Annonse
ORDINÆR JOBB: I selskapet Medarbeiderne får mennesker med rusbakgrunn ordinær jobb fra første dag uten at de først må være i arbeidstrening. Foto: Medarbeiderne
Synspunkt
Synspunkt

Arbeidsmarkedstiltak må føre til jobb

Katinka Greve Leiner er direktør i Ferd sosiale entreprenører, og Chris Klemmetvold er gründer av Medarbeiderne og Utrette.no

KONSERNSJEF I FRISK Utvikling Hilde Britt Mellbye sier på Velferd.no at Sosentkonferansen som ble arrangert av Ferd 26. Oktober, fremstiller arbeidsmarkedstiltak skjevt. Hun sier at det dessverre ofte er slik at de negative erfaringene kommer frem og synes det er synd at vi sier at tiltak ikke virker.

Det er synd om denne tolkningen av vårt budskap blir stående, så vi ønsker å presisere hva som ble presentert.

FERD ARRANGERTE KONFERANSEN for å vise frem eksempler på hva som fungerer for å få mennesker i jobb etter en tid utenfor – og hvordan flere kan bidra til at de offentlige tiltakene og Nav kan brukes riktig, for å skape bedre resultater. Fire av fem eksempler som kom frem i konferansen, handlet om mennesker som har funnet veien til arbeid gjennom Nav-tiltak.

Det fordrer at de som er i arbeidspraksis blir behandlet likt som øvrige nyansatte.

Først ut var tre eksempler fra Ferd-selskapene Fürst og Simployer som begge har rekruttert dyktige medarbeidere gjennom arbeidspraksis og ved å samarbeide med arbeidsmarkedstiltak. Begge selskapene peker på viktigheten av at de ikke ser på arbeidspraksis som en sideaktivitet, men som en del av sin strategi for rekruttering. Det fordrer at de som er i arbeidspraksis blir behandlet likt som øvrige nyansatte, får opplæring og investeres i.

Det ble påpekt at folk ikke kan få en «gul Nav-vest» og bli satt til å gjøre oppgaver som ikke egentlig er viktige for virksomheten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BARRIERE: «Vi synes ikke at vi som samfunn kan akseptere ett eneste tilfelle av at arbeidstrening oppleves som en barriere mot lønnet arbeid», skriver Katinka Greve Leiner og Chris Klemmetvold i dette innlegget. (Foto: Ferd og Fartein Rudjord)

VIDERE I KONFERANSEN ble Møller Medvind presentert. De har 50 unge mennesker som opplever medvind nå, og 30 av disse har fått fast jobb i 100 prosent stilling. Nøkkelen til suksessen var i følge daglig leder Bjørn Erik Tangen et godt samarbeid med Nav. Dette er et godt eksempel på at arbeidstrening i en reell virksomhet kan fungere kjempebra.

Konferansens kanskje mest systemkritiske innslag var innslaget om Medarbeiderne, hvor mennesker med rusbakgrunn får ordinær jobb fra første dag uten at de først må være i arbeidstrening. Innlegget peker på den høyst reelle utfordringen [1][2] med at mange motiverte jobbsøkere må være i trening når de egentlig er klare for arbeid.

Les også: Velferdsstaten trenger arbeidsmarkedstiltak

KONFERANSEN HEVDET MED andre ord ikke at «ingen arbeidsmarkedstiltak fungerer», men viste flere eksempler på at tiltaksplasser kan brukes til å holde mennesker på oppbevaring dersom arbeidssituasjonen ikke følges opp på en god måte.

En artikkel i Norsk sosiologisk tidsskrift viser at arbeidsmarkedsbedriften etter endt arbeidstrening ofte sier «Du vil ha behov for ytterligere arbeidstrening»[3]. Erfaringen hos vår sosiale entreprenør Medarbeiderne er motsatt: mange av de som har vært i arbeidstrening år etter år er egentlig klare for ordinært arbeid, noe de ikke blir tilbudt.

Det er viktig å ikke senke lista og forvente lite av de som rekrutteres fra utenforskap.

VI ER GLADE for at Frisk Utvikling er blant de som ser ut til å levere gode resultater med å få folk i arbeid. Kanskje kan Mellbye supplere oss i å peke på hva som bidrar til at tiltak fungerer. I konferansen kom følgende læringspunkter frem.

  • Arbeidsinkludering og rekruttering kan ikke bli sett på som atskilte aktiviteter, men må sees i sammenheng hvis man skal lykkes
  • De som har en klar bestilling til Nav eller tiltaksarrangører på hva de ønsker seg har større sannsynlighet for å rekruttere kandidater som lykkes og passer til stillingene
  • Det er viktig å ikke senke lista og forvente lite av de som rekrutteres fra utenforskap. Vær tydelig på at man stiller krav, og inkluder de på tiltak eller i praksis slik dere inkluderer andre nyansatte
  • Det finnes former for samarbeid med Nav som er svært konstruktive og gir høy suksessrate (eks: Møller Medvind). Kunnskapen og evnen varierer, så gå i dialog.
  • Arbeidsinkludering kan av og til innebære at virksomheten tar en risiko, men det finnes virkemidler for å redusere denne risikoen – en av disse er tett oppfølging, god forventningsavklaring og tydelig ledelse

Målgruppa for konferansen var ledere og HR-ledere i ordinære virksomheter, og de fleste av innsiktene vi formidlet handler om hva de ordinære virksomhetene kan gjøre for å bidra til at arbeidsinkludering ikke blir arbeidsekskludering.

VI SYNES IKKE at vi som samfunn kan akseptere ett eneste tilfelle av at arbeidstrening oppleves som en barriere mot lønnet arbeid. Målet må være at motiverte jobbsøkere som er i stand til å jobbe, kommer raskest mulig inn i ordinære virksomheter og at de er kortest mulig tid i tiltak før de får ordinær jobb. Nav beveger seg, etter det vi ser, i sikkert retning av å tenke nettopp slik[4].

Dersom vi ikke sammen blir flinkere på å få flere i arbeid, vil jobben bli tyngre og tyngre i årene fremover.

I panelsamtalen på konferansen pekte Vibeke Reiling fra Fürst på at de opplever direkte samarbeid med Nav som mer fruktbart enn samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter.

Mange arbeidsgivere opplever at tiltaksarrangører og NAV-kontorer ringer om hverandre og underbyr hverandre på hvor uforpliktende det kan være å ha folk i arbeidstrening samtidig som de overbyr hverandre med lønnstilskudd og mentormidler. De er for lite opptatt av å presentere kandidatens ressurser og hvorvidt det finnes et behov hos bedriften.

DETTE ER ET godt eksempel på et område hvor det offentlige kunne vurdere å belønne arbeidsmarkedsbedriftene for faktisk å få folk inn i ordinært arbeid, fremfor annen type aktivitet. Mellbye skriver at arbeidsmarkedstiltakene har spart samfunnet for 8 milliarder kroner siden 2015, og spørsmålet er om det er et godt nok resultat i en bransje hvor staten hvert år bruker 8,6 milliarder på arbeidsmarkedstiltak[5].

Dette berører mange mennesker og store tall i samfunnet vårt. Dersom vi ikke sammen blir flinkere på å få flere i arbeid, vil jobben bli tyngre og tyngre i årene fremover. Vi er veldig glade for å få til en diskusjon om hvordan vi får flere i jobb!

Les også: Chris Klemmetvold: Har hjulpet tidligere rusavhengige med å kutte Nav-strengen

 

 

Annonse
Annonse
Annonse