Dårlig ledelse og mangel på ressurser

Siden 2015 har Arbeidstilsynet hatt 226 tilsyn ved etater og virksomheter i Oslo kommune. Tilsynene har medført 112 vedtak om pålegg og sju vedtak om tvangsmulkt. Det er ikke truffet vedtak om såkalt ingen overtredelsesgebyrer i noen av sakene.

Straffereaksjonene overfor kommunen står med andre ord i sterk kontrast til det voldsomme oppstyret og de titusenvis av lovbrudd som i disse dager debatteres heftig i mediene.

Feil med loven?

Siden 2015 er det registrert nærmere 100.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune, melder NRK, som nærmest daglig de siste ukene har «avslørt» tusenvis av lovbrudd i ulike kommunale etater. Det er i all hovedsak brudd på arbeidstidsbestemmelsene lovbruddene handler om. Folk jobber mer enn de ifølge loven skal.

Og det stopper ikke der. Ved Blakstad sykehus i Asker er det også meldt om mer enn 5000 brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i løpet av inneværende år.

Legger vi til at det også ved tidligere anledninger har blitt store medieoppslag og mye støy rundt brudd på arbeidstidsbestemmelsene i andre kommuner, ved flere sykehus – og ikke minst ved diverse byggeplasser, skulle man tro at man enten står overfor et gjennomkriminalisert arbeidsliv eller en «helt håpløs lov».

Når «alt» blir lovbrudd

Men så enkelt er det nok ikke, ifølge ekspertisen.

Det er knappe ressurser og fraværende ledelse, ikke at loven er for rigid og for vanskelig å overholde som er hovedårsakene til de mange bruddene på arbeidstidsbestemmelsene rundt om, mener partner Lill Egeland i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

Ifølge henne er det en veldig enkel forklaring på at det blir rapportert om så enormt stort antall lovbrudd når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene.

Har du ett minutt mer overtid enn tillatt en dag, så «check» – det blir registret som lovbrudd.

Og har du da pådratt deg en time for mye i løpet av hele arbeidsuken også – «check». Nytt lovbrudd.

For kort lunsjpause på grunn av en hektisk arbeidsdag? «Check». Lovbrudd.

Jobber du mer enn 5,5 timer uten pause? «Check», der brøt du loven igjen.

Har morravakta forsovet seg eller blitt syk, slik at du må trå til mens det hentes inn vikar? Eller har du byttet vakt med en kollega, slik at du jobber mer i begynnelsen av uka for å få en langhelg på hytta? «Check» og «check».

– Uansett hvor lite du avviker, så regisetrers det som lovbrudd, påpeker Lill Egeland.

Ledelse og ressurser

– Like vel, så mener du altså ikke at det er selve loven det er noe feil med?

– Nei. Det mener jeg absolutt ikke. Men som advokat synes jeg det blir veldig tabloid å kalle hvert minste avvik i en arbeidshverdag for «lovbrudd». Rent språklig er selvfølgelig et brudd på en lovbestemmelse et «lovbrudd», men det er viktig å merke seg at det altså ikke skal mye til for å «ha brutt loven». Og det skaper et mye mer alvorlig inntrykk enn hva som sannsynligvis er tilfellet, påpeker Lill Egeland.

– Samtidig er det åpenbart slik at et stort antall lovbrudd er en indikasjon på at en virksomhet ikke har den nødvendige kontroll, og det er selvfølgelig alvorlig, påpeker hun.

Men selv om det er lett å registrere det minste lille avvik som lovbrudd, så er det et faktum at det skjer veldig mange avvik.

– Hvis det ikke er noe feil med selve loven, hva er det da? Er det dårlig ledelse, eller er det for lite ressurser til å utøve lovpålagte tjenester?

– Jeg tror problemet ligger mer i de siste to punktene enn med selve loven, sier advokat Lill Egeland.

– Kanskje 10 prosent av tilfellene skyldes uklart lovverk, mens 40 prosent skyldes ledelse og 50 prosent handler om knapphet på ressurser? Jeg tror landet ligger omtrent der, sier arbeidsrettsadvokaten.

Fleksibelt lovverk

Advokat Lill Egeland mener altså at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke er så rigide og vanskelige å følge som mange – særlig ledere – mener.

– Det finnes ganske stor fleksibilitet i lovverket. Man kan for eksempel avtale med de lokalt tillitsvalgte å jobbe etter såkalt gjennomsnittstid, sier Egeland.

– Både for Oslo kommune og andre som sliter med arbeidsmiljøloven i disse dager, burde det være fullt mulig å håndtere sine ansatte innenfor lovens grenser, mener hun. Forutsetningen er selvfølgelig at man har nok ressurser og ledere som styrer disse ressursene innenfor lovens rammer.

– I 2016 leverte det såkalte Arbeidstidsutvalget sin innstilling, der de kom med ganske mange forslag for å løse opp i lovverket og dermed gjøre det enklere for arbeidsgivere å holde seg innenfor loven. Kunne man ha unngått alle presseoppslagene med lovbrudd i titusen-tall, dersom utvalgets forslag hadde blitt tatt til følge? Flere arbeidsgiverorganisasjoner ønsket jo det?

– Faktisk vendte vel noen arbeidsgivere tommelen ned også, så vidt jeg husker, sier Egeland. – Om man kunne ha unngått noen av lovbruddene? Kanskje? Men jeg synes ikke det er så relevant. Poenget er at det kunne man helt sikkert med dagens lovverk også.

Partneren i Simonsen Vogt Wiig framhever at det faktisk er en grunn til at man har regler for arbeidstidbegrensninger.

– Det er en grunn til at vi har en lov som regulerer arbeidstiden til folk. Det er ikke godt for helsa å jobbe mer enn man tåler, sier Lill Egeland. Hun peker på at en av Norges første streiker, blant kvinnelige arbeidere ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania i 1889, faktisk handlet om arbeidstid. Arbeiderne ville redusere arbeidstiden fra13,5 til 12 timer om dagen.

– Det viser at det er viktig med en grense for hva som er tillatt. De fleste arbeidstakere er en bedre ressurs for sin arbeidsgiver dersom de er opplagt og motiverte på jobb, sier Egeland, som ikke tror at løsningen ligger i å endre lovverket radikalt.

– Det er sikkert mulig å justere lovverket litt for å tilpasse det til en ny arbeidshverdag hvor mange har svært fleksible jobber, men jeg har ingen tro på at en større omveltning vil gjøre forholdene noe bedre.

Arbeidsgiver må lære seg loven

– Hvorfor klarer man ikke å overholde reglene, dersom loven er så fleksibel som du sier at den er?

– Arbeidsgivere må sørge for å ha systemer som gjør det enkelt å overholde loven.

Ledere må jo kunne loven. Jeg vet av erfaring at mange kan synes lovbestemmelsene er litt kompliserte, men jeg ser også at det er fullt mulig å raskt øke lederes kunnskapsnivå og interesse for dette området gjennom kursing hvor man også trener på praktiske caser og situasjoner.

Lill Egeland mener arbeidstidsbestemmelsene er så avgjørende for arbeidsmiljøet i en virksomhet at ledelsen bør måles på om de leverer i overenskommelse med arbeidsmiljøloven.

– Dersom man klarer å bygge en kultur der man tar arbeidstidbestemmelsene på alvor, er det fullt mulig å styre ressursene sine slik at man også klarer å overholde arbeidsmiljøloven, sier Lill Egeland i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

– HR-ansatte går jo jevnlig på kurs, og de har ganske god kjennskap til loven. Men det er mange ledere i en organisasjon, og hvis ikke toppledelsen tar disse tingene alvorlig, er det ikke så rart om ikke avdelingsledere og mellomledere som skal få en vanskelig turnus til å gå opp, ikke er drillet i disse bestemmelsene, mener hun.

Dersom man bryter arbeidstidsbestemmelsene ofte og grovt, kan en virksomhet kan få bøter, og ledelsen kan i verste fall dømmes til fengsel.

– Hva med politikere som har det øverste ansvaret for en etat eller en sektor i for eksempel en kommune? Kan de, i teorien, bli stilt personlig til ansvar og straffes for omfattende brudd på arbeidsmiljøloven?

– I prinsippet kan det nok tenkes et personlig straffansvar for den som har det øverste administrative ansvaret, selv om vedkommende er politisk valgt. Alene gir imidlertid ikke at man sitter med det politiske ansvaret grunnlag for straff. Politikeren må i det minste ha vært direkte involvert i saken som gjør at vedkommende personlig kan bebreides for at de konkrete bruddene har oppstått eller fortsatt, mener advokaten.

I tillegg til dette med arbeidstid, tror Lill Egeland det syndes en god del når det kommer til unntak fra arbeidsmiljøloven. Dersom en person har en såkalt «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling så kan man bli fritatt fra å følge arbeidsmiljøloven.

– Jeg tror nok det er en stor del som blir definert som «ledere» eller som «særlig uavhengig» rundt om ved norske arbeidsplasser, som rettslig sett ikke faller inn under disse kategoriene, sier Lill Egeland.