Annonse
INKLUDERINGSVILJE: «Vi har mange inkluderingsvillige bedrifter. Én av tre av våre bedrifter svarer at de har rekruttert personer som trenger ekstra oppfølging», skriver Nina Melsom i NHO i dette innlegget. Foto: Moment Studio/NHO
Synspunkt

Å jobbe med inkludering skal lønne seg

I DAG STÅR for mange utenfor arbeidslivet. Samtidig er det stort behov for arbeidskraft hos flere bedrifter. Denne mismatchen er et tap for den enkelte, et tap for bedriftene – og ikke minst et tap for samfunnet. Gjennom godt samarbeid må vi klare å få matchet dette bedre.

Det pågår for tiden flere nasjonale prosesser parallelt for å få flere i arbeid og færre på passive stønader.

I tillegg til Inkluderingsdugnaden kan jeg nevne ny IA -avtale, Sysselsettingsutvalget og Kompetansereform.

Til sammen skal disse legge til rette for:  

  • at flere KAN jobbe. 
  • at flere VIL jobbe. 
  • og at flere FÅR jobbe

GJENNOM VÅR ERFARING med arbeidsinkludering vet vi at det er en rekke faktorer som er viktige for at vi skal lykkes. Jeg skal nevne fire: 

For det første: Bedriftene må ha et reelt behov for arbeidskraft

Vi må selvfølgelig ha inkluderingsvillige arbeidsgivere, men skal vi få folk inn i varige arbeidsforhold, er vi avhengig av at det er reelle jobber som bedriftene trenger folk til.  

Bedriftene er opptatt av å ha mulighet til prøve ut kandidater før de blir fast ansatt.

For det andre: Vi må gjøre noe med ansettelsesrisikoen.

Vi har mange inkluderingsvillige bedrifter. Én av tre av våre bedrifter svarer at de har rekruttert personer som trenger ekstra oppfølging. Men vi er avhengige av å ha system som er godt rigget til å kunne ivareta bedriftenes behov.

Bedriftene er opptatt av å ha mulighet til prøve ut kandidater før de blir fast ansatt. Og vår erfaring er at bare vissheten om dette er viktig. Gjennomgående skapes det tette og gode bånd mellom bedriften og den ansatte – gitt at matchen er god! 

For det tredje: Det er viktig med en fast kontaktperson, enten fra en arbeids- og inkluderingsbedrift eller fra NAV.

Disse må bistå både før, under og etter ansettelse. Og kontaktpersonene må kjenne godt til virkemiddelapparatet og bistå bedriftene slik at ikke administrasjon ikke blir et hinder for å jobbe med inkludering. Da vil bedriftene velge andre løsninger.   

Og så til slutt: De offentlige instanser må samspille bedre på tvers.

Vi vet at de i målgruppen for inkluderingsdugnaden ofte har sammensatte problemer. Og da er det nødvendig at ulike etater jobber godt på tvers. Først da blir den enkelte gitt den beste oppfølging. Dette krever koordinert arbeid mellom ulike etater, og særlig fra helse, utdanning og NAV.  

OG VI HAR gode eksempler på godt koordinert arbeid. Jeg vil særlig nevne to prosjekt;  

  • IPS, som er et prosjekt rettet mot de som sliter med rusproblemer og/eller har psykiske utfordringer. Nøkkelen her er at arbeid inngår som en viktig del av behandlingen.   
  • Og så har vi HelseIArbeid, som er et prosjekt rettet mot dem som er i arbeid og som har muskel-, skjelett- og psykiske plager. I dette prosjektet skjer et helsefremmende arbeid på arbeidsplassen og det gis rask tilgang til tverrfaglig utredning. Målet er å hindre at personer faller ut av arbeidslivet.  

Dette er bra, og dette må vi få til mer av.  

Å jobbe med inkludering skal lønne seg – både for enkeltindividet, bedrifter og for samfunnet

OPPSUMMERT, FIRE VIKTIGE suksesskriterier for å få flere over i arbeidslivet er:  

  1. Bedrifter med reelt arbeidskraftbehov
  2. Lavere risiko ved ansettelse
  3. Én fast kontaktperson som reduserer byråkratiet
  4. Koordinerte offentlige tjenester

I tillegg er det selvfølgelig avgjørende å jobbe med kompetanse – og det gjelder for alle aldersgrupper. Vi vet at rett kompetanse er en nøkkelfaktor både for å få enkeltpersoner inn i arbeid og for å sikre at de ikke faller ut. 

Å JOBBE MED inkludering skal lønne seg – både for enkeltindividet, bedrifter og for samfunnet. Da må vi jobbe tettere sammen. 

Og så har jeg lyst til å avslutte med å si: Bedrifter som har jobbet godt med inkludering, sier at de får lojale medarbeidere som er topp motiverte. Jobbes det riktig med inkludering, er det mulig å få det til! 

Regjeringen har fått en suksessoppskrift da NHO tok initiativet til samarbeidsprosjektet «Vi inkluderer», basert på våre gode erfaringer fra Ringer i Vannet-prosjektet.  

Vi i NHO opplever at NAV gir full tilslutning til betydningen og viktigheten av prosjektet. NAV gjør en viktig jobb og dette prosjektet må vi sammen legge fullt trøkk på. For vi har ingen tid å miste. Jeg har full tillit til at vi klarer det.  

Nina Melsom er direktør for område arbeidsliv i NHO. Dette er et innlegg hun holdt på toppmøtet om regjeringens inkluderingsdugnad, som ble arrangert mandag denne uka.

Les også: Topptungt toppmøte om inkludering

Annonse
Annonse
Annonse