Annonse
TILTAK PÅ ARBEIDSPLASSEN: Helsetjenester til arbeidstakere med helseproblemer som blir tilbudt på arbeidsplassen eller nært knyttet til arbeidsplassen, er et av tiltakene som kan bidra til redusert sykefravær. Foto: Tzido/iStock
Synspunkt
Synspunkt

Integrering av tjenester til sykmeldte er viktig

Lisebet Skeie Skarpaas er dekan og Gro Jamtvedt er førsteamanuensis ved OsloMet

Norge er blant de landene i verden som har høyest sykefravær. Fraværet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene, og årsakene til dette er det flere ulike svar på.

At Norge i internasjonal sammenheng har en svært sjenerøs sykelønnsordning gjør dette til en politisk sensitiv sak, og det er stor vilje til å sette i verk en rekke tiltak og program.

Hensikten er at flere skal komme raskt tilbake til jobb etter fravær, ettersom langtidsfravær øker sannsynligheten for utstøting fra arbeidslivet. En stor andel av de som står utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder har muskel- og skjelettlidelser eller psykiske helseplager. 

KAI-KRONIKK

Denne kronikken har tidligere vært publisert på nettsidene til Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet.

Integrerte tjenester

I Norge legger vi generelt stor vekt på integrering av tjenester (samhandlingsreform og individuell plan), men ved tilbakeføring fra sykefravær er det ingen som formelt har ansvaret for å integrere.

Mange tilbud til sykmeldte innebærer likevel at det er en person som koordinerer innenfor det aktuelle tilbudet, men ofte ikke på tvers. For eksempel skjer integreringen i et Raskere tilbake-tilbud i hovedsak innenfor spesialisthelsetjenesten.

Det er i tillegg få som drar ut på arbeidsplassen og kartlegger og vurderer arbeidstakeren i sitt arbeidsmiljø som en del av tiltaket. Dette er uheldig fordi tilrettelegging på arbeidsplassen er viktig ved tilbakeføring av sykmeldte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

INTEGRERTE TJENESTER VIRKER BEDRE: Selv om en sykmeldt får mange tilbud i for eksempel helsetjenesten eller Nav alene, og kun der – har det så langt vi vet i dag liten virkning på målet om tilbakeføring, skriver Gro Jamtvedt og Lisebet Skeie Skarpaas. (Foto: Sonja Balci og Pål Arne Kvalnes)

Kriterier for effektiv tilbakeføring 

En kunnskapsoppsummering fra Institute for Work & Health i Canada vurderte effekten av arbeidsplassbaserte tilbakeføringsprogrammer for sykmeldte. De delte tilbudene inn i fire ulike typer; helsefokuserte, koordineringsfokuserte, fokusert rundt arbeidsplasstilrettelegging og tilbud som integrerte elementer på tvers av disse typene.

De konkluderte med at tilbakeføringsprogrammer var effektive for å redusere fraværet for personer med muskel- og skjelettlidelser og psykiske helseplager når de inneholdt minst to av tre av de følgende elementene:

  • helsetjenester til arbeidstakere med helseproblemer som blir tilbudt på arbeidsplassen eller nært knyttet til arbeidsplassen (for eksempel fysioterapi, ergoterapi, psykologisk behandling, medisinske vurderinger og opptreningsøvelser);
  • tilbakeføringskoordinering (for eksempel case management, planlegging av tilbakeføring, forbedre kommunikasjon med helsepersonell);
  • arbeidsplasstilrettelegging (for eksempel ergonomiske eller andre arbeidsplassjusteringer, opplæring av leder eller andre ansatte).

Et gap

I lys av denne kunnskapsoppsummeringen er det i Norge et gap mellom den forskningsbaserte kunnskapen og de tiltakene som brukes nasjonalt.

Det nærmeste vi kommer er ordningen med «jobbspesialister». Disse er ansatt i Nav, eller hos Navs samarbeidspartnere i helsetjenesten, og tilbyr for personer som har et omfattende og sammensatt behov tett individuell oppfølging for å kunne få og deretter beholde en jobb. Med andre ord er «jobbspesialister» oftest rettet mot grupper som ikke har et arbeidsforhold, og er dermed ikke rettet mot sykmeldte. 

HelseIArbeid er en satsing på forebyggende og helsefremmende tiltak knyttet til muskel-, skjelett- og psykiske plager og har to hovedelementer. Det blir her interessant å følge tjenestesamhandlingen mellom helsetjenesten og Nav videre.

Det første elementet er Bedriftstiltaket som består av helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen, etterfulgt av en IA-prosess med fokus på egen arbeidshverdag. Det andre er Individtiltaket som tilbyr rask tverrfaglig utredning og arbeidsfokusert avklaring på poliklinikk etter henvisning fra fastlege.

Vi trenger også mer kunnskap om når det skal settes i verk tiltak, og hvordan de mest hensiktsmessig bør koordineres.

Kunnskapsoppsummeringen fra Canada indikerer at gruppering eller integrering av tilbud på tvers av typene med flere elementer økte tilbakeføring sammenlignet med enkeltstående tilbud. Selv om noen av tilbudene som ble gitt som avgrensede tjenester synes å virke, var det også slik at gruppering av tilbud innen ett område, eksempelvis innen helse, viste begrenset eller ingen effekt.

Oversatt til norske forhold betyr det at selv om en sykmeldt får mange tilbud i for eksempel helsetjenesten eller Nav alene, og kun der – har det så langt vi vet i dag liten virkning på målet om tilbakeføring. Kunnskapsoppsummeringen konkluderer med at integrerte tjenester virker bedre.

Tilpasse norsk kontekst

I Norge trenger vi å utvikle og evaluere flere integrerte programmer. Å lage pakker av tilbud på tvers av de ulike tjenesteområdene vil være viktig. Individuell tilpasning av pakker med tiltak til den enkelte sykmeldte og arbeidsplass vil sannsynligvis være en viktig faktor for å lykkes. Utfordringen blir å samkjøre ressursene bedre slik at kompetanse og tjenester på tvers kommer sykmeldte til gode. 

Som forskere med bakgrunn fra helsetjenestefeltet er vi særlig opptatt av at intervensjoner eller tiltak som gis for å øke arbeidsinkluderingen er effektive. Vi trenger også mer kunnskap om når det skal settes i verk tiltak, og hvordan de mest hensiktsmessig bør koordineres.

Internasjonale studier indikerer altså at å integrere intervensjoner for sykmeldte kan ha god effekt på tilbakeføring, men kunnskapsoversiktene har få nordiske studier inkludert. Dette er viktig fordi tiltakene ofte er kontekstavhengige og ikke lett lar seg iverksette direkte i nye settinger. Det er derfor behov for å bruke det vi vet fra internasjonale studier til å utvikle og evaluere intervensjoner som er tilpasset en norsk kontekst.

Hva bør gjøres? 

I Norge trenger vi å utvikle gode tiltak basert på forskning og kunnskap om utfordringer med komplekse tiltak. Tiltakene må evalueres i robuste forskningsdesign. Videre trenger vi å jobbe med hvordan vi skal iverksette gode tiltak i praksis og det bør forskes på hva som fremmer og hemmer iverksettelse. Det kan særlig være relevant å bygge videre på:

  • Samtidige integrerte tiltak mellom helsetjenester, inklusiv koordinering og plassert på arbeidsplass
  • Å utvikle retningslinjer for arbeidsplass, helsetilbud og tilbakeføringskoordinatorer 
  • Å tilby kompetanseheving om arbeidsinkludering på de ulike arenaene som bør bidra
  • Å lære på tvers av modeller utviklet i ulike tradisjoner – har arbeidsrettet rehabilitering for sykmeldte noe å lære av IPS-modellen?

Videre lesing

Cullen KL, Irvin E, Collie A, Clay F, Gensby U, Jennings PA, Hogg-Johnson S, Kristman V, Laberge M, McKenzie D et al: Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation 2018, 28(1):1-15 (iwh.on.ca).

Skarpaas, Lisebet Skeie; Aas, Randi Wågø; Ramvi, Ellen (2019). Return to work coordination: Concept, consequences, and challenges. ISBN: 9788283641783.

Eksempler på intervensjonsforskning i helse-Nav

Now what (nowwhat.no)

MI-NAV (muskhealth.com)

Annonse
Annonse
Annonse