Annonse
Foto: Lise Åserud/NTB
Synspunkt

Trenger mer juss når NAV skal endres

Håvard Holm er president i Juristforbundet og Kristian V. T. Lindgren er leder av Juristforbundet i NAV

SYNSPUNKT. NAV har solid juridisk kompetanse i sin organisasjon. Juristforbundet mener feil eller manglende bruk av kompetansen har bidratt til EØS-skandalen, noe granskningsutvalget også påpeker. Bedre innplassering av juristene, satsning på juridisk kompetanse og oppdatering av kompetansen er det som nå trengs i NAV.

NAVs nye direktør Hans Christian Holte skriver i sitt innlegg i Dagens perspektiv av 12 oktober 2020 (og på Velferd.no samme dag - red. anm.) at han ser for seg spennende ambisjoner for å endre NAV. Vi mener at mer juss må være en del av denne løsningen. Juristforbundet i Arbeids- og velferdsetaten organiserer 700 av de 800 statlig ansatte juristene i NAV. Disse er opptatt av å kunne benytte sin juridiske kompetanse til beste for etaten. Vår erfaring er imidlertid at den juridiske kompetansen i NAV tas i bruk i altfor liten grad.

Bedre brukeroppfølging handler ikke utelukkende om enklere regelverk og klart språk. Skal vi lykkes med å gi mennesker muligheter mener vi NAV må rekruttere tilstrekkelig juridisk kompetanse på alle nivåer i NAV, ikke bare i direktoratet og NAV Klageinstans.

Etaten burde også se på hvordan man i dag kan benytte den juridiske kompetansen som etaten allerede besitter på en bedre måte. Videre må den juridiske kompetansen i etaten vedlikeholdes gjennom etter- og videreutdanning i takt med endringene i nasjonalt og internasjonalt lovverk. Mange av våre medlemmer opplever at de ikke benyttes til å løse juridiske arbeidsoppgaver. Dette gjelder særlig ved NAV-kontorene og i forvaltningsenhetene. De ansatte i NAV arbeider hovedsakelig etter generalistmodellen, selv om de er spesialisert på ulike typer ytelser. De måles på produktivitet og ikke på mestring av komplekse saksforhold. 

Granskningsrapporten om EØS-saken, NOU 2020:9 Blindsonen, påpeker at både kompetansedeling og faglig utvikling blir nedprioritert til fordel for prosjekter og andre strategiske oppgaver. Dette er også vår erfaring og stemmer godt med de tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer. Mangelen på prioritering av juridiske avklaringer fører til at ledere kan ta valg som skaper feil og merarbeid nedover i organisasjonen.

Skal man få til bedre samhandling med våre foresatte departementer om for eksempel målrettede regelverksforenklinger som gir gevinster for forvaltningen uten at brukerne mister rettigheter, må direktoratet tilføres betraktelig flere jurister. Av ca. 1 720 ansatte i direktoratet er kun 88 jurister. Ressursene gjenspeiler ikke ansvaret direktoratet har for regelverksarbeid, opplæring og oppfølging av nødvendige endringer i forvaltningspraksis.

Ressursmangel og ulike prioriteringer gjør at det tar for lang tid å få svar på henvendelser om regelverkstolkning. Dette er utfordrende for de underliggende enhetene, og konsekvensen blir at enhetene løser sakene etter beste evne. Vilkårlighet i saksbehandlingen og feil regelverksfortolkning kan dermed oppstå. Det er liten kultur hos ledelsen for forankring av juridiske problemstillinger. Beslutninger i direktoratet forankres ikke nødvendigvis i rettskilder og juridisk metode. Man argumenterer ofte ut fra systemet, ikke ut fra det som er riktige rettsregler og -praksis.

Mulighet til å kunne spørre en juridisk rådgiver om hjelp eller bistand i komplekse saker, er en effektiv måte å besvare spørsmål om hverdagsjussen. Dette mangler særlig på NAV-kontorene, der er det ofte kun er én jurist som skal kunne alt fra innkjøp til HR og forvaltningsrett. Mange NAV-kontorer har ingen jurist overhodet.

Tolkning av regelverk i NAV styres av rundskriv som skal sikre enhetlig saksbehandling. Rundskrivene utarbeides ikke nødvendigvis av ansatte med tilstrekkelig juridisk kompetanse.

NAV må bygge faglige arenaer for å sammenlikne praksis og avdekke feiltolkninger av regelverk eller ulik behandling raskere

Det er en reell fare for at rundskriv kan inneholde feil eller ikke er oppdatert. Dette kan medføre at saksbehandlere uten tilstrekkelig kompetanse leser dem som gjeldende rett. Våre medlemmer opplever at det er vanskelig å diskutere det de mener er feiltolkninger i rundskriv. Juridisk argumentasjon møtes ikke med juridisk argumentasjon, men i stedet med henvisning til ulike meninger og rimelighetsbetraktninger.

Vi mener at NAV må bygge faglige arenaer som hjelper med å sammenlikne praksis og avdekke feiltolkninger av regelverk eller ulik behandling raskere. Videre burde NAV utforme en formell kanal der ansatte kan melde fra om faglig uenighet og sikre at problemstillinger følges opp og avklares innen kort tid.

Risikoen for feil og misforståelser er stor, også når man skal digitalisere. Trygdereglene er svært komplekse og krever god juridisk forståelse av tilgrensende spørsmål slik som personvern og forvaltningsrettslige prinsipper om NAVs utrednings- og veiledningsplikt. Uten bruk av riktig juridisk kompetanse kan vedtak og delvis automatiserte løsninger lett gå på bekostning av brukernes rettigheter og rettssikkerhet. 

En del av organisasjonsutviklingen må derfor være at juriststillinger lyses ut med konkrete juridiske arbeidsoppgaver og konkurransedyktige vilkår for å tiltrekke seg godt kvalifiserte jurister. Dette er noe Juristforbundet i NAV har kjempet for lenge, uten å bli hørt. Vi håper at oppfølgingen av EØS-skandalen medfører at man her ser en endring. Juristforbundet stiller gjerne til NAV-direktørens disposisjon med erfaringer og innspill for å skape en ettertraktet offentlig arbeidsplass for jurister som bidrar til økt tillit til NAVs tjenester.

Annonse
Annonse
Annonse