Annonse
BEGEISTRING OG MISTENKSOMHET: «De som skal inkludere, tas imot med begeistring, festtaler og lønnstilskudd. De som skal inkluderes, møtes med mistenksomhet, kontroll og nedskjæringer», skriver Jon Qvortrup i NHO Service og Handel i dette innlegget. Bildet er fra lanseringen av regjeringens inkluderingsdugnad. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD
Synspunkt

«Flere i arbeid med et positivt menneskesyn»

REGJERINGENS INKLUDERINGSDUGNAD HAR to sider. De som skal inkludere, med andre ord arbeidsgivere og næringsliv, tas imot med begeistring, festtaler og lønnstilskudd. De som skal inkluderes, det vil si personer med nedsatt arbeidsevne, sykemeldte og unge som står utenfor arbeidslivet, møtes med mistenksomhet, kontroll og nedskjæringer.

Trolig ville flere komme i jobb dersom de som skal inkluderes ble møtt med den samme entusiasmen som de som skal inkludere.

REGJERINGEN HAR FOR eksempel ment at mange blir gående for lenge på arbeidsavklaringspenger (AAP). For å få mottakerne av AAP fortere ut i arbeidslivet, er makstiden for å motta ytelsen blitt redusert fra fire til tre år. Slik skal de motiveres til å finne arbeid og Nav skal presses til bedre oppfølging.

Konsekvensen er likevel at mange tusen som er syke og ikke i stand til å finne arbeid på egen hånd, er blitt tvunget over på sosialhjelp. Mellom 25.000 og 30.000 er blitt uføretrygdede.

«Hvis arbeidsmarkedsmyndighetene skal lykkes med å få folk i arbeid, må mennesker ses på som en ressurs, ikke en byrde.»

ÅRSAKEN TIL AT mange blir gående lenge på AAP ligger for øvrig hos Nav, som ikke har prioritert oppgaven med oppfølging av AAP-mottakerne. I stedet for å rydde opp i Nav, og sørge for støtte og arbeidsrettede tiltak som øker sannsynlighet for å komme i arbeid på sikt, straffes brukerne for det som i realiteten er en systemsvikt.

Neste år skal det kuttes ytterligere i AAP. Minsteytelsen til mottakere under 25 år skal reduseres med cirka en tredel. Man mistenker at mange er syke bare for å kunne motta AAP.

Det er mye som hadde ligget til rette for en positiv satsing på arbeidsinkludering.

Igjen skal mennesker fratas en ytelse uten at det tilbys noe konstruktivt som erstatning. Det sies riktignok at besparelsen skal brukes til å styrke Navs oppfølging, men så lenge de frigjorte midlene ikke er øremerket formålet, er det lite trolig at dette vil føre til konkrete tiltak for målgruppen.

DEN SENESTE NYHETEN fra regjeringens inkluderingsdugnad er at det også skal kuttes i det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for personer med nedsatt arbeidsevne, Arbeidsforberedende trening. Begrunnelsen er at arbeidsledigheten er lav.

Det er en mager trøst for de 60.000 AAP-mottakerne som venter på å komme i gang med tiltak. De er ikke en del av den offisielle arbeidsledighetsstatistikken.

DET ER MYE som hadde ligget til rette for en positiv satsing på arbeidsinkludering. Arbeidsmarkedet er godt. Villigheten til å ansette mennesker som har stått utenfor en stund er reell. Men hvis arbeidsmarkedsmyndighetene skal lykkes med å få folk i arbeid, må mennesker ses på som en ressurs, ikke en byrde.

Samtidig må de som trenger hjelp, føle at Nav er på deres side. Da kan inkluderingsdugnaden ikke bare bestå av festtaler og nedskjæringer. Det må også satses på konkrete, positive tiltak, selv om det koster penger.

Jon Qvortrup er spesialrådgiver i Arbeid og inkludering, NHO Service og Handel

Annonse
Annonse
Annonse