Samfunn

Illustrasjon av et vindkraftanlegg med hydrogen som reserve.

En hype og klima­løsningen vi har ventet på

Industrien, fagbevegelsen, distriktene og Arbeiderpartiet ønsker seg en storsatsing på norsk hydrogenproduksjon. Karbonfangst er nøkkelen. Slaget står på den kommende budsjettkonferansen.

Publisert Sist oppdatert

På den tidligere Viking-kolonien i Orknøyene i havgapet nord for Skottland har de alltid hatt naturkreftene tett på. Uten solide kraftforbindelser til fastlandet har det forblåste øysamfunnet satset på vindmøller.

Foto Stromness er det nest største tettstedet på Orknøyene - et samfunn som har basert seg på vindkraft og hydrogen. Foto: Wikimedia Commons.

Grunnen til at forfatter av boken What we need to do now Chris Goodall mener at verden trenger å se til Orknøyene, er ikke bare at de klarer seg greit med fornybar energi, men at de har bygget opp et helt system for lagring av overskuddskraft i form av hydrogen.

Kort fortalt brukes overskuddsstrømmen i svært vindfulle perioder til vannelektrolyse hvor hydrogen er et av produktene. Det er andre er luft.

Når vinden ikke blåser, tapper øyboerne det oppsparte hydrogenet inn i brenselceller igjen slik at ingen trenger å skru av lyset. Forbrenning av hydrogen har null utslipp av CO2.

Foto Chris Goodall ser for seg et Storbritannia som ikke lenger importerer gass fra utlandet. Foto: Adlibris.

Goodall mener dette er løsningen som må til i hele Storbritannia - ja, kanskje for hele verden. I boken sin forklarer han skrittvis hvordan Storbritannia kan kvitte seg med all import av utenlandsk olje og gass gjennom storstilt elektrifisering og produksjon av hydrogen.

Han er ikke alene om å peke på hydrogen som en løsning. Grunnstoffet seiler for alvor opp som en nøkkelspiller i omstillingen til ren energi. Det har både EU og det internasjonale energibyrået IEA slått fast i omfattende rapporter det siste året.

Investorene har også fattet interesse, - om lag 20 år etter forrige hydrogen-hype i finansmiljøet. Før den kraftige nedgangen på internasjonale børser som inntraff denne uken, fantes det flere selskaper innen hydrogen-sfæren med en årlig oppgang på mellom 200 og 1000 prosent, blant annet Plug Power, Ballard Power og PowerCell. Norske NEL er fortsatt opp 100 prosent på ett år, selv om aksjen har fått kraftig juling de siste par dagene.

Mulighet for distriktene

Konsulentselskapet THEMA gjorde i 2019 på oppdrag for en rekke norske industri- og kraft-aktører i distriktene en analyse som viste at det ligger både muligheter og dilemmaer foran oss.
For eksempel er det slik at vannkraftens fleksibilitet gjør at verdien av hydrogen som reservekraft er mindre i Norge enn i Europa.

Som eksempelet på Orknøyene viser, er hydrogen en god løsning for distriktene.
Der hvor man mangler tilgang på strømnettet, det kan for eksempel gjelde basestasjoner innen telecom, er hydrogen trolig konkurransedyktig allerede i dag.

For oppdrettsbransjen er det fortsatt billigere å bruke dieselaggregater, men dersom det kommer krav om miljøsertifisering, enten fra myndighetene eller kundene, kan hydrogenalternativet bli foretrukket.

Stemningsskifte

Nils Røkke i Sintef er blant dem som har ivret for hydrogenet i mange år. Han har merket stemningskriftet i det siste.

– Det siste året har det vært en rivende utvikling. Nå snakker Equinor åpent om behovet for hydrogen og nullutslippsløsninger, sier han og viser til at løsninger med hydrogen vinner frem fordi man ikke trenger å skru om hele samfunnet for å få til omfattende omstilling.

Regjeringen kommer med en hydrogenstrategi, men på politisk nivå er det særlig Arbeiderpartiet og LO som har snakket høyest om behovet for en storsatsing på produksjon av hydrogen i Norge. Der i gården og hos Norsk Industri er drømmen at man skal kunne bruke den norsk naturgassen i fremstillingen av hydrogen - såkalt blått hydrogen. Motsatsen, grønt hydrogen, er fremstilt med elektrolyse fra fornybar energi.

Foto Nils A. Røkke i Sintef har ivret for hydrogenløsninger i mange år. Nå merker han et stemningsskifte. Foto: Sintef.

Røkke er lei av at forskjellige miljøer prøver å stille de to metodene opp mot hverandre som om det er en konkurranse.

– Det er unyttig å diskutere dette, vi kommer til å trenge begge deler, sier han. – Først må vi bygge et markedet for dette, så får vi heller se hva som blir den ledende metoden for fremstilling.

Mens fordelen med grønt hydrogen er at det er tilnærmet helt utslippsfritt, er dagens fordel med fremstilling fra naturgass at det er enklere å lage store mengder - for det vil det blir bruk for hvis hydrogen skal brukes som drivstoff i alle store lastebiler, skip og kanskje til og med som drivstoff for flybransjen - enten direkte eller omdannet til et annet drivstoff.

Konsulentselskapet THEMA anslår at 10 prosent av norsk gassproduksjon i kombinasjon med karbonfangst er nok til å fremstille 2,5 millioner tonn blått hydrogen. 10 prosent av den norske kraftproduksjonen vil rekke til 280.000 tonn grønt hydrogen.

NVE ser for seg at omstilling til 100 prosent elektrifisering og grønt hydrogen, vil kreve en økning i norsk kraftforbruk på 70 til 90 TWh per år, og at det vil gi 25 prosent lavere utslipp av CO2.

Karbonfangst i budsjettet

Det gjenstår fortsatt noen utfordringer. Transport og lagring er er nøtt. I dag er kostnadene for høye. Av den totale årlige produksjonen i verden på 65 millioner tonn, er det kun 4 prosent som er fremstilt med elektrolyse. Resten kommer fra naturgass. Dessuten fremstilles det aller meste nær der det brukes - som regel petrokjemisk industri.

Dessuten har ingen klart å fange og lagre CO2 på en kostnadseffektiv måte ennå.

Ifølge olje- og energiminster Tina Bru vil regjeringen ta sikte på en investeringsbeslutning om karbonfangst og lagring ved minst ett av de to aktuelle forbrenningsanleggene i Norge i år.

Foto Snart står demonstrasjonanlegget i Berlevåg klart. Foto: Haeolus.

Det står enorme summer på spill. Regjeringens andel av regningen er anslått å kunne ende på over 7 milliarder kroner. Når man også legger til at handlingsrommet i et typisk statsbudsjett er på rundt 10 milliarder kroner, betyr det at karbonfangst blir helt avgjørende i den kommende budsjettkonferansen.

Slaget står på Hurdalsjøen hotell mellom 19. og 21. mars.

Samtidig jobber regjeringen med en hydrogenstrategi. Tidligere statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i OED for Fremskrittspartiet sa på OG21-konferansen i november (og trolig uten å innse værgudenes ironi) at han så for seg å legge frem strategien før snøen smelter i 2020.

Børs-suksessen NEL er den mest kjente i Norge, men det foregår mange parallelle løp med hydrogenteknologi for tiden.

  • Pilot-E. Finansieringstilbud til norsk næringsliv etablert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova i 2015. Ble utslyst 120 millioner kroner i 2019 til Pilot-E-prosjekter innen hydrogen.

  • Norled starter drift av hydrogenferge i 2021. Den skal gå på 50 prosent flytende hydrogen og 50 prosent batteri.

  • Equinor har inngått en avtale med rederiet Eidesvik Offshore om å bygge om forsyningsfartøyet Viking Energy slik at det kan gå lange distanser på ren ammoniakk (fra hydrogen).

  • På Kjeldbergodden fremstilles metanol av hydrogen

  • Hydrogenpro har spesialisert seg på elektrolyseutstyr til fremstilling av hydrogen og andre produkter fra hydrogen igjen.

  • Haeolus-konsortiet. Varanger kraft åpner i april samarbeid med en rekke norske og internasjonale aktører et demonstrasjonsanlegg for grønt hydrogen i Berlevåg.

  • Statkraft har som mål å utvikle grønn hydrogen og levere det som drivstoff til tungtransport, til bygg- og anlegg og til industrien i Norge og Sverige. I februar ble det klart at selskapet skal samarbeide med Everfuel, Huyndai, Toyota og Vätgas Sverige i et EU-støttet inititativ for å utforske transportløsninger.

  • SKL, Gasnor og Kvinnherad kommune har en produksjon på 6000 tonn hydrogen årlig.

Store ting på gang internasjonalt

  • Voestalpin. Verden største anlegg for grønt hydrogen åpnet i Østerrike i fjor. Anlegget på 6MW skal produsere hydrogen med elektrolyse for bruk i produksjon av stål.

  • Tyskland vurderer å gi konsesjoner for offshore vindkraft som skal brukes til å produsere grønt hydrogen.

  • Et sveitsisk firma, Climeworks, har en teknologi for å trekke CO2 ut av luften. Fortsatt er det et stykke igjen før dette betaler seg i dag, men Climeworks har mange spennende samarbeid på gang. Blant annet samarbeider de med Sunfire om fremstilling av hydrogen.

  • Sunfire. Tysk selskap som har bygget seg opp i kjølvannet av den store tyske satsingen på sol- og vindenergi. Lager lavkarbon-drivsstoff for kjøretøy og materialer til fremstilling av plast. Har planer om å produsere drivstoff til flybransjen ved Rotterdam flyplass ved hjelp av hydrogen..

  • Pilabara er et 80*80 km stort ørkenområde i Australia som kommer til å bli et av verdens største sentre for fornybar energi. Planen er at solenergien om dagen og vindenergien om kvelden skal omdannes til hydrogen og ammoniakk og sendes til Asia.

  • Japan seiler opp som det mest offensive hydrogen-landet. Det er vedtatt at økonomien skal bygges rundt hydrogen og at dette skal vises frem under OL i 2020. OL-ilden skal brenne på hydrogen.

Powered by Labrador CMS