Annonse
OMBUD I DET BLÅ: 16. desember 2015 overlot Robert Eriksson (Frp) nøklene til arbeidsministerkontoret til Anniken Hauglie (H), uten at han hadde innfridd løftet om å opprette et Nav-ombud. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Leder

Nav-ombudet som forsvant i det blå

«EN AV MINE saker, som jeg har kjempet for i snart åtte år, er å få på plass et Nav-ombud», sa daværende stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp) i Stortinget 18. juni 2013. Eriksson var da leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, og han mente at det hastet å få på plass et ombud som kunne tale Nav-brukernes sak.

Sammen med andre representanter fra Fremskrittspartiet ba Eriksson den daværende rødgrønne regjeringen om å opprette et slikt ombud innen året var omme.

SÅ GIKK DET noen måneder. På høsten var stortingsvalg, og det ble regjeringsskifte. Erna Solberg ble statsminister og Robert Eriksson fikk jobben som arbeidsminister, med ansvar for Nav. Noen fortgang i spørsmålet om å etablere et Nav-ombud ble det ikke av den grunn.

Kravet Eriksson hadde stilt med stor kraft da han satt i opposisjon, ble ikke noen prioritert sak for den nye Høyre/Frp-regjeringen. Verken i de drøyt to årene Eriksson var statsråd, eller i de fire årene som har gått siden han overlot nøkkelen til statsrådkontoret til Anniken Hauglie fra Høyre, har kravet om et Nav-ombud blitt omsatt i praktisk handling.

Les også: Rettferd for taperne: – Presserende behov for et Nav-ombud

DET ENESTE SYNLIGE som har skjedd i løpet av seks år med borgerlig styre, er at den politiske plattformen for dagens regjering, Granavolden-plattformen, inneholder et punkt om saken. Der står det at «Regjeringen vil utrede etablering av et Nav-ombud».

Mens det i 2013 hastet med å få på plass et Nav-ombud, regnes det nå som en seier at regjeringen vil «utrede» om det i det hele tatt skal opprettes et slikt ombud.

 «FrP har kjempet for dette i mange år, men stått alene.» Slik forklarer dagens leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg, at et Nav-ombud fortsatt er i det blå.

«Vi fikk først gjennomslag i den siste regjeringsplattformen som kom på plass i år», tilføyer Wiborg.

Den formuleringen tyder på at Fremskrittspartiet har senket ambisjonsnivået i løpet av årene i regjering. Mens det i 2013 hastet med å få på plass et Nav-ombud, regnes det nå som en seier at regjeringen vil «utrede» om det i det hele tatt skal opprettes et slikt ombud.

MED TANKE PÅ Fremskrittspartiet høye sigarføring i denne saken før partiet fikk regjeringsmakt, kan den uforpliktende formuleringen i Granavolden-plattformen snarere oppfattes som et tilbakeslag enn som et gjennomslag for partiets krav om et Nav-ombud.

Hva som vil skje med regjeringens utredning, er høyst usikkert. Selv om det er snart et år siden regjeringspartiene presenterte Granavolden-plattformen, kunne statssekretær Guro Angell Gimse i forrige uke fortelle Velferd.no at spørsmålet om et Nav-ombud fortsatt er til vurdering, og at «det er per i dag ikke konkludert i saken».

Regjeringens handlingslammelse i denne saken er påfallende, spesielt sett i lys av trygdeskandalen som har rystet Norge de siste månedene.

Jo vanskeligere livssituasjonen er, desto større sannsynlighet er det for at møtet med Nav kan bli problemfylt.

ET NAV-OMBUD HADDE neppe hindret skandalen, men de siste ukene har det kommet fram mange historier om mennesker har følt seg avmektige i møtet med Nav. Og det gjelder ikke bare personer som er straffet fordi de har tatt med seg Nav-ytelser til utlandet.

Det er vanskelig å vite om regjeringens sommel i spørsmålet om å etablere et Nav-ombud skyldes intern uenighet eller om saken bare har kokt bort i kålen fordi andre saker har vært ansett som viktigere. Kanskje er det litt av begge deler. Erland Wiborgs uttalelse om at Fremskrittspartiet har stått alene, tyder i hvert fall på at interessen for et Nav-ombud er lunken i Høyre.

Uansett forklaring: Den manglende framdriften i saken etterlater et inntrykk av at regjeringen har vært lite opptatt av å styrke rettssikkerheten til mennesker som er avhengige av det offentlige velferdsapparatet.

DE FLESTE SOM mottar ytelser fra Nav, er fornøyd med hjelpen de får fra det offentlige velferdsapparatet. Men jo vanskeligere livssituasjonen er, desto større sannsynlighet er det for at møtet med Nav kan bli problemfylt. Et uavhengig Nav-ombud som kan gi råd og veiledning, ville da kunne være av stor betydning.

Trygdeskandalen har rokket ved tilliten til Nav og andre offentlige institusjoner. Et lite skritt i arbeidet med å gjenopprette tilliten kan være at regjeringen skjærer igjennom i spørsmålet om å opprette et Nav-ombud.

Regjeringen bør gi seg selv en klar – og kort – tidsfrist på å få ferdig utredningen av dette spørsmålet. Skal vi få et Nav-ombud, er tiden overmoden for å få det på plass.

Annonse
Annonse
Annonse