Vil ikke forby palmeolje på grunn av handelsavtale med Indonesia

Fredag sist uke vedtok Stortinget å utsette kravet om avgift på biodrivstoff frem til sommeren.

Regjeringen ville øke omsetningskravet for biodrivstoff fra dagens nivå på 12 prosent opp til 20 prosent i sitt opprinnelige forslag som kom med statsbudsjettet tidligere i høst.

Men forslaget om å innføre avgifter på alt biodrivstoff over omsetningskravet fikk bransjen til å reagere kraftig. Biodrivstoffet ville økt med tre kroner literen, og flere aktører fortalte at de så seg nødt til å gå tilbake til vanlig drivstoff.

Det er den omdiskuterte bruken av palmeolje i biodrivstoffet som er årsaken til regjeringens opprinnelige forslag. Men forslaget rammet alt biodrivstoff – enten det inneholdt palmeolje eller ikke.

Flere har undret seg over hvorfor det har vært vanskelig å skille mellom biodrivstoff med palmeolje og det som kalles avansert biodrivstoff – biodrivstoff som lages på rester og avfall og ikke bidrar til avskoging.

Tar hensyn til handelsavtale med Indonesia

Til Kommunal Rapport sier Høyres saksordfører i Finanskomiteen, Vetle Wang Soleim (H), at å skille mellom de to variantene at hadde vært både lettest og mest effektivt, men at det er vanskelig å gjennomføre på grunn av handelspolitiske forpliktelser til blant annet Indonesia.

Indonesia er det landet i verden hvor det er størst risiko knyttet til avskoging som følge av palmeoljeproduksjon. Argumentasjonen fra Høyres mann i Finanskomiteen får Regnskogfondet til å reagere.

– Hvis handelsavtalene våre gjør det umulig for Norge å gjennomføre tiltak for å unngå miljøskadelig biodrivstoff er det jo en fryktelig dårlig avtale, sier leder Nils Hermann Ranum ved Regnskogfondets nullavskogingsprogram.

Handelsavtalen mellom Norge og Indonesia ble vedtatt i desember 2018.

Dagens Perspektiv har tatt kontakt med Soleim og spurt hva de handelspolitiske utfordringene knyttet til et potensielt forbud mot palmeolje eventuelt går ut på, men har foreløpig ikke fått svar.

– I diskusjonene om handelsavtalene med både Brasil og andre sør-amerikanske land, sier regjeringen at det er viktig å få på plass regelverk for å ta vare på miljøet. Hvis handelsavtalene i Indonesia faktisk er et hinder for å gjennomføre miljøkrav er det jo en fare for at akkurat det samme vil være tilfellet i en handelsavtale med Brasil. Hvis det er sånn at avtalene gjør det umulig for oss å gjennomføre miljøtiltak i ettertid, må man spørre seg om det er verdt å inngå, sier Ranum.

Fullt mulig å kutte palmeoljen

Han påpeker at argumentet uansett er uholdbart fordi det er fullt mulig å innføre tiltak som i praksis kutter palmeoljen – uten at man eksplisitt trenger å nedfelle det i lovverket.

Regnskogfondet skal bidra til de videre forhandlingene om et nytt avgiftsvedtak for biodrivstoff, og Ranum peker på to mulige utfall som ville vært effektive for å få bukt med palmeoljebruket:

• Regjeringen følger EUs regelverk og vedtar at biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (inklusive palmeolje) ikke får nyte noen av biodrivstoff-fordelene i Norge og heller ikke kan selges innenfor omstillingskravet

• Regjeringen stiller så høye krav til avansert biodrivstoff i omsetningskravet at det i praksis ikke vil omsettes palmeolje eller annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko

– EU har konkludert med at det er helt i tråd med internasjonalt handelsregelverk å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, som palmeolje. Norge kunne innført dette allerede nå, men frykten for negative reaksjoner er åpenbart viktigere for regjeringen enn å redusere de globale klimagassutslippene, sier Ranum.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om flere store leverandører av drivstoff som har tatt selvstendig ansvar for å kutte palmeolje fra omsetningen sin. Av Drivkraft Norges fem største medlemmer er det bare ST1 – som leverer drivstoff til Shell-stasjonene – som ikke har satt et slikt krav.

– Shell nekter å ta ansvar selv, og da trenger vi et bedre regelverk for å bli kvitt palmeoljen. Dette er et ansvar regjeringen så langt ikke har tatt, sier Ranum.