Annonse
DISKRIMINERING: Ulobas årlige tilstandskartlegging blant funksjonshemmede med assistansebehov viser diskriminering og dokumenterer forskjellsbehandling av funksjonshemmede i kommune-Norge. Foto: Jubaphoto/iStock
Synspunkt

Oppsiktsvekkende nei til funksjonshemmedes menneskerettigheter

Vibeke Marøy Melstrøm er generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge

SYNSPUNKT. Som om ikke det er nok går Høyres Michael Tetzschner langt i å mene at «funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke er egentlige menneskerettigheter».

UTSAGNET KAN BARE skyldes at Tetzschner ikke mener at funksjonshemmede er blitt mennesker ennå. I Dagsnytt Atten torsdag 25. februar avviste han SVs forslag om å inkorporere våre menneskerettigheter i norsk lov, slik det er gjort for kvinner og barn.

Uloba – Independent Living Norge fikk Norstat til å spørre befolkningen i Norge i forbindelse med en nylig gjennomført undersøkelse. Den viser at befolkningen forventer at menneskerettigheter respekteres og følges av stat, fylker og kommuner.

Vi har spurt en ledende folkerettsjurist. Han har vist at konvensjonen for likestilling for funksjonshemmede er den eneste Norge har ratifisert som ikke er hensyntatt i utforming av lovverk.

Drøyt 400.000 funksjonshemmede i Norge har ventet lenge nok. 

SVARET FRA REGJERINGEN og embetsverk er at det ikke er nødvendig, fordi Norge oppfyller rettighetene til funksjonshemmede. Det er rett og slett ikke sant.

Vår årlige tilstandskartlegging blant funksjonshemmede med assistansebehov viser diskriminering og dokumenterer forskjellsbehandling av funksjonshemmede i kommune-Norge. Det er også en av grunnene til at regjeringen selv har nedsatt et utvalg for å endre assistanseordningen for funksjonshemmede.

Drøyt 400.000 funksjonshemmede i Norge har ventet lenge nok. Norge sluttet seg til FNs menneskerettigheter for funksjonshemmede i 2013, men uten å ta konsekvensen av dem ved å gjøre dem til en del av norsk lov. Derfor har funksjonshemmede levd med at menneskerettighetene for oss er redusert til rene festtaler fra politisk hold.

MENNESKERETTIGHETENE GJELDER FOR alle, men diskriminering gjelder for noen. Det er grunnen til at Norge på flere områder har tilsluttet seg FN-konvensjoner. Vi har signert konvensjoner for arbeidstakere, kvinner, barn og urfolk. På ulik måte er rettighetene forankret i konvensjoner tatt inn i det norske lovverket. Men hundretusenvis av funksjonshemmede som daglig opplever brudd på sine menneskerettigheter, settes fortsatt på vent.

Vi frykter at begrunnelsen i realiteten handler om at vi ikke oppfattes som andre.

Vi savner en begrunnelse for at nettopp våre muligheter til likestilte liv ikke skal garanteres gjennom lov. Begrunnelsen kan ikke være at konvensjoner ikke tas inn i norsk lov. For det gjøres for andre grupper som kan være utsatt for diskriminering.

Begrunnelsen kan heller ikke være at norske myndigheter allerede innfrir rettighetene vi har, og er gitt, gjennom FN-konvensjonen. For menneskerettighetene våre blir ikke innfridd.

VI FRYKTER AT begrunnelsen i realiteten handler om at vi ikke oppfattes som andre. For oss er likestilling ikke innen rekkevidde, isteden skal vi tas vare på.

Vel kan Norge skryte av å ha et godt velferdstilbud for funksjonshemmede. Men det hjelper lite når det handler om å stenge oss inne, og holde oss ute av utdanning og arbeidsliv.

Regjeringspartiene vil hindre at likestillingskonvensjonen for funksjonshemmede blir gjort til lov. 

Vi trenger å kunne møte byråkrater og politikere med lov i hånd. Skal en domstol legge mer vekt på funksjonshemmedes menneskerettigheter enn saksbehandlere i kommune-Norge, så må Stortinget sørge for at FN-konvensjonen gjøres til norsk lov. Det kan kun skje ved at Stortinget inkorporerer FN-konvensjonen i menneskerettighetsloven.

Nå kommer det ikke til å skje, med mindre Venstre bryter med sine regjeringspartnere. Regjeringspartiene vil hindre at likestillingskonvensjonen for funksjonshemmede blir gjort til lov. Det forklarer kanskje funn i vår Norstat-undersøkelse: Kun 44 prosent av befolkningen tror at Stortinget vil ta grep for å sikre funksjonshemmedes rettslige vern mot menneskerettighetsbrudd.

AT REGJERINGSPARTIENE IKKE vil lovfeste menneskerettighetene for funksjonshemmede er et paradoks. De samme partiene som er imot lovfesting av våre rettigheter, er de samme partiene som oppnevnte et utvalg jeg selv er med i. Utvalget skal sikre at assistansen vi har krav på skal innfri mål om likestilling – slik det er uttrykt i FN konvensjonens artikkel 19.

For oss er ikke dette en symbolsak. Det handler om livene våre, de muligheter vi har for å få assistansen vi trenger for å ta utdanning, være i arbeid, delta på musikkøvelser og drive idrett.

Høyre, KrF og Venstre har fortsatt muligheten til å få til endringer – som vil gi et stort antall nordmenn muligheter til å leve likeverdige liv.

ETTERSOM FNS MENNESKERETTIGHETER ikke er nevnt i Granavolden-erklæringen står partiene i prinsippet fritt. De kan selv velge å initiere lovarbeid, og svare på utfordringen de er gitt fra opposisjonen på Stortinget.

Gjør de det, vil de ha full støtte fra alle oss funksjonshemmede. Gjør de det ikke, vil det være noe vi alle vil ta med oss inn mot stortingsvalget.

Annonse
Annonse
Annonse