Tror ikke vindkraftutbygging vil forbli attraktivt

– Å bygge ut vindkraft kommer ikke til å bli så attraktivt fremover.

Det sier medlem i Energi- og miljøkomiteen Terje Halleland (Frp). Han tror vannkraften kommer til å bli mer lønnsom å bygge ut de nærmeste årene.

Halleland har vært åpent kritisk til vindkraftutbygging på land ved flere anledinger. Til Dagens Perspektiv sier han nå at de kommende endringene i konsesjonsregimet for vindkraftutbygging trolig vil dempe utbyggingstakten av vindturbiner betraktelig.

• I DYBDEN | Da vinden snudde

• LES OGSÅ | E-avis-versjonen her

• LES OGSÅ | Dette vil politikerne med vindkraften

I en stortingsmelding som skal opp til behandling denne høsten, tar regjeringen til orde for en rekke innstramninger. Mye handler om lokal medbestemmelse.

Halleland forklarer at detaljene i konsesjonene er viktige. Han vil ha konsesjoner som er mer spesifiserte som å unngå et høyt konfliktnivå, slik man har sett ved flere vindkraftutbygginger de siste årene.

– Man må ta hensyn til avstanden til bebyggelse og størrelsen på turbinene må avklares på forhånd. Så synes jeg man må ha startet byggingen innenfor fem år etter tildelt konsesjon.

For mange av konsesjonene som ble gitt tidligere, ble gitt på feil premisser, slik at kommunene fikk noe annet enn de kanskje hadde sagt ja til, sier han.

– Utbyggerne får en stor jobb å gjøre for å få lokal tilslutning. Jeg tror vi vil få redusert utbygging fremover, i hvert fall de første årene.

Etter 2021 fases to effektive økonomiske virkemidler ut, grønne el-sertifikater og gunstige linære avskrivningsregler. Halleland ønsker ikke å bidra til at de forlenges.

– Det kommer vi ikke til å støtte, sier han. – Samtidig har vi ingen planer om å legge noe i veien for de som vil etalbere vindparker, så lenge de følger de nye konsesjonsreglene.

Oppgradering av vannkraft

Halleland har jobbet mye med skatteregimet for vannkraften som også skal opp i Stortinget denne høsten. Kraftnæringen har bedt om endringer i regelverket for å gjøre nødvendige oppgraderinger og utvidelser av vannkraftverk.

Enkelte beregninger, blant annet en utført av forskere ved NTNU, har anslått av oppgradering av vannkraften kan gi opptil 20 TWh ekstra kraft per år. Til sammenligning er totalt kraftforbruk i dag på 132 TWh.

Halleland sier han håper på en økning på mellom 5 og 15 TWh innen 2030.

– Norge kommer til å ha et kraftoverskudd fremover selv om vi elektrifiserer mye nå og kommer til å fortsette med det, sier Halleland.

Han mener det er nødvendig for å oppretteholde lave priser på strøm:

– Skal vi forbli konkurransedyktige på energisiden, må vi har kraftoverskudd.

Er du blant dem som frykter at storstilt utbygging av fornybar energi er en utfordring for norsk gasseksport?

– Det bekymrer meg ikke i det hele tatt. Hvis vi eksporterer 15 til 20 TWh ren strøm til Europa, vil det ikke endre noen ting. Norsk gasseksport er i dag på 1400 TWh til sammenligning, sier han.

Halleland mener at det er kampen mot kull som energikilde som er den kritiske i første omgang. Så kan man heller se på andre ting, som gass, senere.

Havvind kommer

Alle partier på Stortinget har uttalt at de ønsker å utforske mulighetene ved havvind. Frp er også positivt til det.

Men så langt har det ikke vært stor pågang for å få bygge ut denne typen vindparker, mye på grunn av de høye kostnadene og en litt umoden teknologi.

– Vi har vært med på å regulere to områder til havvind. Nå håper vi at det dukker aktører i ly av Equinors Hywind Tampen som vil se på mulighetene, sier Halleland.