Annonse
TRYGDEEKSPORT: Polsk barnetrygd blir neppe et tema i Stortingets høring om Nav-skandalen. Men det er en forbindelse mellom skandalen, frykt for trygdeeksport og nyheten om at barnetrygden nå er høyere i Polen enn i Norge. Foto: Gwengoat/iSTock  
Leder
Leder

Nav-skandalen og frykten for trygdeeksport

I DAG OG i morgen skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité forsøke å komme til bunns i hva som har forårsaket trygdeskandalen og hvem som har ansvaret for skandalen. Dette er de store spørsmålene:

  • Hvordan har det vært mulig at Nav i en årrekke har praktisert et forbud mot trygdeeksport som er i strid med EUs trygderegler – uten at alarmklokkene har ringt?
  • Hvordan har det kunnet skje at mange uriktig har blitt anmeldt, dømt og fengslet for trygdesvindel, og at tusener har fått feilaktige krav om å betale tilbake penger de har fått fra Nav?

IFØLGE EN FORELØPIG oversikt har skandalen ført til at 48 personer er dømt til ubetinget fengsel. En av dem er en finsk statsborger som fikk sju måneders ubetinget fengsel for å ha fått utbetalt om lag én millioner kroner i arbeidsavklaringspenger under opphold i et annet EØS-land.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har innkalt statsminister Erna Solberg, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, hennes forgjengere i arbeidsministerstolen og andre nøkkelpersoner som må svare på spørsmål om hvilken rolle de har hatt i skandalen som har utspilt seg i det skjulte i en årrekke.

KOMITEEN VIL TROLIG bruke mye tid på å grave seg ned i detaljer om hvem som visste hva når, hva som er sagt i møter og redegjørelser og hvilke politiske signaler som er gitt og ikke gitt.

Det siste er ikke minst viktig, og her bør man rette spesiell oppmerksomhet mot de sterke politiske signalene regjeringen har sendt om å gi høyeste prioritet til kampen mot trygdeeksport.

Det gode grunner til å anta at nettopp den intense kampen mot trygdeeksport er en viktig faktor.

DET ER VERDT å merke seg at Frp-leder og finansminister Siv Jensen tirsdag denne uka, to dager for høringen i Stortinget om trygdeskandalen, kom med en klar melding i et intervju med NTB: – Vi vil ikke ha trygdeeksport.

Jensen svarte unnvikende på spørsmål om hvorvidt det voldsomme fokuset på trygdeeksport kan ha bidratt til at Nav har tolket EØS-regelverket feil.

– Det vil ikke jeg ha noen mening om i dag. Nå ettergås dette. Det er bra at det blir gjort på en ordentlig måte, sa hun til NTB.

Selv om Siv Jensen ikke vil ha noen mening om dette, er det gode grunner til å anta at nettopp den intense kampen mot trygdeeksport er en viktig faktor når årsakene til trygdeskandalen skal på bordet.

Politikere har uttrykt frykt for at Norge skal ende opp som Europas sosialkontor, og mye taler for at frykten for økt trygdeeksport har bidratt til å dreie oppmerksomheten vekk fra trygdemottakernes rettigheter.

Ironisk nok kan en nyhet denne uka tyde på at faren for økt trygdeeksport er mindre enn politikere har advart om.

DET ER PÅFALLENDE at regjeringen har reist rundt i Europa for å få gehør for innstramminger i reglene for eksport av trygdeytelser – uten å ha gjort hjemmeleksene når det gjelder hvordan regelverket faktisk er.

Det er også påfallende at regjeringen har gjort et omfattende utredningsarbeid om trygdeeksport, som blant annet har resultert i en stortingsmelding om eksport av norske velferdsytelser, uten å bringe klarhet i hvilke rettigheter norske borgere og borgere fra andre EØS-land har til å ta med seg norske trygdeytelser til andre land i Europa.

Her er det en åpenbar ubalanse som vanskelig kan forklares på en annen måte enn at den iherdige kampen mot trygdeeksport har gjort regjeringen blind på det ene øyet. De sterke politiske signalene om å prioritere kamp mot trygdeeksport har bidratt til at den samme blindheten har rammet Nav og offentlig forvaltning.

IRONISK NOK KAN en nyhet denne uka tyde på at faren for økt trygdeeksport er mindre enn politikere har advart om.

I begynnelsen av 2018 publiserte Velferd.no et intervju med stipendiat Cathrine Talleraas ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der hun argumenterte for at frykten for trygdeeksport er overdrevet. Nyheten i Aftenposten på mandag om at det er bråstopp i trygdeeksporten til Polen, kan tyde på at hun har rett.

I lys av den norske kampen mot trygdeeksport er det et paradoks at Polen nå ser ut til å en rausere barnetrygd enn Norge. 

Advarselen om en ukontrollert økning i trygdeeksporten har blant annet vært knyttet til utbetalinger av norsk barnetrygd. Frykten har vært at arbeidsinnvandrere i Norge får barnetrygd for barn som bor i hjemlandet, og at deres familier der kan leve det gode liv på denne trygden fordi hjemlandet har et lavere kostnadsnivå enn Norge.

POLAKKER ER DEN gruppen som stått for mest eksport av barnetrygd, men nå har polske myndigheter gjort et krafttak for barnefamiliene. En kraftig økning av barnetrygden i Polen betyr at den polske barnetrygden nå er høyere enn den norske, kan Aftenposten fortelle. Dermed bortfaller grunnlaget for å eksportere barnetrygd fra Norge.

I lys av den norske kampen mot trygdeeksport, blant annet eksport av barnetrygd til Polen, er det et paradoks at Polen nå ser ut til å ha en rausere barnetrygd enn Norge. 

INNVANDRINGEN TIL POLEN av norske barnefamilier representerer neppe noen trussel mot den polske velferdsstaten. Men dersom polske myndigheter en gang i framtiden skulle se behov for å iverksette tiltak mot eksport av polsk barnetrygd til Norge, får vi håpe at de har større vilje og evne til å etterleve EØS-reglene enn norske politikere og myndigheter har hatt.

Annonse
Annonse
Annonse