Annonse
STYRKER RETTIGHETER: Et nytt EU-direktiv forsterker retten til å be om fleksibel arbeidstid hvis man har omsorg for syke og eldre. Foto: Katarzyna Bialasiewicz/Dreamstime
Synspunkt

«Skal Norge overlate førersetet til EU?»

EU introduserer Work-Life Balance-direktivet, som medlemsstatene får tre år på seg til å implementere fra 1. august i år. Dette er en del av «10 Social Pillars Programme», vedtatt i Europaparlamentet i april 2019.

Direktivet har som mål å

  • Sikre et bedre arbeidsliv for småbarnsforeldre og for pårørende med store omsorgsoppgaver
  • Oppmuntre til bedre likedeling av foreldrepermisjonen så fedre tar mer av den (2 av 4 måneder)
  • Øke mulighetene og innsatsen for å sikre at kvinner kommer seg ut i betalt arbeid.

FRA PÅRØRENDEALLIANSENS STÅSTED er punkt 1 og punkt 3 de mest interessante, for på området omsorg for syke og eldre tas det nå grep. Medlemslandene må innen tre år innføre rett til fem dager permisjon hvert år, og det oppmuntres til at det skal være betalt.

Dette har vært mye omdiskutert, men er nå kommet gjennom som direktiv, blant annet med støtte fra fagforeningene i unionen.

Familieomsorgen i Europa utgjør 80 prosent av all hjelp og støtte som syke og eldre får.

VIDERE FORSTERKES RETTEN til å be om fleksibel arbeidstid, hvis man har omsorg for syke og eldre, eller omsorg for barn opp til åtte år. Dette er et ledd i en tilpasning av arbeidslivet for å gjøre det mer familievennlig og livsfasetilpasset.

Igjen har fagforeningene støttet forslaget. Ikke underlig, når mange av deres medlemmer går i skift og turnuser, som er lite kompatibelt med fleksibiliteten som behøves når sykdom og alderdom krever hjelp av de nærmeste. Ikke alle floker kan ordnes med hjemmekontor. Da må man ha rett til å be om endret turnus eller skift, uten redsel for diskriminering på arbeidsplassen.

Familieomsorgen i Europa utgjør 80 prosent av all hjelp og støtte som syke og eldre får. I Norge er nær 50 prosent av denne hjelpen utført av familie og pårørende, fordi kvinner arbeider i større grad og kommunene har utført mye omsorg.

DERFOR SKAL VI nå merke oss hva Europa gjør for å få flere kvinner i betalt arbeid. Det tas grep for å hindre at det bare er kvinnene som skal ta seg av barn, syke og eldre. Menn skal på banen, og det skal hindre at kvinner diskrimineres ved ansettelser.

Enda mer interessant er det at tempoet økes på å bygge kollektive omsorgstilbud; så som sykehjem og aldershjem, barnehager og plasser for personer med demens og annen kognitiv svikt.

Det som er endret, er at det er ingen voksne hjemme lenger.

Derfor må vi spørre oss – hva nå Norge? For det som gjøres i EU nå, er da det samme som vi gjorde for noen tiår siden? Vi fikk barnehageforlik, bygget sykehjemsplasser og laget ulike trygge omsorgstilbud for våre syke og eldre. Da kunne kvinner komme seg i arbeid og familielivet være mer i balanse.

I NORGE SYNES det som om vi går motsatt vei. Vår eldre og syke skal raskt hjem og bo hjemme lengst mulig. Antall sykehjemsplasser står stille. Man skal behandles og rehabiliteres hjemme og i kommunen. Det som er endret, er at det er ingen voksne hjemme lenger. Arbeidslinja gjelder, og den blir enda viktigere fremover, med stadig færre arbeidstakere per pensjonist.

Derfor trengs nå tiltak hvis man vil beholde familieomsorgen på 50 prosent. Norske arbeidstakere trenger også rett til fleksibilitet når sykdom eller alderdom i familien inntreffer. Det må bli like naturlig at en mann kan be om fleksibel turnus for å hjelpe far eller mor eller partner, som det er i dag at kvinner går i deltid eller sykemeldes for å tilpasse seg denne tidsklemma.

Vi må få et arbeidsliv som tilpasser seg alle livsfaser og et moderne familieliv.

Den lovede Pårørendestrategien som kommer fra Regjeringen er viktig, og den må følges av en klar handlingsplan for den voksne befolkningen i arbeid. «Sandwichgenerasjonen» trenger en verktøykasse, og nedbyggingen av gode offentlige omsorgstilbud må stoppes, om vi skal klare dette.

VI MÅ FÅ et arbeidsliv som tilpasser seg alle livsfaser og et moderne familieliv. Utfordringen går herved til arbeidslivets parter og bør inn i IA arbeidet og Perspektivmeldingen.

For vi har vel ikke tenkt å gi ledelsen til Europa på å være i førersetet for et familievennlig arbeidsliv – hele arbeidslivet?

Anita Vatland er daglig leder i Pårørendealliansen og styremedlem i EuroCarers

Annonse
Annonse
Annonse