Samfunn

NTNU-rektor Gunnar Bovim, UiO-rektor Svein Stølen og UiB-rektor Dag Rune Olsen delte sine tanker om fremtidens kompetansebehov under Finansnæringens dag.

Slik vil rektorene løse fremtidens kompetansebehov

Publisert Sist oppdatert

Flere reformer stiller store krav til omstilling for lærestedene. Norske universiteter girer om for harde livet.

Selv etter strukturreformen har regjeringen store planer for UH-sektoren. Kvalitetsmeldingen for høyere utdanning skal gjennomføres. Markussen-utvalget som ser på livslang læring skal levere sin rapport i juni 2019. Og en kompetansereform for livslang læring ligger i støpeskjeen.

Selv mener universitetene de holder stø kurs. Rektorene ved de tre største lærestedene i landet, UiO, NTNU og UiB, var samlet på Finansnæringens dag tirsdag for å fortelle hva de gjør.

  • Både evner og klokskap. Universitetene vil utstyre kandidatene sine med harde evner som koding, men de skal også få verdier og klokskap.

  • Data. IKT og koding skal inn i alle fag. Fra fysikk til fransk litteratur.

  • Tettere bånd. Akademia tror de er tjent med å samarbeide tettere med næringslivet.

  • Livslang læring. Lærestedene ser behovet for en «kognitiv grunnmur» slik at kompetansen ikke råtner på rot etter første steg i karrieren.

  • Tverrfaglighet. Universitetene bruker plassering for å skape tverrfaglighet - og litt kaos.

Klokskap og evner

– Vi skal utdanne samfunnsbevisste borgere, som ikke bare kommer med ferske evner, men også tydelige verdier.

Det sier rektor Svein Stølen.

Bakgrunnen er økende krav fra politikere og næringsliv om at utdanningene må bli mer relevante og bedre tilpasset fremtidens arbeidsmarked.

Foto Tre rektorer og en kvinnelig teknologisjef om fremtidens kompetanse på Finansnæringens dag. Foto: DP

Det var tre utdanningsledere med et klart budskap som talte for finansbransjen.

– Våre studenter skal evne å stille spørsmål om tiden vi lever i - og selvsagt skal vi ha en god dialog med arbeidsgiverne, sier Stølen.

Denne gangen kunne de også vise til konkrete tiltak og ikke bare festtaler.

I Oslo har kommunen gått sammen med universitetet og andre aktører og etablert Oslo Science City.

Området skal bidra til økt samspill mellom kunnskapsmiljøene og resten av samfunnet.

– Dette blir et eksempel på hva vi tror er helt nødvendig for å få nærhet til næringslivet, sier Stølen.

Data overalt

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, pekte på hvordan data blir stadig viktigere i samfunnet.

– Det blir vår oppgave å sørge for at det forskes på metoder for å behandle disse dataene, sier han.

Ved UiB har man opprettet et eget senter for data science. Tirsdag ble det også klart at UiBs senter for kryptografi, kodeteori og datasikkerhet har knyttet til seg to verdensledende kryptologer: Andrey Bogdanov og Vincent Reijmen.

De to har vært involvert i flere av de største gjennombruddene innen krypotologi de siste årene.

I samarbeid med Simula blir senteret dermed en nord-europeisk stormakt innen datasikkerhet.

Olsen forteller også at han sitter med et forslag for tiden som vil kunne innebære at IKT innføres i alle fag - fra fransk litteratur til biologi og juss.

På Universitetet i Oslo har de nylig innført avansert datametode innen statsvitenskap.

Glem intervjuet

– Jobbintervju er ut, få heller en student til å utføre en oppgave i samarbeid med deres bedrift, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

De 42000 studentene ved NTNU utfører om lag 7000 større oppgaver (bachelor og lignende) hvert år.

– Dette er en veldig uutnyttet ressurs, og det er gratis for dere, sier Bovim til salen full av finansfolk.

Tverrfaglighet

Han har lyttet til egen styreleder. Da Hydro-sjef og styreformann ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg, reflekterte over hva han hadde lært etter krisen i Brasil, så han et stort behov for tverrfaglighet.

Dette har Bovim forsøkt å gi et svar på.

– Vi skal nå putte samfunnsviterne og humanistene midt i det teknologiske campuset Gløshaugen, forteller han og legger til: – Vi er veldig glade i kaos i vår sektor.

Dag Rune Olsen har nylig gjestet Harvard.

– Det er slående hvordan de kombinerer harde og myke fag der, sier han og peker på hvordan vi i Norge har klarere retning på utdanningene våre.

– Vi har tapt den tverrfaglige forståelsen med rendyrkingen vår.

For å gjøre noe med saken har han etablert en kunst og designhøgskole ved universitetet.

Bovim er også klar til å gå sammen med partene i arbeidslivet for å finne bedre løsninger på utfordringene knyttet til livslang læring.

– Alle snakker om livslang læring for tiden, men færre og færre tar det, sier han og lover at NTNU skal bli enda flinkere til å invitere eksterne inn.

Tettere bånd

– Det sies at man trenger distanse til næringslivet hvis man skal kunne studere fra utsiden, sier Dag Rune Olsen. – Jeg mener nå det er feil.

– Fysisk nærhet er viktig. Vi må eksponeres for hverandres ideer. Situasjonen i Norge, hvor det er nesten ingen mobilitet mellom akademia og næringsliv, er nesten helt unik globalt, sier han.

Olsen mener næringslivet også må ta sin del av ansvaret og være flinkere til å invitere akademia inn hos seg.

– Det handler ikke bare om kunnskapsoverføring, men også om kulturforskjeller, sier han.

Vipps-sjef Berit Svendsen er usikker på om det er riktig retning.

– Forskning er gull og granbar - og det blir mest granbar av det. Når du skal levere resultater fra kvartal til kvartal er det ikke så rart at vi er forsiktige i næringslivet, sier hun.

Powered by Labrador CMS