Samfunn
Staten mister 13 milliarder av selskapsskatten til lavskatteland hvert år
Ny nettside kaster lys på overskuddsflytting.
Tirsdag innleder skattedirektør Hans Christian Holte styremøtet i OECDs skattedirektørnettverk i Paris. Dette er et nettverk han leder.
– Viktige tema på agendaen - som arbeidet med skattlegging av digital økonomi, automatisk informasjonsutveksling med mer, skrev Holte på Twitter tirsdag morgen.
Holte har jobbet i lang tid sammen med det internasjonale nettverket for å finne en løsning på at stadig mer av den økonomiske aktiviteten flytter over på nettet.
Bakteppet er at store internasjonale selskaper flytter overskuddet fra økonomisk aktivitet i ett land over til andre land hvor skattebelastningen er lavere.
Økende bevissthet
Gabriel Zucman er en av de internasjonale forskerne som har skapt mest bevissthet rundt problemene med overskuddflytting.
Det er grunn til å tro at oppmerksomheten rundt feltet også vil øke fremover. Zucman har sammen med forskerkollegaer ved Universitetet i København og Universitetet i Californias Berkely, nylig lansert nettstedet Missingprofits.world.
Her går det frem at 40 prosent av multinasjonale selskapers overskudd blir flyttet til lavskatteland hvert år.
I Norge anslår Zucman at 10 prosent av statens potensielle proveny fra selskapsskatt forsvinner til lavskatteland.
Det vil si rundt 13 milliarder totalt. Av dette går rundt halvparten til lavskatteland i EU, som Irland og Nederland.
Forskerne har estimert hva som ville skjedd dersom man fikk til en avtale om å skattelegge selskaper likt over landegrensene.
Overskuddene ville trolig blitt halvert i skatteparadisene, mens de ville økt med rundt 20 prosent i EU-land som ikke har lavt skatteregime.
Økende praksis
Norske selskaper tar opp mer gjeld i utlandet. Det er en kjent og helt lovlig metode for å redusere sitt skattbare overskudd hjemme.
Men ifølge SSB ser det ut til at praksisen har økt i det siste.
Mens intern konserngjeld er kraftig redusert, er det tatt opp over 40 prosent mer utenlandsgjeld utenfor konsernet fra 2012 til 2017.
Ved å plassere konsernets gjeld i land med høy skattesats og gode fradragsordninger kan et selskap med datterselskaper i utlandet motta høye fradrag. På denne måten kan de totale skattekostnadene reduseres.
For å illustrere viser SSB til at forskjellen i skattesats i Norge og enkelte lavskatteland kan være opp mot 20 prosentpoeng.
Dersom man antar at norske selskaper har gjeld til selskaper i disse landene, som i 2012 var på 418 milliarder kroner, for å spare skatt, vil skattebesparelsen gjennom skatteplanlegging være på 5 milliarder bare det året. Det er betydelig lavere enn Zucmans estimat.
Regeleendring førte til mer ekstern gjeld
I 2014 ble det innført en regel som skulle begrense muligheten for slike fradrag på interne gjeldsrenter. Regelen ble foreslått i april 2013, altså før regjeringsskiftet.
Nå viser SSBs analyse at regelen har fungert etter hensikten, ettersom opptaket av gjeld i utlandet nådde sitt maksimum i 2013.
Men ekstern gjeld har fortsatt å vokse frem til 2015. Dette er gjeld som tas opp utenfor konseret. Det kan indikere, men trenger ikke å bety, at motivet er å spare skatt.
En annen grunn kan helt enkelt være at selskapene ønsker å ta opp gjeld med lavere rente og i en annen valuta.
SSBs analyse viser at av de 603 foretakene som kunne ha blitt rammet av rentebegrensningsregelen, hadde 411 mer enn 50 prosent av den totale gjelden til utlandet som interngjeld. 366 foretak hadde mer enn 75 prosent interngjeld.
Etter at regelen kom, endret selskapene som ville bli berørt sin sammensetning av ekstern og intern gjeld. Men fortsatt var det gode nok muligheter for å flytte overskudd ut av landet før beskatning.
Finansdepartementet foreslo i 2017 å utvide rentebegrensningsregelen til å også omfatte renter på ekstern gjeld for selskaper i konsern.
Bare trusselen om dette kan ha medført en nedgang i den eksterne gjelden samme år, går det fram i SSBs analyse.
