Samfunn
Ny oppfordring til sammenslåinger
I 2040 må nesten halve arbeidsstyrken i Norges minst sentrale kommuner jobbe i kommunen. Nok et argument for flere sammenslåinger, mener regjeringen.
Fredag klokka 12:00 la kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fram stortingsmeldingen «Levende lokalsamfunn for fremtiden — Distriktsmeldingen».
Hovedlinjene ligger fast
Videreføring av hovedlinjene i dagens distriktspolitikk ligger fast.
– Vi har innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet. Vi har sterke næringsmiljøer og et landsdekkende utdanningssystem. Dette er styrker vi skal bygge videre på, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Noen nyheter hadde hun likevel med seg til Finnsnes på Senja:
-
To pilotprosjekter: 1) Hvordan koble arbeidsgivernes etterspørsel etter kompetanse med et tilpasset utdanningstilbud i distriktene. 2) Samlokalisering av statlige arbeidsplasser i «Statens hus».
-
Ungdomsråd: Ungdommens distriktspanel skal bestå av ungdommer fra hver av landets ti regioner. Våren 2021 skal gi de gi regjeringen ti råd om fremtidens distriktspolitikk.
-
To nye utvalg: 1) Utrede utfordringer distriktene står overfor med en stadig aldrende befolkning. 2) Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn i distriktene.
Pilotene for etter- og videreutdanning skal fungere som motorer, meglere og møteplasser for kompetansebygging. Ifølge meldingen bør de omfatte mindre områder enn hele fylker. Fylkeskommunene skal selv i stor grad få eierskap og bestemme rammene for pilotene.
Kommunal arbeidskraft
Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger. Norske kommuner er delt inn etter en sentralitetsindeks, der særlig de minst sentrale – Distrikts-Norges distrikter om du vil – møter store utfordringer.
Her er figuren som viser hvilken vei det går:
Regjeringen mener «distriktene vil få store utfordringer hvis ikke kommunene arbeider på nye måter og utnytter de muligheter ny teknologi gir» fordi:
-
Enda større utfordringer med å få tak i et tilstrekkelig antall ansatte til å løse sine oppgaver og håndtere det kommunale tjenestebehovet.
-
Et stort lokalt behov for ansatte i kommunal sektor kan komme til å gå på bekostning av privat sektor i distriktene, som også vil trenge arbeidskraft for å utnytte vekstmulighetene.
Regjeringen svarer selv slik: «Kommunene bør derfor jobbe smartere, effektivisere, innovere og digitalisere.»
Ta nabopraten
– 47 sammenslåtte kommuner står i dag sterkere enn tidligere i kampen om å tiltrekke seg den arbeidskraften de har bruk for i årene som kommer. Vi tror mange kommuner vil tjene på å gjenoppta nabopraten, slik at lokalpolitikerne selv sørger for å velge løsninger som sikrer en god utvikling for distriktene også på lengre sikt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Dagens Perspektiv dokumenterte tidligere i år at regionreformen bare gir marginale endringer i landets aller minste kommuner, de med færre enn 1.000 innbyggere.
