Annonse
FEILAKTIG SYN: «Problemet er at seniorer skyves ut av arbeid av et feilaktig syn på hva eldre arbeidstakere har å bidra med», mener Agenda-rådgiver Axel Fjeldavli. Foto: Auremar/Dreamstime
Synspunkt

«Ingen trenger et mer individualisert arbeidsmarked – ikke seniorene heller»

I EN LEDERARTIKKEL 14. oktober spør ansvarlig redaktør i Velferd.no, Øivind Fjeldstad, retorisk om seniorer er en dyr og dårlig merkevare. Han er også kritisk til at Tankesmien Agenda har løftet frem økende lønnsforskjeller som et problem for norsk arbeidsliv.

Svaret på det første spørsmålet er nei. Problemet er at seniorer skyves ut av arbeid av et feilaktig syn på hva eldre arbeidstakere har å bidra med. Årsakene er mange, men en av dem virker å være store lønnsforskjeller generelt i noen bransjer. Lønnsforskjeller gjør at arbeidsgivere satser mindre på kompetanse, fordi de kan hente inn nye arbeidstakere heller enn å satse på de som de allerede har.

I FORBINDELSE MED arbeidet med et Agenda-notat om de eldste arbeidstakerne, intervjuet vi 10 virksomhetsledere om seniorer i arbeidslivet. De fleste trakk fram at de ønsket en blanding av yngre og eldre arbeidstakere. De pekte på faktorer som erfaring, trygghet, lavere fravær og evne til å se helhet som noen av styrkene ved seniorer i virksomheten.

20 prosent mener eldre er dyrere. 10 prosent mener eldre er billigere.

Dette stemmer overens med arbeidslivsforsker Anne Inga Hilsen ved Fafo som sier at «det er ikke forskningsbelegg for å hevde at seniorer yter dårligere i arbeidslivet». Attpåtil lever vi stadig lengre og vi er stadig friskere.

Virksomhetslederne vi intervjuer gir i det store og det heller ikke støtte til påstanden om at seniorgoder svekker seniorenes attraktivitet. Samtidig vet vi fra forskning at godene bidrar til motivasjonen om å stå i jobb for mange seniorer. Derfor konkluderer vi i notatet med at det har liten eller ingen hensikt å fjerne seniorgoder med formål å gjøre eldre arbeidstakere mer attraktive.

  KOLLEKTIVE AVTALER: «Små lønnsforskjeller og kollektive avtaler er et gode for alle, et mer individualisert arbeidsmarked er ikke det», skriver rådgiver Axel Fjeldavli i Tankesmien Agenda. (Foto: Privat)

KAN VI TENKE nytt også om godene? I økende grad står de eldste arbeidstakerne også i en dobbel skvis, med omsorgsoppgaver både for barnebarn og egne foreldre. Vi løfter i notatet også ideen om at på samme måte som foreldre får betalte fridager for å være hjemme med syke barn, burde liknende goder kanskje også være mulig for dem som har gamle foreldre. Uten at det betyr at fellesskapet skal ta mindre ansvar.

Fjeldstad synes det er rart at vi problematiserer lønnsforskjeller. Han mener jeg går langt i å hevde at det er høy lønn som står i veien for at seniorers attraktivitet. Det var ikke min hensikt. Vi vet tvert imot fra seniorpolitisk barometer at et stort flertall av arbeidsgiverne – rundt 2 av 3 – mener at alder spiller liten rolle for kostnadene. 20 prosent mener eldre er dyrere. 10 prosent mener eldre er billigere.

Jeg mener det likevel er grunn til å spørre seg hvorfor det er sånn at dette mindretallet på 20 prosent mener eldre er dyrere. Noe er fordommer. Men noe har grunnlag i reelle problemstillinger.

 Den enkelte og samfunnet som helhet har store fordeler av at flere har lyst til, og får muligheten til, å stå lengre i jobb.

VI VET AT de økonomiske forskjellene øker generelt i samfunnet, både ulikhetene i formue og i lønn. Det er en utvikling som må bremses – av mange grunner.

I notatet argumenterer vi for at det i tillegg til dette generelle poenget kan være en god idé med en storsatsing på etter- og videreutdanning og brattere lønnsvekst tidlig i karrieren i noen bransjer: spesifikt de som har svært høy omstillingstakt, med raske, teknologidrevne endringer hvor erfaring blir mindre viktig sammenlignet med oppdatert kompetanse. Der vil nyutdannede i dag ha en særlig fordel i arbeidsgivernes øyne.

Små lønnsforskjeller og kollektive avtaler er et gode for alle, et mer individualisert arbeidsmarked er ikke det.

VI MÅ HA tre spørsmål i hodet samtidig: Hvilke saklige grunner kan arbeidsgivere ha til å ikke gjøre nok for å holde på eldre arbeidstakere? Hvilke saklige grunner kan arbeidstakere ha for å ønske å slutte tidlig? Og hvilke fordommer mot seniorer kan bidra til å gjøre arbeidslivet trangere for dem?

Hvis vi har gode svar på de spørsmålene kan vi komme nærmere svaret på hvordan vi kan få et mer seniorvennlig arbeidsliv. Den enkelte og samfunnet som helhet har store fordeler av at flere har lyst til, og får muligheten til, å stå lengre i jobb.

Les også: Er seniorer en dyr og dårlig merkevare?

 

Annonse
Annonse
Annonse