Samfunn

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier nei til eierskapsbegrensinger i forslaget til ny barnehagelov.

Fortsatt full gass for de store kjedene

Regjeringen vil ikke regulere de store private barnehagekjedenes voksende markedsmakt.

Publisert Sist oppdatert

I 2018 gikk 92 av 100 barn i alderen ett til fem år i barnehage. Sektoren er på det nærmeste fullt utbygd. Målt i antall barn er markedet fordelt 50/50 mellom kommunale og private barnehager.

Kunnskapsministeren sier nei til eierskapsbegrensninger i høringsforslaget til nytt lovverk for barnehagene.

Dagens Barnehage-Norge har røtter tilbake til 2003. Da vedtok Stortinget det såkalte barnehageforliket: Alle familier som ønsket det, skulle få tilbud om barnehageplass. Oppskriften ble en storstilt utbygging og økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager.

Artikkelserie: Slaget om barnehagene

Dagens Perspektiv har i flere artikler sett nærmere på regjeringens forslag til ny regulering av de private barnehagene.

Kraftig vekst

BDOs rapport «Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren», utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at de største aktørene i det private barnehagemarkedet har vokst betydelig:

I 2007 utgjorde seks av de største aktørene samlet sett rundt 5 prosent av alle private barnehager. I 2016 mer enn 17 prosent. Målt i antall barn økte den tilsvarende markedsandelen fra rundt 11 prosent i 2007 til 32 prosent i 2016.

Ser man på kommunale og private barnehager samlet, utgjør markedsandelen til de seks største private aktørene om lag 9 prosent i antall barnehager og om lag 16 prosent i antall barn i 2016.

En viktig forklaring vesten er bortfallet av fri etableringsrett i 2011, sterk finansieringsevne blant de største private barnehageaktørene og økte eiendomsverdier.

Fire store i dag

I dag er det i realiteten fire store privateide kjeder med til sammen 593 av de totalt 5.788 barnehagene i Norge. Andelen i hele barnehagemarkedet er 9.8 prosent, i privatmarkedet 18,5 prosent, i underkant av hver femte barnehage.

 

Størrelsen på utbytter og konsernbidrag har stått sentralt i debatten om de store kjedene.

I 2017 tok Trygge Barnehager-kjeden (FUS) ut et betydelig konsernbidrag fra barnehagene, og fikk et årsresultat på over 900 millioner kroner.

Denne uka kunne Dagbladet fortelle at den samme kjeden har tilbakeført de 900 millionene til barnehagene de kom fra, men nå i form av selskaper som er omgjort til rene eiendomsselskaper.

Slik systemet fungerer i dag gis de kommersielle barnehagene «en lisens til å trykke penger»

LO er en av høringsinstansene som har uttrykt seg klarest:

«Siden inntektene i hovedsak kommer fra offentlig støtte, er det åpenbart at organiseringen av barnehagesektoren ikke fungerer. Slik systemet fungerer i dag gis de kommersielle barnehagene «en lisens til å trykke penger» og i prinsippet er denne lisensen evigvarende.»

Tror ikke på markedsregulering

Bare så det er sagt: Regjeringen ønsker ikke at noen aktører skal få en for dominerende posisjon, og viser blant annet til store konsekveser for barn, foreldre og kommuner dersom en stor aktør går konkurs.

Virkemidler er det derimot verre med: Kunnskapsdepartementet har vurdert å lage en eierskapsbegrensning i barnehageloven, som vil bety «tilsynsmyndigheten kan gripe inn mot kjøp av eierandeler i barnehager dersom eieren alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i barnehagemarkedet nasjonalt eller i en kommune.»

BDO-rapporten viser at det i 2016 bare var fem kommuner der en privat aktør kontrollerte mer enn halvparten av det samlede barnehagemarkedet målt i antall barn. I 22 kommuner utgjorde en privat aktør utgjør mer enn 50 prosent av det private barnehagemarkedet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner konkluderer i høringsforslaget med nei til regulering og henviser blant annet til erfaringene med medieeierskapsloven, som ble opphevet i 2016 blant annet fordi den var vanskelig å håndheve. Målet var å fremme et allsidig medietilbud.

Oppkjøp det vanlige

Regjeringen beskriver flere utfordringer med markedet:

  • Siden barnehagesektoren snart er ferdig utbygd, må private aktører som ønsker å komme inn i barnehagesektoren eller øke markedsandelen i større grad enn før kjøpe eksisterende barnehager. Det er nettopp hva kjedene gjør.

  • De økonomiske støtteordningene som ble opprettet for at private aktører skulle engasjere seg i barnehagedrift, kan i dag realiseres og tas ut av barnehagene ved salg.

  • Det kan være vanskelig for mindre og ideelle aktører å konkurrere med de største aktørene om oppkjøp av barnehager.

Store forskjeller

Barnehage-Norge har store geografiske markedsforskjeller: I Østfold er to av tre barnehager private, i Sogn og Fjordane bare en av fem.

 
Powered by Labrador CMS