Slik kan vi bli kvitt oljeavhengigheten

– Vi er avhengige av olje. Oljebransjen og politikere har lykkes i å skape en psykologisk oljeavhengighet hos nordmenn, sier sier MDGer, psykolog og leder for Senter for grønn vekst ved BI, Per Espen Stoknes.

Med det mener han at vi gjennom høyt inntektsnivå føler oss berettighet til å ha «verdens høyeste konsumnivå». Da utløser trusselen om å avvikle oljevirksomheten frykt og defensive responser, forteller han til de oppmøtte på Grand Hotel i anledning Klimastiftelsens første klimafrokost denne høsten.

Temaet er hvordan vi kan runde av oljealderen «med stil».

– Vi vil verne om det vi er avhengige av, fortsetter Stoknes.

Å finne en dato for når oljekrana skal skrus igjen, er dermed lettere sagt enn gjort.

Mindre lønnsomme arbeidsplasser

Det viktigste er å dreie den grønne omstillingen i en retning som gjør det lettest mulig for folk, mener både NTNU-professor Knut Anton Mork og sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

– Politikerene kan ikke gå lenger enn folk lar dem gjøre. Veien de anviser må faktisk være mulig, sier Dørum.

Bak historien om Norges økonomiske vekst, skjuler det seg også en annen realitet, påpeker han. Ved at Norge har blitt rikere, har også inntektsfordelingen blitt skjevere.

Når 200.000 arbeidsplasser relatert til oljevirksomheten skal byttes ut, må Norge være klare til å innse at nye jobber ikke vil erstatte den lønnsomheten vi hittil har sett, mener Dørum og Mork. Da vil kampen om kronene bli hardere.

Mork påpeker at dette ikke nødvendigvis er negativt. En svekket krone kan føre til økt konkurransedyktighet og eksport, mener han.

Planmessig nedbygging av oljen

– Vi trenger en planmessig nedbygging av oljen. Jeg har ingen konkret oppskrift, men jeg har noen idéer. Vi kan starte med å sette en strek over Lofoten, Vesterålen og Senja, stanse tildeling av nye felt og skjerme Barentshavet, sier NTNU-professoren.

Han legger til:

– Vi bør også øke skattene så oljeselskapene selv finner ut av hva som er mest lønnsomt, sier Mork.

NHOs sjeføkonom Dørum vil ikke sette noen dato for oljestopp.

– Vi er ingen tilhenger av at man skal sette en dato. Beslutningen om hvor mye man skal investere må oljeselskapene ta med tanke på den risikoen de står overfor. Å sette en dato og si at «nå stenger vi», uten at man har et alternativ for de som jobber i næringen, risikerer bare å spisse de politiske frontene og ikke nødvendigvis gi de store klimagevinstene, sier Dørum.

Dørum frykter, som flere med ham, at resultatet av stengt, norsk oljenæring blir en døråpner for at aktører som USA og Saudi-Arabia kan ekspandere sin produksjon. Han er overbevist om at det fremdeles vil være etterspørsel etter olje i flere tiår fremover.

Men den argumentasjonen er den tidligere olje-investoren og nåværende styreleder i klimalederorganisasjonen Skift, Jens Ulltveit-Moe, sterkt uenig i. Han mener verden vil oppleve et sjokk på oljeprisen innen 15 år, som vil føree med seg store tap for den norske stat.

– Om fem-ti-femten år vil vi ha hundre dollar pluss i kvotekostnader og det sjokket vil gjøre norsk oljepris veldig lav, sier Ulltveit-Moe.

Ulltveit-Moe mener derfor at staten må trekke seg ut av oljen ved å kutte leterefusjonsordningen, droppe skattelettelser og nedsette et petroleumsskatteutvalg.

Verdens rikeste bananrepublikk

Også Hulda Holtvedt, nasjonal talsperson for Grønn Ungdom, mener Dørums prognoser er for konservative.

– De prognosene som viser at det er plass til norsk olje og gass i 2050, flere av dem kommer fra IEA og Equinor, og tar utgangspunkt i en 50-60 prosents sjanse for å nå togradersmålet, sier hun.

– Når jeg hører deg si at vi skal produsere olje i mange tiår til, så hører jeg en organisasjon som ikke tar tilstrekkelig hensyn til klima. Vi må vekk fra det kunstige dilemmaet om at det står mellom å redde klima eller å redde velferden. Det handler om å redde både klimaet og velferden, sier hun.

Hun omtaler Norge som «verdens rikeste bananrepublikk».

– Vi er et land som er helt avhengig av å eksportere én råvare.

Hun skulle ønske at næringslivet, politikerne og fagforeninger kunne sette seg til bords med miljøbevegelsen for å utforme en nærings- og industripolitikk som bygger opp arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden.

– At vi får en økonomi som er basert på et mangfold av næringer er jeg ikke spesielt bekymret for, sier hun.

– For å starte de nye arbeidsplassene som trengs mener jeg at vi må gi den miljøvennlige og fornybare industrien minst like gode rammevilkår som det oljenæringen har hatt, sier hun.

Hun nevner forslag som å kutte i arbeidsgiveravgiften og øke fradraget for investering i bærekraftige bedrifter, samt styrke skattefunnordninger, tilrettelegge for subsidier og rammevilkår for å finne nye måter å sluse inn mer penger i grønne bedrifter på.

– Det er risikosport å fortsette å produsere olje i dag når vi vet at EU skal være fossilfritt i 2050, og fornybar energi konkurrerer allerede med gass til oppvarming og matlaging i Europa, mens FN ber om 90 prosent oljekutt frem mot 2050, sier hun.