– Fravær av helhetlig ledelse

Siv Jensen og Jonas Gahr Støre har sjelden vært mer enige. Regjeringens håndtering av koronautbruddet har manglet nasjonal og helhetlig ledelse. Politikerne får også følge av eksperter i ledelse, som mener myndighetens håndtering av situasjonen bærer preg av at man ikke har vært føre var for situasjonen.

Redegjørelse

Helseminister Bent Høie var i Stortinget tirsdag formiddag og redegjorde for hva regjeringen og helsemyndighetene gjør i kampen mot koronaviruset. Der fortalte Høie at regjeringen nå har «utløst» de fullmakter som ligger i smittevernloven og som gir Helsedirektoratet utvidete fullmakter.

– Det er etterlatt et inntrykk av at helsemyndighetene ikke er konsistente i sine råd. Men det er feil, mener Høie. Han framhever at dette er en situasjon under utvikling og som slår ulikt ut i ulike deler av landet, derfor trenges det også ulike tiltak.

– Det er viktig at tiltakene er basert på faglige råd, understreker helseministeren, som like vel ikke la skjul på at vi kun har sett starten på koronautbruddet.

– Vi er bare i begynnelsen. Dette kommer til å bli tøffere etter hvert. Dette kan vare lenge og bli mer alvorlig, sa Bent Høie.

Etterlyser «mer ledelse»

Men kritikk, det måtte han tåle.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at regjeringen ikke har tatt helseberedskapen alvorlig nok i forkant av koronautbruddet. Han viste blant annet til at faren for pandemi er blant de mest sannsynlige farene Norge står overfor, og at Ap så sent som i fjor etterlyste mer omfattende beredskapsplaner fra regjeringen.

– Koronautbruddet har avdekket alvorlige mangler av utstyr og medisiner. Dette stilte vi spørsmål om i fjor, sa Støre, som heller ikke var imponert over den kommunikasjonen helsemyndighetene har bedrevet de siste dagene.

– Det er en voksende uro i befolkningen, da vi får ulike faglige råd og ser ulik praksis i ulike kommuner.

– Det er på tide med tydeligere nasjonale føringer. Vi trenger enhetlig ledelse og klare føringer, sa Støre.

Frp-leder Siv Jensen var enda tydeligere i sin kritikk av regjeringens håndtering,

– Det er et fravær av helhetlig ledelse. Håndteringen framstår som tilfeldig og folk blir usikre når rådene ikke er tydelige, sa Jensen fra Stortingets talerstol.

Hun forventer nå at regjeringen tar grep, både når det gjelder den helsemessige situasjonen og de konsekvensene koronautbruddet har får bedrifter og arbeidslivet.

– Jeg forventer veldig klare og tydelige tiltak overfor landets bedrifter fra statsministeren og finansministeren, sa Jensen.

– Dette handler rett og slett om ledelse og om den effekten utførelse av ledelse gir, sa Frp-lederen.

Ikke lært etter 22. juli?

– Håndteringen av koronaviruset handler jo om kriseledelse, sier professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania.

– Man skulle kanskje tro, post 22. juli, at myndighetene denne gang ville vært noe mer på ballen, noe raskere ute og kanskje noe mer føre var, sier Karp.

Han understreker at «det er lett å sitte på utsiden å mene», men at hans inntrykk er at myndighetsorganer er «noe sent ute, at de ikke er like godt koordinert og at kommunikasjonen er noe utydelig».

– Dette dreier seg om kriseledelse. Og slik jeg oppfatter deler av kritikken går den på om sentrale myndigheter har reagert raskt nok, samt vært tydelige nok i sine råd.

Karp forklarer essensen av kriseledelse på følgende måte:

1) erkjennelse av at det er en krise, 2) krisehåndtering krever et taktskift, 3) proaktivitet i handlinger 4) gode beslutninger under stress, 5) koordinert og tydelig kommunikasjon, og 6) god mediehåndtering.

– Det er jo en vanskelig balansegang i dette. Hvor hardt skal man gå ut når man ikke vet helt hva det er som treffer oss? Skal man risikere å spre unødig frykt versus å komme for seint i gang?

– Det kan virke som om vi er noe sent ute og at taktskiftet kom noe sent, gitt hva vi vet fra tidligere pandemier, sier Karp. – Men problemet er vel også at fagpersoner er noe uenige seg imellom hvor alvorlig dette skal tas, sier han.

Lavintensitetskrise med høyintense konsekvenser

Ved Handelshøyskolen BI påpeker professor Jan Ketil Arnulf, at koronakrisen er særdeles vanskelig å håndtere.

– Dette er en lavintensitetskrise som får høyintense konsekvenser, sier Arnulf.

Med det mener han at koronaviruset gir en vag risiko for en vag sykdom med et vagt sykdomsbilde. Men at konsekvensene kan bli svært store for både mennesker og økonomien. Men vi vet ikke.

– Dersom dette hadde slått ut med mange smittede på en gang som ble veldig syke og gikk rundt med store byller på kroppen … Ja, da hadde man satt inn kraftige tiltak umiddelbart.

– Det er fort gjort å si at «alle er dumme», men her er det vanskelig å avveie tap og gevinst av å innføre kraftige tiltak, sier Arnulf.

Men, i likhet med Tom Karp, synes også Arnulf det er påfallende hvor lite «føre var» myndighetene har vært i sin håndtering.

– Beredskap handler jo om å være føre var. Der har det skortet fra myndighetenes side, kan det se ut som, sier Arnulf. – Det virker som om vi ikke er dimensjonert for dette i det hele tatt.

– I starten lo jo folk av de rådene som kom. Og så har vi situasjonen ved Ullevål sykehus, der en lege ble nektet å teste seg. Det sier jo ganske mye om ledelse. Det er nærmest en skandale, sier Arnulf, som påpeker at vi også har sett andre eksempler på at folk har blitt nektet testing.