Annonse
AVLASTER VELFERDSSTATEN: Uføre som gjør ulønnet omsorgsarbeid avlaster det offentlige helse- og omsorgstjenestene og sparer dermed velferdsstaten for store utgifter. Foto: VukasS/iStock
Leder
Leder

Landets uføre fortjener en hyllest

ÉN AV FIRE uføre gjør regelmessig en form for ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede. De ligger dermed helt på topp når det gjelder å bruke av sin tid til å yte omsorg for andre.

Uføres omsorgsarbeid kommer fram i Levekårsundersøkelsen om helse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Velferd.no omtalte tidligere denne uka.

Folk som er i full jobb, yter vesentlig mindre ubetalt omsorg enn uføre, viser undersøkelsen. Blant heltidsarbeidende er det bare én av seks som jevnlig gjør en form for ulønnet omsorgsarbeid.

Mediedekningen er langt større når politikere og andre mektige aktører uttrykker bekymring for belastningen de trygdete representerer for velferdsstaten.

MENNESKER SOM SELV har helseproblemer og derfor har havnet utenfor arbeidslivet, gjør altså en større ubetalt omsorgsinnsats enn friske folk i full jobb.

Nyheten om den store innsatsen uføre gjør for andre med behov for omsorg, hadde fortjent å få oppmerksomhet i mediene. I stedet har den stort sett vært forbigått i stillhet.

MEDIEDEKNINGEN ER LANGT større når politikere og andre mektige aktører uttrykker bekymring for belastningen de trygdete representerer for velferdsstaten.

Det var blant annet tilfelle da NHO nylig la fram sitt veikart for framtidens næringsliv. Der tok arbeidsgiverorganisasjonen til orde for en gjennomgang av velferdsordningene og for at trygdeutgiftene måtte reduseres.

NHO-direktør Ole Erik Almlid protesterte ikke da dette i mediene ble tolket som at NHO vil kutte i trygdeytelser.

Mediedekningen var også stor da Høyres programkomité denne uka la fram sitt utkast til nytt partiprogram. Også der tas det til orde for en gjennomgang av velferdsordningene for å sikre at det alltid skal lønne seg å jobbe.

DET UNDERLIGGENDE BUDSKAPET fra NHO og Høyres programkomité er at vi ikke har råd til å opprettholde dagens trygdeytelser. Mange uføre og andre som står utenfor arbeidslivet, vil utvilsomhet oppleve dette som en melding som at de utgjør en stor belastning for samfunnet.

Verken NHO eller Høyres programkomité viste noen interesse for de positive bidragene uføre gir til det norske velferdssamfunnet. Det er det heller ikke mange andre som gjør.

Når en høytlønnet heltidsarbeidende nordmann kjøper en ny Porsche, gir det et positivt utslag i det økonomiske samfunnsregnskapet. Derimot er det ingen som fanger opp den økonomiske verdien av at en ufør pleier sin syke ektefelle eller tar seg av sine gamle, skrøpelige foreldre.

Et skritt på veien til anerkjennelse kunne være å beregne hvor mye de uføres ubetalte omsorgsinnsats er verdt i kroner og øre.

RUNDT 800.000 NORDMENN er i en pårørendesituasjon der de yter omsorg og hjelp til eldre og syke, vier en undersøkelse fra Pårørendealliansen. Til sammen er det anslått at de yter 110.000 årsverk. Det innebærer at de avlaster de offentlige helse- og omsorgstjenestene og sparer stat og kommuner for store beløp.

Ifølge beregninger kan det være snakk om rundt 40 milliarder kroner i året.

Den nye Levekårsundersøkelsen for helse viser at uføre tar større andel av omsorgsoppgavene enn resten av befolkningen. Det er en innsats som ikke burde forbli usynlig.

ET SKRITT PÅ veien til anerkjennelse kunne være å beregne hvor mye de uføres ubetalte omsorgsinnsats er verdt i kroner og øre. Politikere som kjenner sin besøkelsestid, burde ta initiativ til forskning som kan svare på dette.

I et samfunn der mye regnes i penger, og der uføre i stor grad betraktes som en brysom utgiftspost, ville slike beregninger synliggjøre at uføre også representerer en inntektsside i samfunnsregnskapet.

HELT UAVHENGIG AV slike økonomiske beregninger fortjener landets uføre en hyllest for sitt bidrag til velferdssamfunnet gjennom den omfattende ubetalte omsorgen de gir andre som trenger hjelp i hverdagen.

Annonse
Annonse
Annonse