Nå synker ikke deltakelsen i videreutdanning lenger

Resultatene fra Lærevilkårsmonitoren 2018 viser at 16 prosent av befolkningen i alderen 22-59 år deltok i formell utdanning i løpet av de siste 12 månedene.

Det er ett prosentpoeng høyere enn året før.

Lærevilkårsmonitoren er den største årlige spørreundersøkelsen om voksnes læring i Norge.

Halvparten av disse, altså 8 prosent, deltok i såkalt formell videreutdanning -altså kurs som gir en form for studiepoeng eller fagbrev.

Det betyr at deltakelsen har holdt seg stabil de siste tre årene.

«Den tidligere observerte trenden med synkende deltagelse i formell videreutdanning synes å være over», heter det i rapporten fra Kompetanse Norge.

Blant de som deltok i videreutdanning, var det 58 prosent som tok kurs på universitet- og høyskolenivå.

A Flourish data visualization

Hvis man bare ser på de som er i jobb mens de tar videreutdanning, noe som er gunstig siden totalen også tar med studenter, var deltakelsen på 6 prosent.

Samtidig var det hele 50 prosent av de sysselsatte som hadde deltatt på ikke-formell videreutdanning som interne kurs og konferanser i fjor.

Kvinner utgjorde rundt 54 prosent av de sysselsatte deltakerne. Kjønnsforskjellene har ikke endret seg mye de siste 10 årene.

Selv om kvinnene er i flertall når det kommer til deltakelse, er det mennene som tar de lengste kursene.

Mens 33 prosent av mennene deltok på kurs som varte utover 20 timer, lå det tilsvarende tallet for kvinnene på 24 prosent.

Ser man på alder, er det et klart mønster som stikker seg ut: De yngre deltar mer i formell videreutdanning enn de eldre. Særlig 40-åringene dropper dette nå sammenlignet med for 10 år. Mens rundt 7 prosent av de mellom 40 og 49 deltok i formell videreutdanning i 2018, gjorde 11 prosent det i 2008.

Monitoren viser videre at ledere og akademikere opplever større grad av krav til læring i jobben enn folk i andre yrker.

Likevel har også deltakelsen falt her de siste ti årene. Det er først i 2018 at den fallende trenden har stoppet opp.

Monitoren viser også at deltakelse i jobbrelatert ikke-formell opplæring stiger med utdanningsbakgrunn. De som har lengst utdanning får altså mest ikke-formell opplæring som kurs, seminarer, konferanser og andre aktiviteter der opplæring er hovedformålet med deltakelsen. Hovedtendensen er at de med høyere gjennomført utdanning også deltar mer i ikke-formell opplæring. De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning deltar minst, etterfulgt av de med videregående skole.

– Det er et paradoks at den som har utdanning får mer, og at den som ikke har, men som ofte trenger kompetanseheving mest, ikke får det. Evnen til å utvikle og bruke ny kompetanse har aldri vært viktigere. Både for å trygge enkeltmenneskets tilknytning til arbeidslivet og for å sikre økonomisk vekst, sier Gina Lund leder i Kompetanse Norge.