om å få en første fot inn, sier Magdalena Andersson.

Foto – Det er slik i Sverige at blant dem som har lavere inntekt, er mange født i utlandet eller har foreldre som er det. Det er et sosioøkonomisk spørsmål mer enn et etnisk spørsmål, sier finansminister Magdalena Andersson. (Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix)

Trump, Macron – og lokale svenske løsninger

Per Schlingmann, en av nøkkelpersonene bak tidenes borgerlige suksess i Sverige, mener godt politisk lederskap må være fremtidsrettet og bygge på en autentisk grunnidé om hva man vil oppnå.

– I Sverige ser vi nå en forskyvning fra det nasjonale til det lokale. Byene vokser, byene lokker og byene får økt dynamikk. Sterke lokale representanter tenker lokalt uten å forholde seg så mye til staten. Lokale ledere er mer praktiske og konkrete i sin tilnærming til utfordringene, sier Schlingmann etter å ha deltatt i en panelsamtale under Almedalsvecken.

Fredrik Reinfeldt var statsminister fra 2006 til 2014, og er den eneste sittende borgerlige statsministeren som er blitt gjenvalgt i vårt naboland. Schlingmann mener at den største forandringen fra Reinfeldts maktdager er at folks virkelighetsbilde er forandret.

Etter dårlig politikk i lang tid har vi en integreringsgjeld som må nedbetales

– I Sverige skjer det samme som det som kom med Trump i USA og Macron i Frankrike, hvor politikken utvikles mer mot å lage sin egen virkelighetsbeskrivelse og søke folkets støtte for den. I Reinfeldts tilfelle var det fokus på arbeidslinjen, og jeg synes vi lyktes med å skape en fortelling som forente by og land og som mange mennesker kjente seg igjen i. Verken de nåværende Moderaterna eller dagens regjering har en fortelling som omfatter alle. Når virkelighetsbildet brytes opp, gjør det noe med hele politikken.

– Og det gjør det vanskeligere å være rikspolitiker?

– Ja, absolutt. Og mindre attraktivt. Det er blitt så annerledes. De store fremtidsspørsmålene er ikke basert på fakta. Reinfeldt, finansminister Anders Borg og til en viss grad utenriksminister Carl Bildt, samt Hans Rosling på den akademiske siden, er de siste som hadde en bred støtte i sin virkelighetsbeskrivelse. Virkelighetsbildet skapes i dag i det miljøet man er. Men når jeg ser fremover, er jeg optimist når det gjelder det lokale politiske lederskapet. Voksende byer kommer i stadig større grad til å løse våre samfunnsproblem. Nasjonen er en krisebransje.

– Ekstreme vil vokse

Schlingmann beklager seg over at for mange politikere kun er opptatt av rollen.

– Stefan Löfven er bare statsminister. Det er vanskelig å se hva han brenner for. Han er ingen stor personlighet.

Hvem er dét i dagens svenske topp-politikk?

– Nei, det er det som er problemet, svarer han bare, og trekker på skuldrene. – Dessuten kan man endre samfunnet gjennom næringslivet og andre plattformer.

– Kan den utviklingen bidra til at for eksempel SD-utbryterne Alternativ for Sverige og selv den nazistiske Nordiska motståndsrörelsen (NMB) lettere kan finne en plattform?

Ja, og det handler helt og holdent om polariseringen. Det finnes en sterk vekst blant velgere her i Sverige som ikke opplever at den nasjonale politikken ser deres virkelighet. Jeg vet ikke hvordan NMBs fremtid blir, men jeg er overbevist om at vi har en tiltagende polarisering og at partier med ekstreme hensikter kommer til å vokse. Det er partier som vil beskrive virkeligheten på en ekstremt forenklet måte og som vil nå frem til mennesker med liten tiltro til mediene, politikken og sin egen fremtid. Når Sverige polariseres, blir alt forandret og annerledes, mens partiene fortsatt tror at kartet er det gamle. Det er et nytt kart, og det ser Jimmie Åkesson.

– Hva er det SDs leder har forstått, i motsetning til de andre?

– Fredrik forsto. Målet er ikke å vinne 100 prosent av stemmene, men å tro på noe selv. Fredrik Reinfeldt trodde på noe annet enn Jimmie Åkesson. Og det er demokrati. Det Jimmie Åkesson lever på, er den tiltagende polariseringen, som drives av teknologi og et endret arbeidsmarked, og som skaper negativ fremtidstro, sier Schlingmann.

Foto – I Sverige skjer det samme som det som kom med Trump i USA og Macron i Frankrike, hvor politikken utvikles mer mot å lage sin egen virkelighetsbeskrivelse og søke folkets støtte for den, sier Moderaternas tidligere partisekretær Per Schlingmann. (Foto: Pontus Lundahl / SCANPIX)

Reinfeldts «öppna era hjärtan»

For fire år siden var valgkampens nøkkeløyeblikk da Reinfeldt foran den varslede flyktningestrømmen ba velgerne «öppna era hjärtan». Utspillet kan i praksis ha bidratt til både statsministerens avgang og SDs fremgang. Schlingmann mener de legendariske tre ordene i ettertid er blitt tolket med veldig dramatiske proporsjoner. – Fredrik forsto at det ville bli vanskelig når asylstrømmen i 2014 og 2015 kulminerte. Det så han allerede i valgkampen 2014, og advarte mot at det kom til å prøve det svenske samfunnet. Men så ble det tolket som litt naivt.

Er innvandringsdebatten den hovedsaken som har endret svensk politikk og politisk lederskap mest?

– Jo, men det er et resultat av en økt polarisering. Så jeg vil heller si polariseringen. Vi er ikke lenger en nasjon med ett virkelighetsbilde, men en nasjon med flere virkelighetsbilder side ved side. Det vi så i det amerikanske og franske presidentvalget kommer også til Sverige.

Hans Ovsjö i Rinkeby ser utviklingen delvis på samme måte:

– Det er jo ikke som for noen tiår siden, da Socialdemokraterna var Sverige. Så kom også høyresiden til makten. Men den største endringen er at svenskene stemmer mer egoistisk enn tidligere. Nå spør vi mer hva politikerne kan gjøre for meg. Hvis min jobb er truet, jakter jeg på politikere som kan gjøre noe for meg og ikke hvem som for eksempel kan utvikle lokalsamfunnet best. Våre politiske ledere er blitt mer engstelige. De vender kappen mer etter vinden enn å fortelle oss hva de tror på. De er enige om bedre integrering, bedre utdannelse og bedre boliger, men ikke om hvordan de skal få det til. Partilederne blir ofte enøyde ut fra sine egne partiers politiske ideologi. De er redde for å bredde perspektivet av frykt for å komme inn i sfæren til et annet partis ideologi, sier Ovsjö.

De nyankomne bør dusje seg med svensk, men de lærer ikke språket her i Rinkeby

Rinkeby skole må tenke integrasjon, men ikke mellom svensker og innvandrere, fordi ingen av skolens 150 elever har svensk bakgrunn. Her blir ungdommer fra Somalia venner med jevnaldrende fra Irak og Syria.

– Det er en ikke-sak at de har forskjellig bakgrunn. De aksepterer hverandre. De er kommet til Rinkeby av stort sett samme grunn og sitter side ved side i klasserommet. Hadde vi hatt bare ti prosent etnisk svenske elever, ville veien til et svensk samfunn i Rinkeby gått enklere, tror Hans Ovsjö.

Før skolen tok ferie i juni hadde det vært rolig en god periode. Men hvis det plutselig kommer en skuddepisode, varer det ikke lenge før neste skudd løsnes. De er ikke mange i den harde kjernen av kriminelle, trolig noen få titalls. Men de er mange nok til å holde fremgangen i sjakk.

– Rinkeby er et lettkrenket miljø hvor hederen lett blir såret, sier Hans Ovsjö.

Selv om det ikke ser slik ut der barn holder foreldre og besteforeldre i hånden eller bare løper rundt på torget. Eller om man leser Yosefs tekst på en av steinkaninene:

«Frihet gjör dig glad

Som ett barn

Som en fågel

Som sjunger på morgonen

Då upphör alla tankar

Då uppstår leken

Äntligen»

Politisk ideologi


Dagens Perspektiv ønsker gjennom en serie artikler og lengre intervjuer å rette søkelyset mot politisk ideologi og hvordan samfunnsstyring og politisk ledelse utøves.

Blant annet vil vi ta for oss følgende problemstillinger:

  • «Tenkere på Tinget»: Hva er toneangivende politikere grunnleggende overbevist om?

  • Hva er god «politisk ledelse»?

  • Hvordan har utøvelsen av politisk ledelse endret seg de senere årene?

  • Hvilke politiske ideologier er det som har vind i seilene i dag?

I denne artikkelserien ønsker vi å beskrive de brede perspektivene og sette politikernes visjoner i fokus.

Tidligere artikler:


Powered by Labrador CMS