Annonse
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Foto: Terje Pedersen / NTB
Leder
Leder

Tiltaksiver på helsefronten

I går varslet helsedirektør Bjørn Guldvog i en samtale med NRK at han ville legge fram råd om nasjonale koronatiltak.

Tidligere har både Helsedirektoratet (HD) og Folkehelseinstituttet (FHI) sagt at det kan komme nasjonale tiltak, men at det for tiden er opp til kommunene å vurdere tiltak ut fra smittesituasjonen i egen kommune.

Nå sier Guldvog at tiden er inne for råd om tiltak, men han sier ikke hvilke tiltak helsemyndighetene vil foreslå.

NTB meldte saken klokken 19.30 tirsdag.

Klokken 20.03 meldte NTB at «Høyre ber helseministeren følge opp råd om nasjonale tiltak raskt».

– Signalene fra helsedirektøren i dag om tiltak for uvaksinert helsepersonell er svært betimelig og jeg håper helseministeren vurderer de rådene som kommer raskt og iverksetter, sier leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H) til NTB.

Hun uttaler seg uten å vite hva Guldvog vil foreslå. Trøen må ha glemt at Bent Høie gjentatte ganger sa at han som ansvarlig statsråd vil vurdere de råd helsemyndighetene gir og iverksette det regjeringen tror er tjenlig og gir resultater.

20.16 meldte NTB at Ingvild Kjerkol vil være rask med å vurdere og iverksette tiltak om de får råd om det.

Det er forståelig at helsemyndighetene vil «gjøre noe» for å få bedre kontroll over situasjonen. Men nasjonal tiltaksiver vil en oppnå lite med.

Ikke noe snegletempo når det gjelder korona, med andre ord. Her må det gå unna, mener Høyre.

Kjerkol sier at Helsedepartementet følger situasjonen nøye sammen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

– Flere kommuner har allerede iverksatt tiltak og varsler flere tiltak dersom situasjonen ikke bedrer seg. Det er svært viktig at kommuner med utbrudd ikke nøler med å ta grep, og innføre lokale tiltak når dette er nødvendig, understreker Kjerkol.

Dette er en klok tilnærming. Det er kommunene der koronasmitten øker sterkt som må vurdere tiltak.

I løpet av koronakrisen er det blitt kjent at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ikke alltid er på linje når det gjelder hvilke tiltak som bør iverksettes.

Kjerkol bør forvisse seg om at de to fagmiljøene er enige om at det skal innføres nasjonale tiltak.

Det mest virkningsfulle for å få kontroll over situasjonen, er å få innvandrere over 60 år til å vaksinere seg.

Men politikerne vil ikke at vaksinering skal være obligatorisk. Da må vi leve med at uvaksinerte innvandrere opptar alt for mange plasser på sykehusene i Oslo.

Ved flere sykehus blir planlagte operasjoner utsatt som følge av at antallet Covid 19-pasienter øker. Det blir også stadig flere som legges inn på grunn av influensa. Flere steder har barneavdelingene overbelegg.

FHI har tidligere bedt kommunene prioritere influensavaksine til de eldre. Nå har de endret mening. Koronasmitten brer seg så raskt at de ber kommunene prioritere å gi eldre over 65 år en tredje vaksinedose.

Det er særlig blant barn og unge smitten brer seg. Noen roper om strengere tiltak. Det er ikke FHI med på. De mener smitte er bedre enn strenge tiltak.

– Kunnskap om senvirkninger av covid hos barn er mer begrenset, men studiene vi har gir ikke grunn til særlig engstelse, sier forsker ved FHI, Pål Surén, til Vårt Land.

Han peker på at vi nå begynner å få kunnskap om hvilke konsekvenser smitteverntiltak har hatt for barn og unge i Norge og i andre land. Han betegner denne kunnskapen som delvis alarmerende.

– Et visst nivå av smitte er å foretrekke framfor strenge tiltak. Vi ønsker ikke koronasmitte, men det koster for mye å forhindre alt, sier Surén.

Regjeringen har lagt seg på den linjen at det er kommunene som må avgjøre hvilke tiltak som skal innføres i håp om å begrense smitte.

Denne linjen bør Kjerkol følge fortsatt. Vi har hatt alt for omfattende tiltak over alt for lang tid i kommuner der de praktisk talt ikke har smitte.

Det er tankevekkende at vi har bygget ned sengekapasiteten ved sykehusene så mye at vi sliter med å ta unna en influensabølge med RS- virus hos barn.

Sykehusene er overbelastet. Ansatte er slitne etter lang tid med overbelastning.

Det er forståelig at helsemyndighetene vil «gjøre noe» for å få bedre kontroll over situasjonen. Men nasjonal tiltaksiver vil en oppnå lite med.

Vi bør snart ta den store diskusjonen. Politikerne deler ut stadig flere rettigheter og behandlingstilbud. Men bevilgningene følger ikke med.

Og nå er vil altså der, 20 måneder etter koronautbruddet, at vi må konstatere at vi har for få sykehussenger.

Det ikke en eller flere statsråder som kan stilles til ansvar. Det er helseforetakene som skal sørge for at de har kapasitet til å levere de sykehustjenestene befolkningen trenger.

Men de vil nok skyve ansvaret til politikerne, til de som sitter på Stortinget eller på en statsrådskrakk.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse
Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse