Annonse
KONTORFLUKT: Vil koronakrisen føre til en flukt fra de åpne kontorlandskapene? Foto: Halfpoint/iStock
Leder
Leder

De åpne landskapenes forbannelse

«JAG TRIVS BEST i öppna landskap», ble en stor hit for artisten Ulf Lundell på begynnelsen av 1980-tallet. Så populær var låta at noen ville gjøre den til offisiell svensk nasjonalsang.

Lundell sang om livet ute i naturen, men noen har tatt budskapet inn på arbeidsplassen og ivret for at arbeidstakere har det best i åpne kontorlandskap. Argumenter har vært at åpne landskap fremmer kreativitet og samarbeid. At det samtidig er billigere enn tradisjonelle cellekontor er heller ikke så dumt.

Nå truer imidlertid koronapandemien med å bringe denne typen åpne landskap i vanry.

Protestene har imidlertid i stor grad falt på steingrunn.

ÅPNE KONTORLANDSKAP HAR vært omstridt også før pandemien, og det har ikke manglet på kritiske røster. Arbeidstakere som opplever at de jobber mest effektiv og trives best når de har hatt sitt eget cellekontor, eller i hvert fall en arbeidsplass der de ikke omgitt av en horde av kolleger, har protestert mot å bli plassert i åpne landskap.

Protestene har imidlertid i stor grad falt på steingrunn. Åpne landskap, gjerne med «clean desk» og «free seating», der ingen har noen fast arbeidsplass, har bredt om seg.

EN VIKTIG FORKLARING er åpenbart at ledere for private og offentlige virksomheter har regnet ut at åpne landskap lønner seg. Da trenger man mindre plass, og med «free seating» trenger man ikke å ha rom til alle ansatte, fordi noen til enhver til vil være andre steder, eller være syke.

Åpne kontorlandskap kan ha dramatiske negative effekter på helsa til dem som jobber der.

Tilhengere av åpne kontorløsninger har språket på sin side. «Åpne kontorlandskap» gir assosiasjoner til romslighet og frihet, men motsatsen – «cellekontor» – bringer tankene til fengsel og innesperring.

Men språket kan forføre og bedra. Forskning viser at åpne kontorlandskap kan ha dramatiske negative effekter på helsa til dem som jobber der.

ANSATTE SOM SITTER i åpent kontorlandskap, har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføre sammenliknet med dem som har sitt eget kontor, viser en ny studie som Velferd.no omtalte i forrige uke.

Morten Birkeland Nielsen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) er en av forskerne bak studien, og han mener funnene er oppsiktsvekkende.

– Vi tror det kan ha sammenheng med at det er mer støy og mer forstyrrelser i åpne kontorlandskap. Det gjør at det er vanskeligere å konsentrere seg, og kan påvirke arbeidsprosessen i negativ retning over tid, sa Nielsen til Velferd.no.

Les også: Doblet risiko for å bli ufør i åpne kontorlandskap

STAMI HAR TIDLIGERE vist hvordan åpne kontorlandskap fører til mer sykefravær hos ansatte.Det samme er påvist i studier i andre land.

Ifølge en undersøkelse fra Sverige fra januar i år oppgir personer som sitter i kontorlandskap i større grad at de blir smittet av kollegers sykdom enn de som har eget kontor.

Det er jo ingen hemmelighet at økonomiske grunner ligger bak.

39 prosent i kontorlandskap svarer ja på spørsmål om de smittes av kolleger, mot 29 prosent av dem som har eget kontor, skriver den svenske forretningsmannen Peter Johansson i en omtale av undersøkelsen i fagpublikasjonen Dagens Samhälle.

TIL TROSS FOR at det finnes kunnskap om at åpne kontorløsninger er sykdomsfremmende, har planleggere og utbyggere ufortrødent gått videre med satsing på åpne landskap. Man har med andre ord med åpne øyne satset på helseskadelige kontorløsninger.

– Det er jo ingen hemmelighet at økonomiske grunner ligger bak. Man har definitivt ikke regnet inn smitteaspektet i kalkylen og risikoen for sykefravær, sier Björne Olsson i det svenske Arbetsmiljöverket til arbeidslivsnettstedet Duochjobbet.se.

KORONAPANDEMIEN KAN IMIDLERTID gi alvorlig skudd for baugen for dem som ivrer for åpne kontorlandskap. Mens man tidligere tilsynelatende har ignorert studier som viser at åpne landskap fører til økt sykdomssmitte mellom arbeidskolleger, er det ikke like lett å ignorere denne kunnskapen når det handler om en global pandemi. En pandemi som har ført til økonomisk unntakstilstand og til at kontorarbeidere er jaget ut av kontorene og beordret til å jobbe hjemmefra.

All ære til samarbeid og kreativitet, men om det gjør oss syke, er spørsmålet hvor stor gevinsten blir til syvende og sist.

Når koronapandemien etter hvert kommer under kontroll, og folk vender tilbake til både cellekontorer og de åpne kontorlandskapene, er det ikke lenger mulig å se bort fra den kunnskapen Stami og andre forskningsmiljøer har frambrakt.

– Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om alle kontorløsningene som har vokst frem de senere årene i stor nok grad har tatt opp i seg alle forhold ved disse løsningene utover de opplagte reduserte husleie- og driftskostnadene, sier Stami-direktør Pål Molander.

ETTER KORONAEN VIL det være vanskelig å unngå spørsmålet som forretningsmannen Peter Johansson stiller i Dagens Samhälle:

«All ære til samarbeid og kreativitet, men om det gjør oss syke, er spørsmålet hvor stor gevinsten blir til syvende og sist.»

Kanskje svaret er at åpne landskap er best når man, som Ulf Lundell, er ute i naturen. På kontoret er det kanskje bedre å holde seg på cella.

 

Annonse
Annonse
Annonse