Samfunn
Nybø lokker med friske midler til de som forsker med EU
–Gladmelding, svarer forskningsinstituttene.
Regjeringen vil øke tilskuddet til flere av forskningsinstituttene som er med i det europeiske forskningssamarbeidet Horisont 2020. Det skal bidra til at våre fremste miljøer deltar mer i internasjonale forskningsprosjekter.
STIM-EU er en finansieringsordning for forskningsinstitutter som deltar i Horisont 2020. Nå endrer forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) ordningen for å bidra til at flere institutter kan delta mer i det europeiske samarbeidet.
- SYNSPUNKT | Underfinansiering bremser Norges kunnskapsmotor
– Norske forskningsmiljøer må samarbeide internasjonalt for å ta del i banebrytende forskning som kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Men for noen av våre mest konkurransedyktige institutter koster det også en del å være med. Med denne endringen blir det lettere å satse på europeisk samarbeid, sier Nybø.
Direktør i Institutt for Samfunnsforskning, professor Tanja Storsul mener regjeringen gjør rett i å støtte EU-rettet forskning - selv om ordningen ikke kommer hennes eget institutt til fordel i første omgang.
– Dette er en gladmelding og viktig for å fremme EU-innsatsen. EU-prosjekter er krevende, og kan også være økonomisk utfordrende for institutter med lav basisbevilgning. Regjeringen gjør her et riktig og viktig grep, sier hun.
Økt støtte til 20 institutter
I dag mottar instituttene midler gjennom STIM-EU-ordningen som tilsvarer en tredjedel av det de mottar fra Horisont 2020.
- Skrinla forslag | Vil ikke straffe de små forskermiljøene
Nå vil Nybø differensiere støttesatsen slik at institutter som har lav basisfinansiering fra Forskningsrådet, kan få dekket inntil 50 prosent av den samlede støtten fra Horisont 2020.
Det er om lag 20 institutter som kan få økt støtte, blant dem er tunge aktører som SINTEF, NORCE og Cicero. Se en mer utfyllende liste nedenfor.
Vesentlig økning i støtten
Hvis man tar SINTEF AS som eksempel, får man et godt inntrykk av hva endringen vi si i praksis.
SINTEF er den norske aktøren med størst EU-deltakelse og hadde i 2018 en samlet tildeling på omtrent 305 millioner kroner fra Horisont 2020. Dette utløste 110 millioner kroner i støtte fra STIM-EU.
Med de nye støttesatsene vil et tilsvarende prosjekttilfang i 2019 bety 42 millioner kroner mer i støtte fra ordningen.
– Vi vet at instituttsektoren er rask til å områ seg, derfor tror vi denne omleggingen vil bidra til at flere institutter lager gode søknader om EU-midler allerede i år. Instituttsektoren er dessuten god på å få med seg næringslivet i EU-prosjekter. Derfor håper vi dette også vil gjøre at næringslivet deltar enda mer, sier Nybø.
Prøveordning ut 2020
I første omgang er omleggingen av STIM-EU en prøveordning ut 2019 og 2020. Så vil regjeringen vurdere hvilke virkemidler som fungerer best for å stimulere til europeisk samarbeid, i forbindelse med Norges eventuelle deltakelse i det neste rammeprogrammet, Horisont Europa.
Horisont Europa
Regjeringen har også gitt EU beskjed om at Norge ønsker å delta i Horisont Europa, det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon.
– Horisont Europa blir verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Våre fremste forskningsmiljøer er avhengige av å kunne jobbe sammen med de beste miljøene i Europa, og Horisont Europa byr på denne muligheten. Skal vi for eksempel klare omstillingen til lavutslippssamfunnet og bidra til å løse klimautfordringene, er det viktig for oss å være med i dette samarbeidet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
