Slik påvirker det britiske valget Norge

Boris Johnson og det konservative partiet ble den store seierherren etter at det britiske folket hadde avlagt sine stemmer torsdag denne uken.

Johnson har sikret seg 365 av de 650 plassene i Underhuset – en rekordhøy andel seter bare Thatchers regjeringstid kan matche.

Alle de norske representantene Dagens Perspektiv har snakket med ønsker å fortsette det gode samarbeidet med Storbritannia, men stor usikkerhet er fortsatt knyttet til hvilke konsekvenser brexit får i praksis.

Mer forutsigbarhet med «Boris»

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har ved flere anledninger påpekt at forutsigbarhet knyttet til brexit-utfallet er det viktigste, slik at norske bedrifter vet hva de har å forholde seg til. En seier til Boris Johnson kan likevel se ut som det nærmeste man kommer et forutsigbart resultat, mener NHOs Brussel-direktør Ingebjørg Harto.

Den britiske statsministeren har som kjent vært klar på sitt ønske om å ta Storbritannia ut av EU innen 1. februar 2020. Slagordet under Johnsons valgkampanje var «Get Brexit Done».

En overgangsavtale mellom Storbritannia og EU sikrer at landet i praksis får operere under samme EU-kriterier som før inntil 2021 – selv om de på papiret står utenfor unionen. Poenget med overgangsperioden er å bruke tiden til å finne ut av hva slags avtale EU og Storbritannia skal ha etter skilsmissen. Om de to partene ikke kommer til enighet før overgangsperioden er omme, kan det bli en hard brexit 1. januar 2021.

– Faren for at det ikke landes en avtale i løpet av elleve måneder er stor. Samtidig er det fortsatt mulig og ønskelig at overgangsordningen forlenges slik at en så omfattende avtale som mulig kan bli landet mellom EU og Storbritannia, sier Harto.

Må spikre frihandelsavtale

Å sette i gang forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Storbritannia og Norge så snart som mulig er det absolutt viktigste for norsk næringsliv, understreker hun.

Omkring 20 prosent av Norges vare- og tjenesteeksport går til Storbritannia. Tar man med oljeeksporten er britene vår største handelspartner og mottar 80 prosent av Norges totale eksport.

Men Norges største marked er EU, og med brexit blir det ifølge Harto enda viktigere for Norge å være tilstede og følge den politiske aktiviteten i Brussel tett.

– Det blir trangere på gangen når også Storbritannia er utenfor EU, påpeker Harto.

LO: Frykter sosial dumping

Landsorganisasjonen (LO) og den britiske søsterorganisasjonen Trade Union Congress (TUC) mener medlemmene deres ikke er tjent med brexit. Det store usikkermomentet knyttet til hvilken avtale landet ender opp med, vil også påvirke norske arbeideres interesser.

– Storbritannia er et viktig marked for norsk næringsliv, og nå kan vi få en stat som driver sosial dumping til nabo. Den samme frykten gjør seg gjeldende for en frihandelsavtale med USA hvor man er redd for klorvasket kylling, genmodifiserte grønnsaker og innblanding i det underfinansierte, offentlige, britiske helsevesenet NHS, sier LOs representant i Brussel, Knut Arne Sanden.

Han legger til at det foreløpig er mye usikkerhet knyttet til fri eksport og bevegelsesfrihet til og fra Storbritannia. Han peker på at det foreligger en utredning som anbefaler en innvandringspolitikk som favoriserer høyt kvalifiserte personer – ikke så annerledes den Australia praktiserer i dag.

En slik ordning vil kunne åpne opp for at norske arbeidstagere kan søke om oppholdstillatelse i Storbritannia, men restriksjonene vil naturligvis være betydelig høyere enn i dag.

– Reglene for studenter vil også bli nye, sier Sanden.

Utdannings- og forksningsminsiter Iselin Nybø gikk tidligere i år ut og advarte norske studenter om å studere i Storbritannia. I dag studerer drøyt 4000 nordmenn i landet.

Sanden understreker at det er viktig for LO å videreføre samarbeidet med Storbritannia.

– Storbritannia har alltid vært en nær nabo og en god alliert. Det vil landet fortsatt være, sier han.

Norge mister EU-innflytelse med brexit

Dagens Perspektiv skrev denne uken om at brexit kan koste Norge dyrt. Med Storbritannia ute av unionen, står Norge i fare for å betale mange milliarder ekstra for å delta i EUs programsamarbeid.

EUs forskningsprogram Horisont 2020 er det desidert største, med et totalt budsjett på 80 milliarder euro – omkring 730 milliarder kroner.

Områdedirktør Kristin Danielsen i Forskningsrådet vil ha en avklaring når det gjelder brexit snarest mulig.

– En avklaring vil gjøre at UK igjen kan starte arbeidet med hvordan en avtale med Europakommisjonen for deltagelse i Horisont Europa skal utformes. For oss er det viktig at forskere og næringsliv fra UK kan delta, sier hun.

Danielsen sier hun fremdeles går med et ørlite lite håp om at Brexit ikke blir noe av.

– Det ser mørkt nå, men ville være det beste for forskningen. UK har toppmiljøer innen forskning og spennende næringsliv som vi helst hadde sett var med i Horisont Europa, slik de er med i Horisont 2020 nå.

Et tett forhold til Storbritannia har også sikret norsk forskning innflytelse i komiteer og utvalg, forklarer Danielsen.

– Stort sett har vi delt holdninger og innspill med Storbritannia. Deres vekt ved beslutningsbordet har jo vært tyngre enn vår. Det vil ikke bli det samme om britene står utenfor EUs indre kjerne, sier hun.