Samfunn

– Vi må få mer tilbake fra EU-forskningen, hvis ikke kan vi ikke forsvare kostnadene til dette, advarer næringsminister Iselin Nybø.

Næringsministeren vil ha mer ut av EU-forskningen

Næringsministeren krever å få mer tilbake av midler brukt til forskning og innovasjon. I statsbudsjettet til høsten får vi vite mer om hva regjeringen vil med virkemiddelapparatet.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må få mer tilbake fra EU-forskningen, hvis ikke kan vi ikke forsvare kostnadene til dette, advarer næringsminister Iselin Nybø. Dessuten mener hun næringslivet snart må få ut fingeren og forske mye mer, hvis vi ikke skal bli frakjørt av Kina, Korea og Japan.

Virkemiddelapparatet

Virkemiddelapparatet – hvordan staten bruker penger på forskning, utvikling og innovasjon – sto på agendaen under Samarbeidskonferansen som Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) arrangerte i Oslo tirsdag.

Dag Rune Olsen, styreleder i UHR og rektor ved Universitetet i Bergen, satt retning da han tørt opplyste om at 1 av 5 kroner som brukes i offentlig sektor kommer fra oljesektoren.

– Vi må tenke annerledes, var hans budskap til nybakt næringsminister Iselin Nybø fra Venstre, som fortalte om regjeringens arbeid med å endre organiseringen av virkemiddelapparatet – offentlige penger og ressurser som brukes til å sparke i gang såkalte FoU-prosjekter i norske bedrifter og forskningsinstitusjoner.

Arbeidet startet i 2018, forteller statsråden. Og i november i fjor kom den dyptpløyende gjennomgangen konsulentbyrået Deloitte har hatt av det norske virkemiddelapparatet på oppdrag fra regjeringen.

Hensikten er å rigge et virkemiddelapparat for fremtiden, samt å forenkle organiseringen, da svært mange næringslivsaktører har gitt uttrykk for at det er alt for komplisert å finne fram i jungelen av virkemidler som kan utløse offentlig støtte til innovasjon, et forskningsprosjekt eller en god ide.

Det finnes 180 ulike virkemidler til støtte for forskning, innovasjon og utvikling i Norge. Disse administreres av 14 departement og 18 ulike virkemiddelaktører som fordeler til sammen rundt 20 milliarder kroner i året.

I sin rapport anbefaler Deloitte en modell som vil «balansere mangfold og fokus» ved å etablere kun fire tydelige grupperinger av virkemidler:

  • Eksportfinansiering – blant annet bør GIEK og Eksportkreditt slås sammen.

  • Forretningsdrevet innovasjon og vekst – her skal Innovasjon Norge få et hovedansvar.

  • Forskningsdrevet innovasjon – og dette bør Forskningsrådet ta seg av.

  • Egenkapitalinvesteringer – her bør dette i stor grad samles i et sammenslått Invstinor og Nysnø. Disse to aktørene er etter Deliottes oppfatning så pass like i mandat og profil at det ikke rettferdiggjør to separate organisasjoner.

I tillegg anbefaler Deloitte at Siva og DOGA innlemmes i Innovasjon Norge.

Konklusjoner i neste statsbudsjett

Deloitte kom med 27 konkrete anbefalinger i sin rapport. Og i etterkant har en åpen innspillsrunde gitt 150 nye innspill til arbeidet.

– Jeg jobber fortsatt med å gå igjennom innspillene. Vi har ennå ikke fattet noen beslutning. Det kommer i 2021-budsjettet til høsten. Da vil mye være på plass, sier Iselin Nybø til Dagens Perspektiv.

Som resten av regjeringen stresser i disse dager, understreker også næringsministeren at vi går trangere tider i møte.

– Derfor trenger vi enkle virkemidler som spiller sammen. Hovedmålet med de offentlige virkemidlene er verdiskapning. Derfor bør det være selve prosjektet som skal bestemme om man får støtte, ikke hvor flink man er til å lete og søke i en kompleks struktur, sier Nybø.

Jeg ser ikke noe skarpt skille mellom forretningsbasert og forskningsbasert innovasjon

Horisont Europa

Satsingen på eksportrettede prosjekter og det enorme pengefatet EUs kommende forskningsprogram Horisont Europa vil bety mye for norske aktører. Blant annet kjemper «de to store» virkemiddelaktørene i Norge – Innovasjon Norge og Forskningsrådet – om rollen som skal disponere den digre pengesekken.

Næringsministeren sier hun ikke har konkludert med hvem som skal disponere midler som skal gå til internasjonal forskning og innovasjon, men påpeker at «både Forskningsrådet og Innovasjon Norge gjør et godt arbeid opp mot det internasjonale».

Hun antyder at det fortsatt kan bli «bruk for dem begge», da EUs rammeprogram blir mer og mer markedsrettet, og signalene fra Brussel er at det skal satses mer på innovasjon. Nybø påpeker at EU er ikke ferdig med å rigge Horisont Europa og understreker nok en gang at regjeringen ikke har tatt stilling til hvilke aktører som får en rolle i dette.

– Men jeg ser ikke noe skarpt skille mellom forretningsbasert og forskningsbasert innovasjon. De to må samarbeide og spille sammen, sier statsråden.

Vi må få mer tilbake fra EU-forskningen, hvis ikke kan vi ikke forsvare kostnadene til dette

Må gi mer tilbake

Iselin Nybø er svært opptatt av at den satsingen regjeringen gjør med Horisont Europa skal gi noe tilbake. Akkurat hvor mye det vil koste Norge å være med i Horisont Europa er ennå ikke helt klart. EU har ikke konkludert, men det antydes beløp i størrelsesorden 25 milliarder kroner i året.

– Dette er mye penger. Vi ønsker å være med i Horisont Europa, men det er dyrt. Vi må sørge for å bruke pengene riktig. Det skylder vi skattebetalerne, sier Nybø.

Hun advarer også forskningssektoren om at inngangsbilletten til Horisont Europa ikke er noe «som kommer i tillegg».

– EU-forskningen kan ikke være «noe ekstra». Den må ses på som en del av den totale forskningsbevilgningen vi har. Vi må få mer tilbake fra EU-forskningen, hvis ikke kan vi ikke forsvare kostnadene til dette, sier næringsministeren.

Dagens Perspektiv spør om det i denne advarselen også ligger en trussel om ikke å delta i Horisont Europa.

– Nei. Regjeringen har en intensjon om at vi skal bli med. Men dette må jo også Stortinget være enig i, sier Nybø.

– Vi må få et mye mer forskningsintensivt næringsliv i dette landet, understreker hun, og forteller om et nylig besøk i Japan og hos Samsung. Der skjønner de ikke at næringslivet må «lokkes» til mer forskning. Hvis ikke Samsung hele tiden forsker og utvikler nye produkter og tjenester, er de ferdig.

– Vi har hatt et veldig råvarebasert næringsliv, men det er i ferd med å endre seg. Vi vil få et annen type næringsliv i fremtiden. Et som må konkurrere mot Japan, Korea og Kina. Vi er et lite land. Så kraften vår blir større vi går sammen med EU om forskningsprosjekter, sier næringsminister Iselin Nybø.

Foto Virkemiddelsamtale mellom Øystein Eriksen Søreide i Abelia, næringsminister Iselin Nybø, konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv og viserektor ved UiB Robert Bjerknes. (Foto: Mads Dokka Blybakken, Abelia)

Men aktørene vil ha mer penger …

I en panelsamtale mellom ulike representanter for forskning og næringsliv, kom det fram at «sektoren» ikke bare er ute etter forenkling – de er også ute etter mer penger.

Konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, mener at kapitaltilgang er avgjørende sett opp mot det samfunnsoppdraget virkemiddelapparatet har fått av regjeringen.

Og hun har et poeng – forskning og innovasjon skal både bidra til å løse klimautfordringene, sørge for grønn vekst, holde Norge i teten når det gjelder teknologiutvikling og rett og slett finne ut hva «vi skal leve av etter oljen».

Fra Bergen spilte viserektor ved UiB, Robert Bjerknes, inn at man også trenger nye virkemidler. Som om ikke de 180 vi har fra før er nok?

Men Bjerknes mener vi må våge å ta mer sjanser, og gi ideer og prosjekter som er helt i startfasen en mulighet.

Vi trenger nye virkemidler som kan gis i en tidlig fase. Som er enkle, ubyråkratiske og som kommer i tillegg til de de store prosjektene. Vi har for mye risiko aversjon i Virkemiddelapparatet, vi må jobbe mer med kultur, sier Robert Bjerknes.

Administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, mener det aller viktigste er at virkemidlene treffer brukerne der de er.

– Jeg håper regjeringen lander på en tydelig beslutning som det blir lett å forholde seg til. For næringslivet er det viktigste at virkemiddelapparatet blir enklere å bruke, ikke hvilke offentlige aktører som disponerer midlene, sier Søreide, som også mener det er viktig å få på plass en organisering som også er politisk bærekraftig, som det er tverrpolitisk enighet om og som tåler endringer i regjeringskontorene:

– Grepene som gjøres må også være robuste for endringer i det politiske landskapet.

Powered by Labrador CMS