Annonse
OMSTRIDT FORSLAG: Kutt i arbeidsavklaringspenger til unge er et omstridt punkt i forslaget til statsbudsjett for 2020, som Siv Jensen la fram mandag denne uka. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Leder

Leder​Revolusjon, omelett og velferdspolitikk

PÅ 1970-TALLET, da en marxist-leninistisk vekkelsesbølge hjemsøkte i Norge og unge revolusjonære valfartet til kommunistiske fyrtårn som Kina, Albania og Kambodsja, var revolusjon et stort tema i enkelte kretser.

Debatten raste, også om behov for revolusjon i Norge. Når skyggesider ved revolusjoner ble tatt opp, var et av motsvarene at «du kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg».

Det kan synes være en aksept for en lignende tankegang i regjeringen, når den velger å kutte i ulike velferdsytelser. Når velferdssystemet skal revolusjoneres – eller reformeres – er det noen som må betale prisen.

I FORSLAGET TIL statsbudsjett går regjeringen inn for et kraftig kutt i arbeidsavklaringspenger (AAP) til unge. Regjeringen vil redusere minsteytelsen med en tredel – fra 198.000 til 130.000 kroner for AAP-mottakere under 25 år. Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder.

AAP-kuttet er blant de mest omstridte punktene på velferdsområdet i forslaget til statsbudsjett. Det har blitt møtt med unison kritikk fra opposisjonspartiene, som blant annet har anklaget regjeringen for å «gjøre allerede vanskelige liv enda verre».

OGSÅ FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER har vært unisone i sin kritikk. Norges Handikapforbund karakteriserer det som «usosial kuttpolitikk», mens Unge funksjonshemmede betegner det som «helt katastrofalt».

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener at dette og andre kutt fra regjeringen «har ost av mistillit».

Ettersom forslaget kommer fra regjering med stortingsflertallet i ryggen, vil kuttet etter alt å dømme bli gjennomført. Kristelig Folkeparti er neppe fra seg av begeistring, men har forsvart forslaget.

Det er ingen tvil om at regjeringens velferdskutt gjør livet vanskeligere for ganske mange mennesker.

KUTTET KOMMER PÅ toppen av tidligere innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Nav har dokumentert at disse innstrammingene har ført til en økning i tallet på uføre og at flere er blitt avhengige av sosialhjelp.

Det er altså ingen tvil om at regjeringens velferdskutt gjør livet vanskeligere for ganske mange mennesker som sliter både med dårlig økonomi og dårlig helse.

Regjeringen argumenter med at pengene som spares på kuttet i AAP-ytelsen til unge, skal brukes til å styrke oppfølgingen av unge uføre slik at flere kommer i arbeid. Implisitt sier regjeringen dermed at oppfølgingen ikke har vært god nok, og en styrking bør derfor ønskes velkommen.

Samtidig er det liten grunn til å forvente at en AAP-mottaker som rammes av kuttet, og som sliter med å få endene til å møtes, vil være begeistret for reformen. Du kan ikke betale regninger med et løfte om bedre oppfølging.

KUTTFORSLAGET FRA REGJERINGEN er motivert av et ønske om lykkes bedre med å få flere i arbeid og færre på trygd. Og erfaringer fra andre land viser at kutt i velferdsytelser kan ha en slik effekt.

Sverige og Tyskland er eksempler på land som har gjennomført kraftige velferdskutt og som har fått ned tallet på trygdemottakere. En bivirkning av disse kuttene er imidlertid at det har blitt flere fattige, både blant trygdemottakere og andre.

En tysk studie av sanksjoner mot unge jobbsøkere som ikke tilfredsstilte myndighetenes krav til aktiv jobbsøking, viste at sanksjonene fikk flere i jobb, men det førte også til at en del unge falt helt ut av både arbeidsliv og trygdesystemet.

Det er ingen grunn til å tro at regjeringen har noe ønske om å gjøre livet vanskeligere for folk.

TIDEN VIL VISE om kuttene i arbeidsavklaringspenger har den ønskede effekten; at flere unge kommer ut i jobb. Allerede nå er det imidlertid klart at innstrammingene som ble foretatt i fjor, har gjort livet vanskeligere for mange. Statistikken som viser at mange har havnet på sosialhjelp og uføretrygd, er det ikke mulig å overse.

Det er ingen grunn til å tro at regjeringen har noe ønske om å gjøre livet vanskeligere for folk. Kuttene i velferdsytelser bunner snarere i en overbevisning om kutt er nødvendige for å nå det overordnede målet om å få flere i jobb – og at man da må akseptere at en del av dem som ikke er i stand til å jobbe, vil få det verre.

ELLER FOR Å si det med en vri på argumentet fra de revolusjonære på 1970-tallet: «Man kan ikke reformere/revolusjonere trygdesystemet uten å knuse noen egg.»

PS: De revolusjonære er ikke alene om å bruke argumentet om at «du kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg». Selv om ulike kilder har oppgitt Lenin eller Stalin som opphavsmenn til uttrykket, er det i virkeligheten langt eldre og stammer fra de britiske øyer.

Ifølge et innlegg på bloggen til statssekretær Paul Chaffey fra Høyre, ble omelettmetaforen først brukt av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson i roman St. Ives fra 1897, der han skrev: «My dear Miss Flora, you cannot make an omelette without breaking eggs.» D.S.

Annonse
Annonse
Annonse