Annonse
VIL AVVIKLE TILSKUDD: Mange kommuner har fått avslag på støtte til å etablere Rask psykisk helsehjelp fordi potten til etableringsstøtte har vært for liten. Nå vil helse- og omsorgsminister Bent Høie avvikle hele tilskuddsordningen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Leder
Leder

Hvorfor kutte i støtte til psykisk helsehjelp som virker?

NORSKE POLITIKERE OG norsk forvaltning har en lei uvane. De starter det ene tiltaket etter det andre for å løse viktige samfunnsproblemer. Men når nyskapende tiltak viser seg å virke, er tålmodigheten ofte slutt. Da kutter man i den økonomiske støtten, omorganiserer, endrer rammebetingelsene eller finner på noe annet som setter tiltakene i fare.

Denne gangen er det Rask psykisk helsehjelp det gjelder. Dette kommunale lavterskeltilbudet ble etablert i 2012 og finnes i dag i 62 kommuner og bydeler i ulike deler av landet. Men nå frykter de som jobber med Rask psykisk helsehjelp nedbygging og i verste fall avvikling av tilbudet noen steder.

TILBUDET HAR GITT oppsiktsvekkende gode resultater for mennesker som sliter med angst og depresjon. En fersk studie, som er omtalt på Velferd.no, viser at dobbelt så mange ble friske gjennom Rask psykisk helsehjelp som ved annen oppfølging i kommunene.

Det burde få helse- og omsorgsminister Bent Høie og resten av regjeringen til å juble og si: Nå må vi åpne pengesekken slik at flere kommuner kan gi innbyggerne et slikt tilbud.

Hvorfor denne støtten skal avvikles, er det ikke så lett å få tak i. 

I stedet går Høie motsatt vei. Han har gitt Helsedirektoratet beskjed om å finne ut hvordan han kan avvikle etableringsstøtten som har hjulpet kommuner med å få på plass tilbudet.

Hvorfor denne støtten skal avvikles, er det ikke så lett å få tak i.

Les også: Bekymring for svekket tilbud om psykisk helsehjelp i kommunene

TILSKUDDSORDNINGEN HAR FUNGERT godt, ifølge rådgiver Trond Asmussen ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA. Problemet er at potten har vært for liten.

– Det er mangel på midler som har gjort at det ikke er flere kommuner som har startet opp. Det kunne vært Rask psykisk helsehjelp i dobbelt så mange kommuner hvis tilskuddspotten hadde vært større, sier han til Velferd.no.

Fortsatt er det om lag 300 norske kommuner der tilbudet ikke finnes.

Begrensede midler gjorde at bare fire nye kommuner og et interkommunalt samarbeid fikk etableringsstøtte for å starte opp Rask psykisk helsehjelp i fjor. Med det tempoet vil det ta flere tiår før dette kan bli et landsdekkende tilbud.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har i et innlegg i Aftenposten forsikret om at han ønsker at flere kommuner skal tilby Rask psykisk helsehjelp. Det samme sier hans statssekretær Inger Klippen i en e-post til Velferd.no.

Den mest nærliggende tanken ville være å øke potten, slik at man kan få fart på etableringen av tilbudet i nye kommuner

HØIES OG KLIPPENS argumentasjon lider imidlertid av en logisk brist.

«I fjor var det 33 kommuner som tross gode søknader fikk avslag på grunn av et begrenset budsjett», skriver statssekretær Klippen. 

«Tilbudet er ettertraktet og viser gode resultater, men utbredelsen av lavterskeltilbudet går for sakte», konstaterer hun.

Det skorter altså ikke på vilje i kommunene, det er mangel på midler det har strandet på.

DEN MEST NÆRLIGGENDE tanken ville være å øke potten, slik at man kan få fart på etableringen av tilbudet i nye kommuner, ikke å avvikle tilskuddsordningen.

Høie og Klippen varsler at penger i stedet kan bli brukt på opplæring og veiledning i kommunene. De kommer imidlertid ikke med løfter om økt satsing, så resultatet kan bli at midlene blir smurt tynnere ut over. 

De som jobber med Rask psykisk helsehjelp, advarer mot en slik endring og frykter for konsekvensene for det tilbudet som finnes i dag. Og de har liten tro på at en slik omlegging vil føre til nyetableringer og et styrket tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer. Du frykter tvert imot at tilbudet kan bli alvorlig svekket.

DET SOM NÅ ser ut til å skje med Rask psykisk helsehjelp, er ikke unikt. Det har en klar parallell i Senter for jobbmestring, som Velferd.no har skrevet om tidligere. Også det er en nyskapende satsing rettet mot personer med psykiske helseproblemer, og også det kan vise til svært gode resultater, dokumentert gjennom solid forskning.

De gode resultatene i noen forsøksfylker gjorde at det ble tatt til orde for å etablere Senter for jobbmestring i alle landets fylker. Men også her har viljen og pengene manglet. Utvidelse av tilbudet har uteblitt, og de eksisterende sentrene har opplevd usikkerhet om framtiden.

Det burde passe som hånd i hanske med politikken til en regjering som vil ha flere i arbeid og færre på trygd.

RASK PSYKISK HELSEHJELP og Senter for jobbmestring retter seg mot personer med milde til moderate former for angst og depresjonslidelser. Slike lidelser er en av de viktigste årsakene til sykefravær, langtids trygdeytelser og tapte arbeidsår i Norge.

Begge tilbudene bidrar til å hindre at mennesker med psykiske helseproblemer faller ut av arbeidslivet. Det burde passe som hånd i hanske med politikken til en regjering som vil ha flere i arbeid og færre på trygd og som for to år siden lanserte en inkluderingsdugnad med brask og bram.

DET FINNES IKKE noen gode alternativer til målgruppen for disse tilbudene. Men det finnes et dårlig alternativ: Det er å vente med å hjelpe folk til de har blitt så dårlige at de kvalifiserer til hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Dette er et dårlig alternativ fordi det gjør at mennesker som sliter psykisk, ikke får den hjelpen de trenger, fordi det kan føre til økt press på spesialisthelsetjenesten og fordi det kan resultere i at flere faller ut av arbeidslivet.

DEN VANSKELIGE TIDEN Norge er inne i nå, vil neppe føre til at det blir mindre behov for gode tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer. Så innimellom koronaslagene burde statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie ta seg tid til et raskt møte om framtiden for de gode lavterskeltilbudbudene som finnes på dette området.

Det møtet bør resultere i en beslutning om å øke satsingen på tilbud som Rask psykisk helsehjelp og Senter for jobbmestring. Det vil være en god investering - både menneskelig og samfunnsøkonomisk.

Velferdkonferansen 2020: Psyken og jobben

Er du interessert i spørsmål knyttet til psykisk helse og arbeid? Da bør du komme på Velferdkonferansen 2020, som Velferd. no og Dagens Perspektiv arrangerer 12.-13. november i år.

«Psyken og jobben» er tema for konferansen, som vil ta opp følgende spørsmål:

  • Hva vet vi om sammenhengen mellom arbeid og psykiske helse?
  • Hva kan gjøres for å hindre at personer med psykiske helseproblemer faller ut av arbeidslivet?
  • Hvordan kan ulike aktører bidra: Hva kan gjøres av arbeidsgivere, arbeidstakere, Nav, helsevesenet, arbeidsinkluderingsbedrifter, organisasjoner og andre?
  • Hvordan kan de ulike aktørene samarbeide bedre for å skape et mer inkluderende arbeidsliv med plass til personer som sliter psykisk?

For mer informasjon og påmelding: www.velferdkonferansen.no

 

Annonse
Annonse
Annonse