Tar Norge til europeisk rett for «systematisk og ulovlig» diskriminering av menn

EØS-tilsynet ESA mener Norges regler knyttet til foreldrepenger er kjønnsdiskriminerende.

Mandag morgen ble det klart at de derfor tar den norske stat til EFTA-domstolen for brudd på EØS-reglene.

– EØS-avtalen har likebehandling som grunnprinsipp. Når norske myndigheter systematisk og ulovlig forskjellsbehandler kvinner og menn, er det ESAs jobb å stille dem til ansvar, sier ESA-president Bente Angell-Hansen i en pressemelding.

Foreldrepengeordningen her i landet har i lengre tid vært en kilde til konflikt mellom tilsynet og den norske staten. Norske regler for foreldrepenger innebærer en rekke krav som kun gjelder for fedre. Ifølge ESA innskrenker dette fedrenes rett til betalt foreldrepermisjon, blant annet fordi fars rett til foreldrepenger knyttet til mors arbeidssituasjon, mens det samme ikke gjelder motsatt vei.

Resultatet er at fedre har mindre omfattende permisjonsrettigheter enn mødre. ESA anser dette som brudd på likestillingsdirektivet (2006/54/EF) i EØS-retten.

I januar skrev barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i et brev til ESA at «den norske foreldrepengeordningen ikke omfattes av likestillingsdirektivet, og at Norge har et vidt handlingsrom til å utforme ordningen slik vi selv ønsker.»

I samme brev minnet hun tilsynet om at Norge ikke har noen EØS-rettslig plikt til å tilby betalt foreldrepermisjon.

Tilsynet er uenig i vurderingen.

– EØS-reglene krever ikke at Norge skal tilby betalt foreldrepermisjon. Men når Norge velger å gjøre det, må ordningen være tuftet på likebehandling, sier Angell-Hansen.

Dagens henvisning til EFTA-domstolen er det tredje og siste trinnet i ESAs formelle sak mot Norge.

Bytte mot kontantstøtten?

Flere politiske partier har innatt samme standpunkt som ESA, og så sent som i fjor foreslo Høyre å gjøre endringer slik at fars rettigheter ikke lenger er knyttet til mors arbeidssituasjon.

Samtidig har Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) anslått prisen av en slik endring til 800 millioner kroner i året. NTB skriver at den høye kostnaden etter alt å dømme er årsaken til at endringene ikke er gjennomført.

Arbeiderpartiet mener en løsning kan være å fjerne kontantstøtten. I 2016 kostet kontantstøtteordningen staten 1,5 milliarder kroner.