Annonse
IKKE BAKERENS SKYLD: De feilaktige dommene og de urettmessige kravene om tilbakebetaling av penger er ikke resultat av at nidkjære og ufølsomme Nav-ansatte har latt det gå sport i å plage og forfølge mennesker som er syke og avhengig av velferdsstatens ytelser. Foto: Tore Meek/NTB scanpix
Leder

Å rette baker for trygdesmed

ETTER AT NYHETEN om trygdeskandalen sprakk mandag 28. oktober, har iveren etter å plassere ansvar og skyld vært stor – og også forsøk på å fraskrive seg ansvar.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies redegjørelse i Stortinget 5. november bar preg av det siste: Inntrykket man satt igjen med, var at hun ønsket å  plassere ansvaret for skandalen hos Nav.

NAV HAR I det hele tatt fått mye juling etter at skandalen ble kjent. Det gjelder ikke bare ledelsen i Nav, men også Nav-ansatte generelt er rammet av raseriet over det som er avdekket.

Dagsavisen kommentator Arne Strand skriver eksempelvis om «de arrogante byråkratene i Nav» som har holdt på med «å forfølge folk med de mest utspekulerte metoder».

Ansatte som ikke har noe med dette å gjøre, opplever at det blir stilt spørsmål ved jobben de gjør.

Også andre har framstilt Nav-ansatte som mennesker som er mer opptatt av å gjøre livet surt for folk enn å gi dem hjelpen de trenger.

TILLITSVALGTE I NAV forteller at vanlige saksbehandlere i Nav opplever å bli stilt til ansvar for skandalen.

– Ansatte som ikke har noe med dette å gjøre, opplever at det blir stilt spørsmål ved jobben de gjør. Det er blitt en tøffere tone fra noen av våre brukere. Jeg har fått tilbakemeldinger fra ansatte som gruer seg til å gå på jobben, sa hovedtillitsvalgt Elisabeth Steen til Dagbladet i forrige uke.

En demonisering av Nav-ansatte i kjølvannet av trygdeskandalen er imidlertid urettferdig, og det er en avsporing fra det trygdeskandalen handler om.

De feilaktige dommene og de urettmessige kravene om tilbakebetaling av penger er ikke resultat av at nidkjære og ufølsomme Nav-ansatte har latt det gå sport i å plage og forfølge mennesker som er syke og avhengig av velferdsstatens ytelser.

DOMMENE OG TILBAKEBETALINGSKRAVENE er resultat av en villet politikk:

  • Politikerne har ønsket å stille krav om at folk må oppholde seg i Norge for å få utbetalt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger.
  • Politikerne har ønsket å gjøre systemet så rigid at du har måttet søke Nav hvis du skal på overnattingstur til Gøteborg.
  • Politikerne har ønsket å straffe folk som bryter med reiseforbudet, og de har gitt Nav penger til – og instrukser om – å sette politikken ut i livet og sørge for at regelbryterne tas.

Politikere, ikke minst fra Fremskrittspartiet, har vært tydelige på at deres mål er at trygdemottakere skal holde seg i Norge.

Det spesielle med denne saken er at verken politikerne eller Nav oppdaget at reglene politikerne hadde vedtatt, var i strid med Norges forpliktelser i EØS-avtalen. Hvis ikke Norge hadde bundet seg til å følge EUs trygderegler, ville fengselsdommene og kravene om tilbakebetaling av ytelser vært en gyldig konsekvens av den vedtatte politikken. Det alle nå er rystet over, var det få som så noe galt med for tre uker siden.

Les også: Hvorfor oppdaget ikke mediene Nav-skandalen?

DETTE ER EN politikk som ikke burde være ukjent for velgerne. Da Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering i 2013, la de fram en politisk plattform der det sto at de ville «Vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport». Riktignok var det en tilføyelse om at det skulle skje innenfor de internasjonale avtalene Norge er bundet av, men budskapet var klart: Regjeringen ville gjøre det vanskeligere å ta med seg velferdsytelser ut av landet.

Kampen mot trygdeeksport var også en prioritert sak i den politiske plattformen da regjeringen ble utvidet med Venstre i januar i fjor, og det samme er tilfelle i den politiske plattformen til dagens firepartiregjering.

Inntil trygdeskandalen sprakk har det vært lite folkelig engasjement mot denne politikken.

ØNSKET OM STRENGE tiltak mot trygdeeksport burde være godt kjent, også om man ikke har politiske plattformer som sengelektyre. Politikere, ikke minst fra Fremskrittspartiet, har vært tydelige på at deres mål er at trygdemottakere skal holde seg i Norge, så Nav kan ha kontroll på dem.

At det også er Høyre syn, bekreftes av Anniken Hauglie i saken om eksport av dagpenger, som Velferd.no publiserte tirsdag denne uka.

«For at Nav skal kunne følge opp arbeidssøkere tettest mulig, er det viktig at den enkelte arbeidssøker er tilgjengelig og til stede. (…)Det er krevende å følge opp personer som ikke oppholder seg i Norge», fastslår hun.

Inntil trygdeskandalen sprakk har det vært lite folkelig engasjement mot denne politikken. Det er lite som tyder på at folk har vegret seg for å gi sin tilslutning til partier som har manet til kamp mot trygdeeksport og gått inn for strenge kontrolltiltak overfor mennesker på Nav-ytelser.

SATT PÅ SPISSEN kan man dermed argumentere for at den vanlige velger har like stort ansvar for trygdeskandalen som den vanlige Nav-veileder.

Det bør tilføyes at velgerne kanskje ikke har hatt så stort valg, ettersom det også blant dagens opposisjonspartier har vært tilslutning til en restriktiv politikk når det gjelder trygdeeksport. Som Aftenposten påpekte i går: Da Stortingets arbeids- og sosialkomité behandlet regjeringens forslag til innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger, slo politikerne i Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fast at «hovedregelen for mottak av arbeidsavklaringspenger er at man oppholder seg i Norge». 

Nav-ansatte flest er som folk flest: De gjør så godt de kan. 

LEDELSEN I NAV har utvilsomt mye å svare for i denne saken og har åpenbart sviktet. Politikerne kan likevel ikke skyve fra seg ansvaret. De må blant annet ta ansvar for at vi har en svært uryddig og paradoksal situasjon, der folketrygdloven sier én ting, mens EUs trygdeforordning sier noe annet.

At politikerne ikke har sørget for å innarbeide Norges EØS-forpliktelser i folketrygdloven, slik at den faktisk kan brukes som et verktøy for Nav-ansatte i deres daglige virke, er en åpenbar forsømmelse.

NAV-ANSATTE FLEST er som folk flest: De gjør så godt de kan. Noen er svært dyktige, andre er mindre dyktige og ikke alle som trenger hjelp, blir møtt på en god måte. Det er imidlertid urimelig å frakjenne Nav-ansatte generelt enhver evne til å leve seg inn i situasjonen til menneskene de er ansatt for å hjelpe. 

Det er eksempelvis mange Nav-ansatte som er svært kritiske til innstrammingene regjeringen har innført i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Mange i Nav fortviler over at folk mister denne ytelsen uten at de er ferdig avklart og uten at de har en alternativ, varig løsning.

I diktet «Smeden og Bageren» av Johan Herman Wessel var smeden den skyldige, men det var bakeren som ble straffet.

Det var åpenbart urimelig og urettferdig, og det er like urimelig og urettferdig å holde den jevne Nav-ansatte ansvarlig for trygdeskandalen. 

Annonse
Annonse
Annonse